Viljestyrke, en begrenset evne.

[Stormwind]

Glitter skrev (17 timer siden):

Hvis det var sånn at viljestyrke var noe alle mennesker kunne ha til enhver tid så tror jeg langt færre hadde slitt med blant annet mat og rusmidler. De som knekker koden finner nok ut av noe som handler om langt mer enn viljestyrke. 

Noen tanker?

Rusavhengighet er i stor grad biologisk betinget og har mindre enn man tror med viljestyrke og karakter å gjøre. 

[Glitter]

Stormwind skrev (40 minutter siden):

Rusavhengighet er i stor grad biologisk betinget og har mindre enn man tror med viljestyrke og karakter å gjøre. 

Ja. Alt jeg har lært om rusavhengighet blant annet viser jo at det er ikke sånn at alle som ikke ruser seg er flinke og viljesterke, mens de som har problemer med rus ikke er det. Mye mer komplisert enn som så. Både det jeg lærte i rusbehandling, forskning jeg har lest og ting jeg har hørt på podcast sier det samme. 

Og det må ikke misforstås med at man mener at man overhodet ikke kan noe for at en begynte med rus. Det er en sak med veldig mange faktorer. 

[Drømmeautomat]

Jeg tror vaner er viktigere enn viljestyrke. Denne boka er god https://www.norli.no/mikrovaner-1

[Glitter]

Drømmeautomat skrev (27 minutter siden):

Jeg tror vaner er viktigere enn viljestyrke. Denne boka er god https://www.norli.no/mikrovaner-1

Takk for tips. 

Ja vaner er nok viktig. I podcasten sa hun noe om det. At idet man har holdt på en endring lenge nok, så vil det tære mindre på viljestyrken fordi det nye har blitt en vane. 

[frosken]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke gjort meg til noe offer?! 

Jeg har diskutert videre med dere her. Er det ikke det som er hele poenget da?? Jeg må jo få si fra når jeg blir misforstått slik at det kan rettes opp i. 

Og dette med skam og motløshet skrev jeg om i mitt første innlegg og har ingenting med motstanden å gjøre.

Jeg ser ikke på meg selv som et offer og gjør meg dermed ikke til det heller.

 

Dette er kommentaren jeg reagerer negativt på: 

"Jeg har jo flere ganger i denne tråden påpekt at viljestyrke er veldig viktig, men man må faktisk ha mer enn bare ren viljestyrke. Jeg synes det er rart at å si det skal utløse påstander som nærmest sier at man bare ikke gjør en god nok jobb når man opplever at det ikke går så bra. Det er jo nettopp sånt som kan skape stor skamfølelse og motløshet. "

Dette skrev du som følge av flere tilbakemeldinger på innlegget ditt. 

[Glitter]

frosken skrev (45 minutter siden):

Dette er kommentaren jeg reagerer negativt på: 

"Jeg har jo flere ganger i denne tråden påpekt at viljestyrke er veldig viktig, men man må faktisk ha mer enn bare ren viljestyrke. Jeg synes det er rart at å si det skal utløse påstander som nærmest sier at man bare ikke gjør en god nok jobb når man opplever at det ikke går så bra. Det er jo nettopp sånt som kan skape stor skamfølelse og motløshet. "

Dette skrev du som følge av flere tilbakemeldinger på innlegget ditt. 

Da misforstod du hva jeg mente. Jeg opplevde at det ble et missforstått fokus på at budskapet mitt var at viljestyrke var en uvesentlig og lite viktig ting, og at de som ikke greide det ikke ville det nok. Når det ikke var det jeg sa i hovedinnlegget. Jeg sa jo hele veien at viljestyrke så klart er veldig viktig, men at det alene er ikke nok til å komme seg ut av avhengighet. Jeg mener det jeg skrev ble tolket veldig unyansert og som om jeg mente at ting er umulig fordi viljestyrke er umulig.

Så mitt svar handlet om å si hva jeg faktisk mente, og ja, jeg uttrykte frustrasjon over å oppleve at ting ble så misforstått. Det var min opplevelse som jeg da forsøkte å oppklare og handlet overhodet ikke om noen offerrolle. 

Jeg synes du tolker meg med ganske negative briller.

