Er dette psykose eller helt normalt ?

[AnonymBruker]

Jeg har mye angst. Jeg faller av og til i så dype tanker at det er som å drømme. Plutselig så "våkner" jeg av de dype tankene, og prøver å huske hva jeg tenkte på, og må plager meg selv med om hva jeg foretok meg og gjorde på da jeg fikk de tankene. Tenk om jeg tråkket på en sprøyte, tenk om jeg gjorde noe slemt, men innerst inne så vet jeg at det er meg som faller i en tanketåke,  og at jeg bare tenkte og ingenting galt skjedde. Men det er jo sprøtt at jeg går rundt å er redd for at jeg mister kontroll over hva jeg har gjort og hva jeg gjør på når jeg faller i disse tankeepisodene.  

Folk som er rundt meg merker ingenting. De tror jeg er helt frisk. Har hatt det slik i årevis. Legen mener at det kan minne om psykose, men at jeg har full kontroll. Og at behandling trengs ikke. Jeg er jo bedre i perioder men har en del av dette. 

Er dette normalt. Kan alle ramle litt bort når de tenker? Og så måtte hente seg inn igjen? 

Anonymkode: 7f94a...829

[AnonymBruker]

Har du foreks måtte summe deg inn igjen etter at du ramlet deg inn i mye tanker? Akkurat som om du våkner når du har drømt?

Anonymkode: 7f94a...829

[Gjest]

Sånn har jeg det også! Det var ordentlig godt beskrevet. Har ikke lest dette noe annet sted og dermed aldri tenkt at det er noe andre også kan «ha». I perioder har jeg det mer og i andre perioder nesten ikke. Absolutt stress og søvnrelatert for mitt vedkommende. I perioder har folk lagt merke til det og kommentert det da jeg faller ut av samtaler feks. Har også pådratt meg fartsbøter, punktert ved å sneie innom fortauskanter osv i perioder med mye sånt «trykk». Jeg er ingen uvøren og farlig trafikant til vanlig, dette er et stort konsentrasjonsproblem. Må ofte lese på nytt det jeg har lest, spole filmen tilbake eller tygge meg i kinnet gjennom en samtale for å ikke falle i staver. 
 

Det var ikke så ille tidlig i tjueårene og jeg har derfor selv tenkt at det handler om kognitiv svikt etter gjentatte depresjoner og medisinbruk (Lamictal knerter mitt fokusevne i en gitt dosering). 
 

Har aldri tenkt at det handler om psykose. Har aldri nevnt det for behandler, annet enn at hun sa at jeg kanskje har adhd også, uten at vi forfulgte det videre. Minner meg om å være barn. Da var jeg ofte i denne «drømmeverden». Tenker det ikke er så farlig og at man kan avhjelpe med søvn, stressreduksjon, å huske på å prøve å fokusere mm.

 

Hvordan påvirker det deg i hverdagen ts? Er det for slitsomt må det jo finnes en måte å rydde i de greiene på.

[AnonymBruker]

En trøst å høre at det ikke kun er meg som er så rar at jeg fordyper meg i tanker og mister konsentrasjon over hva jeg tenkte på osv. Det er vondt å ha det sånn. Men jeg har alltid lurt på hva det er som feiler meg, og det har vært veldig vanskelig å beskrive det som plager meg. Men det er slik at jeg gjerne er på jobb. I min jobb så kan man ramle i tanker fordi jeg gjør oppgaver som er lette og gjøres automatisk på en måte. Jeg ramler i tankene som om jeg ramler i drømmeland når man sover. Blir redd når jeg våkner av de. Begynner å samme meg om noe galt kan ha skjedd mens jeg var borte i drømmen på en måte... men vet at jeg har jo bare stått der og jobbet automatisk og ramlet i bare tanker. 

