Julens matgilde = effektiv eksponeringsterapi

[AnonymBruker]

Obs. skryteinnlegg..

Over 20 år som spiseforstyrret (anoreksi/bulimi) har gjort mitt forhold til julen - og da spesielt julematen - anspent. Derfor er jeg litt stolt av at jeg har kommet meg gjennom julehelgen, og spist av «alt»(inkl. desserter, kaker) i moderate mengder, uten å få angstanfall eller kaste opp i etterkant. Har ikke greid å unngå å sjekke vekten, men til min store lettelse viser den det samme som før jul(+100 g, men det ser vi bort fra). Dette tar jeg med meg videre:

1. Ingen mat er farlig. Jeg kan tåle - og til og med tillate meg å nyte - fet og sukkerrik mat i normale porsjoner (uten å ta helt av og ende opp med spisekick).

2. Noen dager med litt høyere kaloriinntak gjør ikke at vekta skyter til himmels som en rakett.

Denne julen har (i det minste matmessig) vært den beste på 23 år.

Neste jul får målet være å stole nok på dette, til at jeg kan pakke bort vekta fra midten av desember til slutten av januar.

Håper flere er fornøyd med å ha bestått julens ulike prøvelser. Men uansett hvordan det har gått, er det et helt år til neste gang😅

Anonymkode: 3cc28...fc2

[Glitter]

Så flink du har vært.

Jeg mistet litt kontrollen, dvs ble mye småspising og slikt, så jeg har gått opp i vekt, så det stresser meg. Menmen. Det er jo egentlig ikke noen krise. Julevekten forsvinner jo gjerne i løpet av januar uansett. Hvert år. Så vet ikke hvorfor jeg hvert år blir så stresset og sint på meg selv.

[AnonymBruker]

Tusen takk☺️ 
Kjenner følelsen- sånn har det ofte vært for meg også. Men vekten som kommer fort på, forsvinner ofte fort igjen, er min erfaring. Sannsynligvis er det sikkert mest vann også. Men rart med det, angsten/ubehaget er ikke lett å jage vekk med sunn fornuft…

Anonymkode: 3cc28...fc2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk☺️ 
Kjenner følelsen- sånn har det ofte vært for meg også. Men vekten som kommer fort på, forsvinner ofte fort igjen, er min erfaring. Sannsynligvis er det sikkert mest vann også. Men rart med det, angsten/ubehaget er ikke lett å jage vekk med sunn fornuft…

Anonymkode: 3cc28...fc2

Nei det er ikke enkelt. Men det er bare så rart hvor tunglært en kan være. Hver eneste gang jeg sprekker og overspiser i stedet for å underspise så blir jeg like stresset. Men hver gang tar det jo ikke lange tiden før vekta har stabilisert seg igjen. 😅 Men det handler jo mye om at å overspise/gå opp i vekt = kontrolltap = selvhat og annet vondt. Så at vekten raskt justerer seg ned igjen tar jo ikke vekk alt en føler i etterkant. I hvert fall ikke for meg.