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (5 timer siden):

Klart man kan ha bestemt seg selv  om man vingler fram og tilbake. Det er beintøft å komme seg ut av avhengighet og destruktiv adferd, og jeg er glad jeg aldri har fått høre at fordi jeg kjemper med skal/skal ikke førti ganger om dagen så har jeg ikke bestemt meg for at jeg ikke vil gjøre det som er dumt eller skadelig. Da hadde jeg følt meg ufattelig mislykket. Mer enn jeg alt føler meg. De som er rundt meg ser hvor mye jeg jobber for å klare å endre på de tingene, og de gangene jeg ikke greier det så ser vi på hva som gikk galt. Jeg blir ikke fortalt at jeg bare ikke ville det nok. 

Og det er jo forskning som sier noe om dette. At det er mye mer komplisert enn det. 

Jeg holder fast på, og står for, at en ikke har bestemt seg for noe hvis en vingler fram og tilbake flere ganger om dagen. 

For ordens skyld: Jeg har aldri sagt eller ymtet om at de som ikke greier å ta et valg -og stå vedvarende fast ved det- er dårligere, dummere eller mindre verdt enn de som klarer det. Det har aldri vært min intensjon å skape følelser av mislykkethet og selvforakt fordi om en ikke skulle lykkes med å endre seg. Jeg skjønner at det er forskjeller på folk, og at ting er lettere/vanskeligere for noen enn for andre. Det sa jeg allerede i mitt første innlegg. I tillegg til at det er personavhengig er det også saksavhengig (altså hva det gjelder). Jeg tror også at det er situasjonsavhengig, altså hvilken situasjon man befinner seg i. Selv har jeg snart sort belte i vingling, men det gjør ikke påstanden min noe mindre sann av den grunn. Årsaken til at jeg kan vingle ift ting er at jeg ikke har tatt et ordentlig valg og bestemt meg. 

Jeg synes nesten det sier seg selv at om en har bestemt seg for noe, så vingler en ikke. Er en ambivalent har en ikke bestemt seg. La oss si at du er ute og kjører bil og skal finne fram til en butikk du aldri har vært i før, uten GPS. Du ser i et kart at det finnes to veier til den butikken. Da må du ta et valg på hvilken vei du vil kjøre -og helst holde fast ved den bestemmelsen- til du er ved målet. Hvis du kjører halvveis den ene veien, blir i tvil, rygger tilbake og tar den andre veien, blir i tvil igjen, snur tilbake og kjører den første veien igjen og gjentar dette 40 ganger har du jo ikke bestemt deg, men er sterkt i tvil. Kanskje dårlig eksempel, men poenget er jo der. 

Når det gjelder avhengighet og destruktiv adferd så finnes det jo også ulike typer og grader, og jeg har stor forståelse for at det er veldig vanskelig å slutte med noe som en er sterkt avhengig av. Jeg har bare erfaring med nikotinavhengighet. For å slutte med tobakk må en ta et valg -og stå ved det. Det nytter ikke å si til seg selv eller andre at en har bestemt deg for å slutte å røyke og så bare fortsette for all framtid med å tenne seg 40 sigaretter om dagen. Da mister man troverdigheten, og jeg vil tippe at det også vil føre til mye negative tanker og følelser om egen utilstrekkelighet og mislykkethet. Når en har bestemt seg for å slutte med røyk vet jeg mange setter seg en dato litt fram i tid, og etter den datoen tenner man seg aldri en ny -nettopp fordi en har bestemt seg for å slutte. 

Jeg holder en dør på gløtt for at vi forstår begrepet "å bestemme seg" ulikt. 

[Glitter]

Liviane skrev (25 minutter siden):

Jeg holder fast på, og står for, at en ikke har bestemt seg for noe hvis en vingler fram og tilbake flere ganger om dagen. 

For ordens skyld: Jeg har aldri sagt eller ymtet om at de som ikke greier å ta et valg -og stå vedvarende fast ved det- er dårligere, dummere eller mindre verdt enn de som klarer det. Det har aldri vært min intensjon å skape følelser av mislykkethet og selvforakt fordi om en ikke skulle lykkes med å endre seg. Jeg skjønner at det er forskjeller på folk, og at ting er lettere/vanskeligere for noen enn for andre. Det sa jeg allerede i mitt første innlegg. I tillegg til at det er personavhengig er det også saksavhengig (altså hva det gjelder). Jeg tror også at det er situasjonsavhengig, altså hvilken situasjon man befinner seg i. Selv har jeg snart sort belte i vingling, men det gjør ikke påstanden min noe mindre sann av den grunn. Årsaken til at jeg kan vingle ift ting er at jeg ikke har tatt et ordentlig valg og bestemt meg. 