Dette er slitsomt. Jeg går rundt og er redd for å ramle i tanker og jeg gjør det jo det innimellom. Blir redd for at jeg har mistet kontrollen eller kan miste kontrollen. Men som legen sier: det er bare tanker og jeg gjør jo ikke noe galt når jeg ramler i de. Jeg har vel en angst for å miste meg selv. Har sett for mye på film sikkert og tv om folk som blir psykotiske på en grusom måte. Men det er jo mange typer psykoser. Fins psykoser der man ikke gjør noe galt heller. Når jeg ramler inn i tanker er jeg altså redd for å miste kontrollen over meg selv siden de oppleves som om jeg ramler inn i drømmer når jeg sover. Veldig rart men jeg klarte mulig å beskrive det slik at du forsto det. Og det er godt å få klart. Fordi det er så vanskelig å beskrive det som skjer. 

Det er ekstra tøfft og vanskelig å fungere i jobben tiltider men jeg presser meg til å gjøre det. Må ofte isolere meg litt fra mennesker på fritiden for ellers blir jeg lett stresset.  Men jeg fungerer og. Men det er vanskelig. Synes det også har vært pinlig å ta videre opp med lege for jeg blir jo redd for at han bare plutselig tror at jeg er helt sinnsyk og farlig. Men saken er slik at jeg er redd for å miste kontrollen og det blir jeg etter at jeg ramler inn i disse tankene / som fungerer som drømmer.  

Anonymkode: 7f94a...829

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke medisiner men får det likevel. Har hatt det siden jeg var 20 år og fikk mitt første barn som nå er voksen. 

Anonymkode: 7f94a...829

[Marye]

Tvangstanker ?

[Gjest]

Skjønner godt at du synes det er slitsomt. Hvilke medisiner og hva slags eventuelle bakgrunnslidelse? 
 

Jeg tror jeg ikke blir like stresset over det, eller kanskje verre, det har vært sånn så lenge at jeg tar for gitt at det er en del av livet på kloden. Min samboer var flau over meg da vi ble sammen, fordi jeg kunne kræsje i folk i butikken feks, ikke kræsje, men sveipe borti fordi jeg gikk i egne tanker. Hadde ikke tenkt på det så gale før da. Det var spesielt ille både under og i etterkant av en langdryg depresjon i 2017/18. men det rehabiliterte seg på er vis i noen grad. Søvn og rutiner og frisk luft osv, alfa og omega for min funksjon. 
 

Har du tankekjør hele tiden? Jeg lurer på om «vanlige folk» har det periodevis stille i hjernen. Hos meg er det trafikkulykke-nivå på aktiviteten for jeg våkner til jeg sovner. Tror det er hovedårsaken til problemstillingen med å «falle» i egne tanker så dypt at vi forsvinner fra verden en stund og så dypt at det er ekkelt å komme tilbake som du beskriver. Kanskje hadde Ritalin redda oss 🙂

[AnonymBruker]

Fugl-ut-av-buret skrev (9 minutter siden):

Skjønner godt at du synes det er slitsomt. Hvilke medisiner og hva slags eventuelle bakgrunnslidelse? 
 

Jeg tror jeg ikke blir like stresset over det, eller kanskje verre, det har vært sånn så lenge at jeg tar for gitt at det er en del av livet på kloden. Min samboer var flau over meg da vi ble sammen, fordi jeg kunne kræsje i folk i butikken feks, ikke kræsje, men sveipe borti fordi jeg gikk i egne tanker. Hadde ikke tenkt på det så gale før da. Det var spesielt ille både under og i etterkant av en langdryg depresjon i 2017/18. men det rehabiliterte seg på er vis i noen grad. Søvn og rutiner og frisk luft osv, alfa og omega for min funksjon. 
 

