På hvilken måte hjelper samtaleterapi deg?

[AnonymBruker]

På hvilken måte hjelper samtaleterapi deg? For min del hjelper å diskutere det med en annen og å gi meg større perspektiv på ting.

Anonymkode: 169d6...666

[Duken]

Få orden og sortere tankene. Finne verdiene mine. Lære meg å akseptere. Lære å være tilstede i nuet. 

[Gjest]

Jeg har en godt behandlet bipolar 2 lidelse og avsluttet med avtalespesialist for noen år siden da medisiner var fungerende og jeg fungerende. Henvist til å kontakte fastlege om det er noe. Jeg var litt for kjapp med å si at alt er heeeelt supert, medisinene tar alt av opp og nedturer, jeg har ingen traumer som behøver å snakkes gjennom mm. Så kasta meg selv litt ut fra avtalespesialistens liste og angra etterpå. Litt typisk meg, skal klare alt selv og ikke være til bry eller fremkomme sutrete for lite. Så skulle det vise seg at det i en annen sammenheng dukket opp en psykiater som har et stort hjerte for bipolare og mener bestemt at alle bør ha spesialistoppfølging. Dermed får jeg komme ved behov, enten det er en gang i måneden en fase, et år i mellom eller en gang i halvåret. Døra er åpen. Kjenner meg virkelig heldig. Behovet for samtaleterapi er egentlig ikke til stede men det å IKKE ha en avtale eller noen å kunne kontakte utover fastlege opplever jeg som klaustrofobisk og vanskelig. Vi snakker om løst og fast. Først gjennomgang av medikasjon og om det fungerer og deretter om det som rører seg i livet. Relasjonen er såpass trygg etter hvert at psykiateren tillater seg å sette meg på plass ved behov og det er lite stivt og samtalene følger ingen mal. Dette setter jeg stor pris på. Jeg aner ikke hva jeg gjør når hn går av med pensjon om et par år. Tenker at «ressurssterke» bipolare faller mellom noen stoler. En sak mellom fastlege eller akuttpsykiatri, liksom. Ikke noe i mellom. Har ikke behov for å gå til DPS og snakke med en psykolog da medikasjon er såpass relevant og fagkompetansen til en psykiater trygger meg. Samt at alt som bør være gjennomsnakket fra fortid er gjennombehandlet.  Etter å ha prøvd ulike behandlere opp igjennom fra tidlige tenår, før brikkene stort sett falt på plass med medikasjon, må jeg innrømme å ha blitt kanskje litt arrogant kresen på behandlere. Dessverre for meg synes jeg det er lite tiltalende med noen som er yngre enn meg eller like gamle da tryggheten ved et lengre yrkesforløp og mye erfaring tiltaler meg. Får allergi av metaforer og eksternalisering, at behandlere som innleder samtalen likt hver gang, som gjennom et skjema, av dem som er livredde for å gi noe av seg selv eller hinte om egne meninger og ståsteder om du behøver et konkret råd. Samme allergi oppstår ved veldig ensporet kognitiv terapi og (for) mye løsningsfokuserte arbeidsmetoder. Bipolar lidelse er kronisk og kan ikke tenkes vekk med pinlig positive og «billige» triks. Kan godt hende jeg slår beina under meg selv og bør jobbe med egne fordommer. Iallfall når psykiateren min trekker inn årene. For verdien av samtaleterapi er stor for min del, selv om jeg på papiret kanskje ikke behøver det.

[Gjest Liviane]

Fugl-ut-av-buret skrev (6 timer siden):

Bipolar lidelse er kronisk og kan ikke tenkes vekk med pinlig positive og «billige» triks. 

Nei, sykdommen kan ikke tenkes bort, men jeg har lært meg ett og annet "billig triks" i psykoedukasjon hos behandler likevel. Psykoedukasjon er å lære om hvordan en sykdom er generelt, og hvordan den utarter seg hos den enkelte spesielt, blant annet om hva som er ens varsler på forverring, triggere, og hva slags tiltak som bør settes i gang for å forhindre ny episode. Jeg benyttet meg av den lærdommen i dag da jeg avlyste morgendagens juleselskap hvor jeg skal være vertinne. Ekstraordinær slitenhet er en trigger hos meg, og nå er jeg ekstraordinært sliten. Når isen ikke er tykk nok til å gå på må en la det være, og hvis toget dundrer i full fart mot ødelagte skinneganger og påfølgende stup må man trekke i nødbremsen. Jeg er glad for at jeg har lært dette i behandling. 