Jeg synes nesten det sier seg selv at om en har bestemt seg for noe, så vingler en ikke. Er en ambivalent har en ikke bestemt seg. La oss si at du er ute og kjører bil og skal finne fram til en butikk du aldri har vært i før, uten GPS. Du ser i et kart at det finnes to veier til den butikken. Da må du ta et valg på hvilken vei du vil kjøre -og helst holde fast ved den bestemmelsen- til du er ved målet. Hvis du kjører halvveis den ene veien, blir i tvil, rygger tilbake og tar den andre veien, blir i tvil igjen, snur tilbake og kjører den første veien igjen og gjentar dette 40 ganger har du jo ikke bestemt deg, men er sterkt i tvil. Kanskje dårlig eksempel, men poenget er jo der. 

Når det gjelder avhengighet og destruktiv adferd så finnes det jo også ulike typer og grader, og jeg har stor forståelse for at det er veldig vanskelig å slutte med noe som en er sterkt avhengig av. Jeg har bare erfaring med nikotinavhengighet. For å slutte med tobakk må en ta et valg -og stå ved det. Det nytter ikke å si til seg selv eller andre at en har bestemt deg for å slutte å røyke og så bare fortsette for all framtid med å tenne seg 40 sigaretter om dagen. Da mister man troverdigheten, og jeg vil tippe at det også vil føre til mye negative tanker og følelser om egen utilstrekkelighet og mislykkethet. Når en har bestemt seg for å slutte med røyk vet jeg mange setter seg en dato litt fram i tid, og etter den datoen tenner man seg aldri en ny -nettopp fordi en har bestemt seg for å slutte. 

Jeg holder en dør på gløtt for at vi forstår begrepet "å bestemme seg" ulikt. 

Ja, jeg lurer på om vi snakker litt rundt hverandre?

Jeg tenker at man kan fint ha bestemt seg for noe, men likevel er det så vanskelig at en møter på feilskjær eller mislykkede forsøk. Ikke sånn at en sier en har sluttet også tenner man opp den ene røyken etter den andre like etter. Men at idet en går på en liten smell, så reiser man seg opp og prøver på nytt. Det er jo ingen rett linje til suksess. 

Eller (for å bruke meg som eksempel) slik som jeg holdt på i går, jeg kjempet imot meg selv hele dagen. Fordi jeg har jo bestemt meg for at jeg ikke skal røre narkotika mer, men innimellom er det ufattelig tungt å holde fast på det. Den avhengige delen min prøver konstant å lure meg til å gi faen. Og da blir det sånn fram og tilbake i tankene, en skikkelig indre kamp. At jeg sliter med en indre kamp betyr ikke at jeg ikke har bestemt meg. For det er en kamp å slutte å ruse seg. Det er en kamp å ikke overspise. Det er jo ikke slik at den dagen man bare bestemmer seg så går det lett etter det. For mange er det en kamp livet ut. Og det er i den forbindelse jeg tenker det er så viktig å ha flere verktøy enn bare viljestyrke hvis det skal holde i lengden.

Blir litt usikker på om jeg gjør meg forstått. Men jeg mener at selv om man har bestemt seg for noe, så er det likevel mulig å gå på trynet. Det som da er viktig er jo å se på hvorfor det gikk galt og om noe kan gjøres annerledes neste gang. 

Men det du sier om å ha ulike forutsetninger, ulike belastninger i livet osv. Er nok ganske viktig. Det er ting som kan øke eller redusere sjansen for at man greier det. 

I anonyme alkoholikere og anonyme narkomane sier man ikke at man har valgt å aldri ruse seg igjen. Man sier at "i dag velger jeg å ikke ruse meg". Jeg tror det er en god grunn til det. For man kan faktisk ikke ta et valg for framtidige seg, feks ett år fram i tid. For man vet aldri hva som skjer på veien. Men her og nå kan man velge det. Og da er det overkommelig.

 

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (19 timer siden):

Jeg er helt enig med deg og har selv både lest og hørt det samme. 

Et eksempel er for at jeg skal greie å holde meg på den smale sti, så må/bør flere ting være i orden. F.eks slik som nok søvn, ikke for mye stress og nok/passe aktivitet.  Når dette er i boks, så greier jeg lettere å ta gode valg. Hele dagen.  Samtidig bør jeg lære meg til å bli glad i meg selv, da vil det nok også bli lettere å ta gode valg. 

Er enig i deg at dette er mer sammensatt enn vi tidligere har trodd. 

Dette er også min erfaring,  som om jeg skulle skrevet det selv. 