Har du tankekjør hele tiden? Jeg lurer på om «vanlige folk» har det periodevis stille i hjernen. Hos meg er det trafikkulykke-nivå på aktiviteten for jeg våkner til jeg sovner. Tror det er hovedårsaken til problemstillingen med å «falle» i egne tanker så dypt at vi forsvinner fra verden en stund og så dypt at det er ekkelt å komme tilbake som du beskriver. Kanskje hadde Ritalin redda oss 🙂

Jeg har det egentlig ikke så stille. Tankene og angsten om alt som kan gå galt i livet surrer vel fra morgen til kveld, og det er kanskje derfor jeg ramler innimellom i tanker der jeg er helt borte fra omverden for så å våkne opp av de igjen. 

Jeg går ikke i folk,  men jeg er alltid redd etter at jeg våkner opp fra disse tunge tankedrømmene mine at jeg skulle ha mistet kontroll og gjort noe galt når jeg er borte vekk i dem. Men saken er jo at jeg helt klart bare tenker og ramler bort mens jeg står i ro eller sitter foreks. 

Av og til tar jeg er glass vin eller en halvliter øl på kvelden for å roe ned tankene og angsten. Har spurt legen om medisiner men han sier nei til det..m 

Så du har det som trafikknivå du også. Og spørsmålet er hvordan slutte å tenke sånn og hvordan tenke mer fornuftig uten å bekymre seg for alt mulig? Det er vanskelig. 

Anonymkode: 7f94a...829

[Gjest]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har det egentlig ikke så stille. Tankene og angsten om alt som kan gå galt i livet surrer vel fra morgen til kveld, og det er kanskje derfor jeg ramler innimellom i tanker der jeg er helt borte fra omverden for så å våkne opp av de igjen. 

Jeg går ikke i folk,  men jeg er alltid redd etter at jeg våkner opp fra disse tunge tankedrømmene mine at jeg skulle ha mistet kontroll og gjort noe galt når jeg er borte vekk i dem. Men saken er jo at jeg helt klart bare tenker og ramler bort mens jeg står i ro eller sitter foreks. 

Av og til tar jeg er glass vin eller en halvliter øl på kvelden for å roe ned tankene og angsten. Har spurt legen om medisiner men han sier nei til det..m 

Så du har det som trafikknivå du også. Og spørsmålet er hvordan slutte å tenke sånn og hvordan tenke mer fornuftig uten å bekymre seg for alt mulig? Det er vanskelig. 

Anonymkode: 7f94a...829

Jeg har mye tankestøy men det er mye humor og dialoger og fremtidsdrømmer osv også oppi der, ikke bare en mørk malstrøm. Dermed er det levelig. Legger meg av og til kl 21 fordi søvn er eneste måten å slå hodet av på, for å få en pause. Antipsykotika i små doser er svært hjelpsomt for problemet. Lamictal tar også noe tankekjør og angst. 

[AnonymBruker]

Fugl-ut-av-buret skrev (22 minutter siden):

Jeg har mye tankestøy men det er mye humor og dialoger og fremtidsdrømmer osv også oppi der, ikke bare en mørk malstrøm. Dermed er det levelig. Legger meg av og til kl 21 fordi søvn er eneste måten å slå hodet av på, for å få en pause. Antipsykotika i små doser er svært hjelpsomt for problemet. Lamictal tar også noe tankekjør og angst. 

Jeg har bekymringer om alt som kan være farlig, gå galt i tankene. Og det er det som er veldig vanskelig. Det å få bort tankene som er skremmende er nok en del av løsningen men det er ikke lett. Men det fins sikkert noen medisiner slik du sier som kan hjelpe. Men tanker blir som en drøm. Man havner på en måte i en tilstand som ikke føles helt våken ut. Og som man våkne opp av. Veldig rar følelse. 

Legen sa at jeg burde bare si til meg selv : stopp å tenk. Stopp å stress. Men  det blir jo ikke slutt på de av den grunn. Men det hjelper litt på av og til. 