Endret 26. desember 2021 av Liviane

[Gjest]

Liviane skrev (19 minutter siden):

Nei, sykdommen kan ikke tenkes bort, men jeg har lært meg ett og annet "billig triks" i psykoedukasjon hos behandler likevel. Psykoedukasjon er å lære om hvordan en sykdom er generelt, og hvordan den utarter seg hos den enkelte spesielt, blant annet om hva som er ens varsler på forverring, triggere, og hva slags tiltak som bør settes i gang for å forhindre ny episode. Jeg benyttet meg av den lærdommen i dag da jeg avlyste morgendagens juleselskap hvor jeg skal være vertinne. Ekstraordinær slitenhet er en trigger hos meg, og nå er jeg ekstraordinært sliten. Når isen ikke er tykk nok til å gå på må en la det være, og hvis toget dundrer i full fart mot ødelagte skinneganger og påfølgende stup må man trekke i nødbremsen. Jeg er glad for at jeg har lært dette i behandling. 

Dette har jeg også lært og det er jeg veldig glad for. Sykdomsinnsikt er svært nødvendig. Ikke det jeg mente som «billige» triks. Dårlig formulert av meg. Mente at feks Ingvard Wilhelmsens tips til sine pasienter ikke hadde fungert godt for meg. Som jo er naturlig, det er en helt annen pasientgruppe. Har hatt et par behandlere opp igjennom, ikke langvarig, som jeg fikk lite ut av. Men igjen, jeg formulerte meg elendig og beklager det 🙂 Du har veldig rett i det du peker på pg det er bra du får det frem.

[Gjest Liviane]

Fugl-ut-av-buret skrev (12 minutter siden):

Dette har jeg også lært og det er jeg veldig glad for. Sykdomsinnsikt er svært nødvendig. Ikke det jeg mente som «billige» triks. Dårlig formulert av meg. Mente at feks Ingvard Wilhelmsens tips til sine pasienter ikke hadde fungert godt for meg. Som jo er naturlig, det er en helt annen pasientgruppe. Har hatt et par behandlere opp igjennom, ikke langvarig, som jeg fikk lite ut av. Men igjen, jeg formulerte meg elendig og beklager det 🙂 Du har veldig rett i det du peker på pg det er bra du får det frem.

Jeg tror jeg til nå aldri har sett at du har formulert deg dårlig. For meg virker du språklig sterk med veldig god formidlingsevne 😊 Det er nok heller jeg som misforstod.

Endret 26. desember 2021 av Liviane

[Worriesome Plenty 2]

For meg var det viktig å ha noen å diskutere de vonde tankene med. Jeg følte meg som regel bedre etter en time med støttende psykoterapi. Jeg savner å ha det tilbudet. Det er lenge siden sist. Men de kom ikke så langt med meg, så jeg regner med at jeg ikke får noe omfattende tilbud igjen. Med mindre jeg kutter AP og blir psykotisk. Og det vil jeg ikke gjøre, da jeg er en av en minoritet som liker virkningen til AP, og har lite bivirkninger. Alternativet er verre. Psykose er ikke noe gøy.

[emilie321]

worrisome_plenty .2 skrev (7 minutter siden):

For meg var det viktig å ha noen å diskutere de vonde tankene med. Jeg følte meg som regel bedre etter en time med støttende psykoterapi. Jeg savner å ha det tilbudet. Det er lenge siden sist. Men de kom ikke så langt med meg, så jeg regner med at jeg ikke får noe omfattende tilbud igjen. Med mindre jeg kutter AP og blir psykotisk. Og det vil jeg ikke gjøre, da jeg er en av en minoritet som liker virkningen til AP, og har lite bivirkninger. Alternativet er verre. Psykose er ikke noe gøy.