Anonymkode: e6ce6...b06

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg lurer på om vi snakker litt rundt hverandre?

Jeg tenker at man kan fint ha bestemt seg for noe, men likevel er det så vanskelig at en møter på feilskjær eller mislykkede forsøk. Ikke sånn at en sier en har sluttet også tenner man opp den ene røyken etter den andre like etter. Men at idet en går på en liten smell, så reiser man seg opp og prøver på nytt. Det er jo ingen rett linje til suksess. 

Eller (for å bruke meg som eksempel) slik som jeg holdt på i går, jeg kjempet imot meg selv hele dagen. Fordi jeg har jo bestemt meg for at jeg ikke skal røre narkotika mer, men innimellom er det ufattelig tungt å holde fast på det. Den avhengige delen min prøver konstant å lure meg til å gi faen. Og da blir det sånn fram og tilbake i tankene, en skikkelig indre kamp. At jeg sliter med en indre kamp betyr ikke at jeg ikke har bestemt meg. For det er en kamp å slutte å ruse seg. Det er en kamp å ikke overspise. Det er jo ikke slik at den dagen man bare bestemmer seg så går det lett etter det. For mange er det en kamp livet ut. Og det er i den forbindelse jeg tenker det er så viktig å ha flere verktøy enn bare viljestyrke hvis det skal holde i lengden.

Blir litt usikker på om jeg gjør meg forstått. Men jeg mener at selv om man har bestemt seg for noe, så er det likevel mulig å gå på trynet. Det som da er viktig er jo å se på hvorfor det gikk galt og om noe kan gjøres annerledes neste gang. 

Men det du sier om å ha ulike forutsetninger, ulike belastninger i livet osv. Er nok ganske viktig. Det er ting som kan øke eller redusere sjansen for at man greier det. 

 

Tror nok vi snakket litt forbi hverandre ja, for jeg forstår deg utmerket godt nå. 

Jeg har f.eks bestemt meg for å gå ned i vekt, men tryner stadig. Det betyr jo ikke at jeg ikke har bestemt meg, for jeg reiser meg opp igjen og går videre og fortsetter kampen slik du beskriver.

[Glitter]

Liviane skrev (9 minutter siden):

Tror nok vi snakket litt forbi hverandre ja, for jeg forstår deg utmerket godt nå. 

Jeg har f.eks bestemt meg for å gå ned i vekt, men tryner stadig. Det betyr jo ikke at jeg ikke har bestemt meg, for jeg reiser meg opp igjen og går videre og fortsetter kampen slik du beskriver.

Ja ikke sant.

Det er ikke alltid så lett dette med kommunikasjon. Jeg tror kanskje jeg har en tendens til å uttrykke meg litt klønete. 

Det er nettopp det å reise seg opp og fortsette kampen/jobben som betyr noe. Og justere/endre på det man gjør hvis det ikke funker. Ikke at det er så lett, men. Også er det jo så individuelt hva som funker for hver enkelt, og for å finne ut av det så må man jo prøve og feile.

Noen ganger når jeg bestemmer meg for å kjøpe øl, så går jeg til en butikk lenger unna, slik at jeg må gå i 20-30 minutter for å komme dit. Når jeg da har kommet til butikken så har jeg veldig mange ganger fått tilbake kontrollen/viljestyrken slik at jeg ikke kjøper øl likevel. Hadde jeg gått på nærmeste butikk så hadde jeg nok ikke rukket å gjenvinne kontrollen. Det er en av strategiene jeg bruker som jeg har erfart at funker. Kan funke på mat og slikt også. Effekten av å gå tur først gjør at jeg får mer lyst på banan. 😛

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[Glitter]

https://rop.no/aktuelt/myter-og-fakta-om-avhengighet/

Her er en kort artiklel om en bok som handler om avhengighet. I boksen belyses forskning som avliver myten om at rusavhengighet handler om dårlig moral og lav viljestyrke. 

Har ikke lest den selv, bare artikkelen. Men jeg har stor tro på at videre forskning innenfor avhengighet vil føre til langt bedre holdninger til avhengighet og resultater mtp å komme seg ut av det. Uansett om det er mat, rusmidler, shopping eller annet som avhengigheten går ut på. 

Tror jeg skal se om de har den boken på biblioteket. Tror det kan være interessant å lese om det han skriver om forskningen om blant annet viljestyrke. Jo mer forståelse man har for slike ting jo lettere kan man nok finne flere verktøy. 

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (23 timer siden):

Hei. 