Anonymkode: 7f94a...829

[Gjest]

Forstår at det er ekkelt og ugreit med så mye negativt fokus. Er du deprimert for tiden? Da farges jo all tankevirksomhet til problemfokus, angst og vanskelige tanker. Har du noen diagnose eller noe som gjør at du kan be om medikamenter? Sliter du med søvn? Om det bare er fastlege som har tatt en «titt» på deg, kunne det muligens vært en idé å be om en henvisning til spesialist? 
 

Ellers er jeg enig med legen din i at tankene ikke er farlige. Slitsomt men ikke farlig. Og (nesten) alle har sitt. Så har vi tankekjør og det er dritt i perioder men vi slipper mye annet andre har som heller ikke er fordelaktig.

[AnonymBruker]

Fugl-ut-av-buret skrev (2 timer siden):

Forstår at det er ekkelt og ugreit med så mye negativt fokus. Er du deprimert for tiden? Da farges jo all tankevirksomhet til problemfokus, angst og vanskelige tanker. Har du noen diagnose eller noe som gjør at du kan be om medikamenter? Sliter du med søvn? Om det bare er fastlege som har tatt en «titt» på deg, kunne det muligens vært en idé å be om en henvisning til spesialist? 
 

Ellers er jeg enig med legen din i at tankene ikke er farlige. Slitsomt men ikke farlig. Og (nesten) alle har sitt. Så har vi tankekjør og det er dritt i perioder men vi slipper mye annet andre har som heller ikke er fordelaktig.

Jeg har hatt det ganske mye på samme måte i 25 år. Så da må jeg ha vært deprimert i 25 år hvis det er derfor jeg blir sånn. Er vanskelig å vite. Men jeg tror mest av alt at det kan være mye som gjør at jeg problemtenker. Ikke lett å vite. 

Vet ikke hvor mye andre problemtenker. Jeg går konstant rundt , og er redd for å miste de jeg elsker. Redd for at noe kan skje de og har det på hjernen. Har hatt det helt fra jeg fikk barn. 

Anonymkode: 7f94a...829

[AnonymBruker]

Jeg har ingen diagnose,  og sliter ikke med søvn. 

Anonymkode: 7f94a...829

[kupton]

Jeg er rimelig sikker på at dette ikke er en psykose.

Men så  er det disse tankene dine etterpå om hva som skjedde i denne perioden. Dersom du bruker mye tid på disse tankene, og de også plager deg betydelig, kan det dreie seg om tvangstanker.

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 timer siden):

Jeg er rimelig sikker på at dette ikke er en psykose.

Men så  er det disse tankene dine etterpå om hva som skjedde i denne perioden. Dersom du bruker mye tid på disse tankene, og de også plager deg betydelig, kan det dreie seg om tvangstanker.

Der sier du noe. Jeg føler at jeg får et hukommelsestap etter at jeg ramlet i dype tanker. Etterpå blir jeg tenkende i lang tid på hva som skjedde i perioden jeg ramlet i tenkeboksen. For jeg husker da ingenting av alt jeg tenkte på og hva som skjedde rundt meg. Jeg blir redd og får mye angst av det. Men ser jo alltid at alt er bra med alle som var rundt meg. En tid så spurte jeg noen av de som vet om mitt problem om jeg hadde gjort noe galt mens jeg ramlet i tankene. De sa overhodet ikke. Du har kontroll. 

Jeg synes at problemet mitt er flaut fordi jeg forstår jo at jeg må jo virke veldig rar som mister hukommelsen på den måten og undrer om jeg gjorde noe slemt i den tiden. Og jeg fortsetter å tenke på det selv om jeg ser og forstår at ingenting galt kan ha skjedd. Det er bare meg som sov på en måte inni meg med tankekjør inni hodet. Det begynte med vasketrang for 26 år siden. Men jeg er ikke så ekstrem på det nå. Jeg er mest ekstrem på å forsøke å ha kontroll over at alt er bra med alle rundt meg hele tiden. Er plagsomt. 

Anonymkode: 7f94a...829