Samme her.

Jeg savner også det å ha en trygg støttespiller og akkurat nå så har jeg ikke fastlege engang. Og når hun som skal ta over etter min forrige fastlege kommer, så er det ikke sikkert at det er en match. Må jo gi henne en sjanse da. Selv har jeg litt bivirkninger av medisinene, men det er ingenting i forhold til det å bli skikkelig syk. Det vil jeg ikke bli en gang til.

[Gjest Liviane]

worrisome_plenty .2 skrev (49 minutter siden):

For meg var det viktig å ha noen å diskutere de vonde tankene med. Jeg følte meg som regel bedre etter en time med støttende psykoterapi. Jeg savner å ha det tilbudet. Det er lenge siden sist. Men de kom ikke så langt med meg, så jeg regner med at jeg ikke får noe omfattende tilbud igjen. Med mindre jeg kutter AP og blir psykotisk. Og det vil jeg ikke gjøre, da jeg er en av en minoritet som liker virkningen til AP, og har lite bivirkninger. Alternativet er verre. Psykose er ikke noe gøy.

 

emilie321 skrev (33 minutter siden):

Samme her.

Jeg savner også det å ha en trygg støttespiller og akkurat nå så har jeg ikke fastlege engang. Og når hun som skal ta over etter min forrige fastlege kommer, så er det ikke sikkert at det er en match. Må jo gi henne en sjanse da. Selv har jeg litt bivirkninger av medisinene, men det er ingenting i forhold til det å bli skikkelig syk. Det vil jeg ikke bli en gang til.

Kunne kommunens psykiske helsetjenester vært noe dere kunne ha benyttet dere av? Man kan få samtaletimer hos f.eks sykepleier. Tilbudet er lavterskel, gratis, og noe som vanligvis innvilges etter en kort søknad. 

[AnonymBruker]

Liviane skrev (1 minutt siden):

 

Kunne kommunens psykiske helsetjenester vært noe dere kunne ha benyttet dere av? Man kan få samtaletimer hos f.eks sykepleier. Tilbudet er lavterskel, gratis, og noe som vanligvis innvilges etter en kort søknad. 

Nei, jeg fant ikke "tonen" med hen som jeg fikk i kommunen. Helt skjærings.

Anonymkode: 0af77...f3e

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg fant ikke "tonen" med hen som jeg fikk i kommunen. Helt skjærings.

Anonymkode: 0af77...f3e

Nå skulle ikke dette være anonymt da. hehe, det var meg som skrev det..

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg fant ikke "tonen" med hen som jeg fikk i kommunen. Helt skjærings.

Anonymkode: 0af77...f3e

 

worrisome_plenty .2 skrev (1 minutt siden):

Nå skulle ikke dette være anonymt da. hehe, det var meg som skrev det..

Hehe, det er fort gjort

Husk at det er fullt mulig å be om en annen behandler/samtalepartner hvis kjemien ikke er tilstede med den som du har fått utdelt. Har selv foretatt et slikt bytte en gang. 

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk inntrykk av at det var hen eller ingen. Hen var vel en av lederne der.

Men uansett så er det mest samtalene på DPS jeg savner. Jeg har hatt andre i kommunen tidligere men, det ble ikke det samme. Jeg tror ikke alle var utdannet psyk.spl. Hun første jeg hadde var grei, og funket bra, men hun fikk agressiv kreft og døde på kort varsel. Etter det fikk jeg ei som var fysioterapeut, veldig sympatisk, men kunne nok ikke så mye om psykiatri. Veldig oppofrende og slik var hun da. Så siste gangen fikk jeg en som jeg overhodet ikke funket med. Hen var oppe i systemet. Kjemien var null.

Anonymkode: 0af77...f3e

[Gjest]

Liviane skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg til nå aldri har sett at du har formulert deg dårlig. For meg virker du språklig sterk med veldig god formidlingsevne 😊 Det er nok heller jeg som misforstod.

Takl Liviane. Men det var meg som var litt vel raskt i tankerekkene her og glemte å lese gjennom om det jeg skrev ga mening for andre. Igjen takk for raushet og forståelse