Jeg hørte på en podcast (spis deg fri) hvor temaet var avhengighet (ikke bare mat, men også annen avhengighet), og hvor hun i en av episodene tok opp dette med viljestyrke. Hun la fram forskning på hvordan viljestyrke fungerer, og at der kom det fram at i løpet av en hel dag har vi ca 15 (tror det var 15) ganger hvor vi evner å bruke viljestyrken alene for å stå i mot dårlige eller unyttige valg. Som for eksempel å spise masse usunt, drikke alkohol etc. 

Og at det derfor er tilnærmet umulig å bryte en uvane med kun viljestyrke. Da vil en garantert etter hvert miste styrken og falle tilbake. Hun snakket om at for å ha suksess må en derfor eliminere antall situasjoner hvor det er snakk om å ta et valg. Og også noe med at en uvane måtte byttes ut med en ny vane for at det skulle være mulig å bli kvitt uvanen. 

Dette belyste hun for å blant annet fjerne skammen mange som sliter med å velge riktig over tid har. Og også så klart presentere hvordan løse floken. 

Jeg kjente meg litt igjen i det. Altså jeg bruker periodevis nesten hele min våkne tid på å jobbe i mot alle de dårlige valgene/fallgruvene, men noen ganger blir jeg faktisk så utslitt at til slutt er det ikke sjans i havet til å stå i mot. I dag er en sånn dag og jeg har brukt alt av energi og tankekraft i dag på å ikke gi etter. Jeg har ikke mye viljestyrke igjen hvis det faktisk er slik som den forskningen. Så jeg forsøker jo å eliminere gjentatte runder med kamp og viljestyrke ved å holde meg opptatt, men jeg kan ikke gjøre ting hele tiden. Har ikke nok ting å gjøre. 

Kjenner bare jeg er helt tynnslitt av å jobbe så hardt for å holde ut, og de gangene jeg ikke klarer å holde ut så sitter jeg igjen med massevis av skam og mislykkethet. Når jeg faktisk kjempet så godt jeg kunne i forkant. 

Jeg vet ikke jeg, men jeg har lenge ment at all mulig avhengighet og diverse annet man forsøker å la være, er mye mer komplisert enn å bare si at det handler kun om å velge. Det blir en alt for enkel framstilling og jeg mener det fører til mye skam og motløshet for mange. Man klarer faktisk ikke å snu om på livet sitt med kum viljestyrke. Det må sterkere ting til for å kunne klare det på sikt. Tenker jeg da. 

Jeg forstår veldig godt hva du mener Glitter, i motsetning til flere her inne…

Jeg har også lest om forskning som tyder på at viljestyrke er en begrenset ressurs. Blant annet beskrives det godt i boken «VILJESTYRKE - selvkontroll som nøkkel til suksess» av Baumeister og Tierney.

Poenget er jo ikke at man skal slutte å bruke viljestyrken, eller se på den som lite verdifull. Men snarere at man skal være realistisk ifht. dens begrensninger, og bygge sikkerhetsnett i TILLEGG, slik at man ikke går på en smell. 
Eksempler er:

- en godtegris som slanker seg bør ikke ha fulle skapene med snop/snacks.

- en som prøver å slutte med rus, bør ikke vanke i rusmiljøet. 

Selvsagt er de ovennevnte valg man tar, bl.a. med hjelp av viljestyrken. Man velger å unngå å utsette seg for fristende miljøer, som KONTINUERLIG krever enorm viljestyrke. 
Det er vel dette du mener, Glitter? 
 

Etter utallige år med bulimi (som jeg etter hvert har fått god kontroll på), har jeg  lært meg at følgende er smart for å unngå å tære for mye på viljestyrken min;

- unngå å ha «overspisingsmat» i hus.

- unngå å ta med penger/bankkort på gåtur (spes. hvis jeg er stressa el. «i ubalanse»).

- visualisere potensielt triggende situasjoner, og ta noen valg på forhånd hvis mulig (f. eks. bestemte jeg før julaften å ta kun én porsjon riskrem, 3 stk. småkaker og 3 stk. konfektbiter).

- følge et noenlunde fast måltidsmønster hver dag, og velge mat som gir langvarig metthet.

- bruke handleliste i butikken, og følge denne.

 

Anonymkode: e6ce6...b06

[Glitter]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt hva du mener Glitter, i motsetning til flere her inne…

Jeg har også lest om forskning som tyder på at viljestyrke er en begrenset ressurs. Blant annet beskrives det godt i boken «VILJESTYRKE - selvkontroll som nøkkel til suksess» av Baumeister og Tierney.

Poenget er jo ikke at man skal slutte å bruke viljestyrken, eller se på den som lite verdifull. Men snarere at man skal være realistisk ifht. dens begrensninger, og bygge sikkerhetsnett i TILLEGG, slik at man ikke går på en smell. 
Eksempler er:

- en godtegris som slanker seg bør ikke ha fulle skapene med snop/snacks.

- en som prøver å slutte med rus, bør ikke vanke i rusmiljøet. 

Selvsagt er de ovennevnte valg man tar, bl.a. med hjelp av viljestyrken. Man velger å unngå å utsette seg for fristende miljøer, som KONTINUERLIG krever enorm viljestyrke. 
Det er vel dette du mener, Glitter? 
 

Etter utallige år med bulimi (som jeg etter hvert har fått god kontroll på), har jeg  lært meg at følgende er smart for å unngå å tære for mye på viljestyrken min;

- unngå å ha «overspisingsmat» i hus.

- unngå å ta med penger/bankkort på gåtur (spes. hvis jeg er stressa el. «i ubalanse»).

- visualisere potensielt triggende situasjoner, og ta noen valg på forhånd hvis mulig (f. eks. bestemte jeg før julaften å ta kun én porsjon riskrem, 3 stk. småkaker og 3 stk. konfektbiter).

- følge et noenlunde fast måltidsmønster hver dag, og velge mat som gir langvarig metthet.

- bruke handleliste i butikken, og følge denne.

 

Anonymkode: e6ce6...b06

Ja, det er nøyaktig dette jeg mener. Takk for at du satte ord på det på en bedre måte enn meg!

Og takk for tips. Den boken vil jeg lese. 

Jeg kan som deg heller ikke ha viss type mat i hus. Slik som polarbrød, brunost, nugatti og opplagte ting som godteri og slikt da. Samme med å følge et ganske så fast mønster og velge mat som metter over lengre tid. Slike ting eliminerer risikoen for å overspise. Akkurat som at jeg ikke kan ha kontakt med folk fra rusmiljøet. 

For hvis jeg har alt det der i hus, så vil etter hvert viljestyrken min bli så tynnslitt/oppbrukt at jeg går på en smell.

Hadde vært flott å høre fra andre hva slags strategier de selv har, for å begrense den konstante kampen med å velge riktig.

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (4 timer siden):

Det er ikke alltid så lett dette med kommunikasjon. Jeg tror kanskje jeg har en tendens til å uttrykke meg litt klønete. 

Nei, i alle fall ikke skriftlig kommunikasjon. Man ser ikke hverandres ansiktsuttrykk/mimikk eller kroppsspråk forøvrig, og hører ikke hverandres stemmeleie og intonasjon. Jeg synes det noen ganger kan være vanskelig både å uttrykke meg skriftlig sånn at folk forstår OG å forstå hva andre mener med det de skriver. (Har ikke særlig problemer med å forstå kommunikasjon i virkeligheten når jeg snakker med noen ansikt til ansikt. Hadde jeg hatt det burde det vel ha vært en tilleggsdiagnose inne i bildet.. 😅)

Faktum er vel rett og slett at det finnes flere måter å forstå ting på. Noe som betyr en ting for noen kan bety noe annet for noen andre. Så trenger man noen ganger litt tid på å innstille seg på andre tolkninger, men det kan også plutselig gå opp et lys

[Glitter]

Liviane skrev (11 minutter siden):

Nei, i alle fall ikke skriftlig kommunikasjon. Man ser ikke hverandres ansiktsuttrykk/mimikk eller kroppsspråk forøvrig, og hører ikke hverandres stemmeleie og intonasjon. Jeg synes det noen ganger kan være vanskelig både å uttrykke meg skriftlig sånn at folk forstår OG å forstå hva andre mener med det de skriver. (Har ikke særlig problemer med å forstå kommunikasjon i virkeligheten når jeg snakker med noen ansikt til ansikt. Hadde jeg hatt det burde det vel ha vært en tilleggsdiagnose inne i bildet.. 😅)

Faktum er vel rett og slett at det finnes flere måter å forstå ting på. Noe som betyr en ting for noen kan bety noe annet for noen andre. Så trenger man noen ganger litt tid på å innstille seg på andre tolkninger, men det kan også plutselig gå opp et lys

Ja.

Er for øvrig ikke den beste på kommunikasjon i virkeligheten heller jeg. 😛 Sliter med å gjøre meg forstått innimellom, og sliter med å forstå andre.