Fobi for enkelte dyr

[Gjest Hurja]

Er det bare å ta seg sammen når man ser dyr man har fobi for? Jeg prøvde å ta meg sammen, men jeg klarte det ikke. Og det fikk jeg høre. Prøvde også å eksponere meg idag tidllg, men jeg greide det ikke. Er det fordi jeg ikke er sterk nok at jeg ikke klarte det? 

[ISW]

Hvis du skal eksponere deg, må det gjøres systematisk i en slags pyramide der det du frykter mest eksponeres du for til slutt. Du trenger også støtte i bunn for å håndtere tankene dine som kommer når du blir engstelig.

F.eks om du er redd for tunneler, starter du med en 200 meter lang tunnel. 

Gjør man ikke det, blir det bare verre. Hvis du er redd for hunder kan man ikke slippe løs en stor hund og be deg om å skjerpe deg. Du må først gå bort til en liten hund som er i bånd, samtidig som du lærer hvordan du skal håndtere tankene som kommer. 

[frosken]

Hurja skrev (4 timer siden):

Er det bare å ta seg sammen når man ser dyr man har fobi for? Jeg prøvde å ta meg sammen, men jeg klarte det ikke. Og det fikk jeg høre. Prøvde også å eksponere meg idag tidllg, men jeg greide det ikke. Er det fordi jeg ikke er sterk nok at jeg ikke klarte det? 

ISW har allerede sagt mye viktig om eksponering. Jeg vil bare tillegge at du i den konkrete situasjonen du beskriver like gjerne kan sies å være for redd - i stedet for "ikke sterk nok".  Hvis du gjerne vil bli kvitt fobi for dyr, så kan det løses gjennom gradvis eksponering. Jeg tenker at dersom man har hundefobi, så er det hensiktsmessig å få gjort noe med det - fordi du så ofte vil kunne komme til å møte på en hund når du er utendørs.  Dersom man derimot har fobi mot slanger, så gjør det ikke noe siden man ikke trenger å møte på slanger i hverdagen. 

[cilie]

Jeg har så fobi mot edderkopper at jeg burde gjøre noe med det. Jeg vet bare ikke hvem som er flink nok innen dette, ei heller hatt tid og energi til å starte med det. - Men det ville helt klart betydd mye å ikke ha den fobien. Jeg er livredd slanger/orm, krabber, stupende måker som forsvarer måkebarna, elg og «løse» kyr, men dette kan jeg mer begrense enn edderkopper😅😅

[Gjest Liviane]

cilie skrev (1 time siden):

Jeg har så fobi mot edderkopper at jeg burde gjøre noe med det. Jeg vet bare ikke hvem som er flink nok innen dette, ei heller hatt tid og energi til å starte med det. - Men det ville helt klart betydd mye å ikke ha den fobien. Jeg er livredd slanger/orm, krabber, stupende måker som forsvarer måkebarna, elg og «løse» kyr, men dette kan jeg mer begrense enn edderkopper😅😅

Hehe, jeg hadde også sterk fobi mot edderkopper, men ble kurert ved (en ganske ufrivillig) eksponering. 

Endret 28. desember 2021 av Liviane

[cathlin]

Ang eksponering mot enkle fobier mener jeg de har kommet langt innenfor Vr-teknologi. 
 

Edderkopper var jeg redd for helt til jeg ble venn med dem og forstod at de var nyttige å ha i hus, da jeg bodde slik til. Vær litt interessert i dyrene. 

[kupton]

Eksponeringsterapi for enkle fobier er meget enkelt å lære. Om en følger "oppskriften", er det den eneste psykiatriske behandling hvor jeg kan garantere vellykket resultat.

[morsan]

Jeg utviklet edderkoppfobi etter å ha bodd i en kjellerhybel med drøssevis store edderkopper. I flere år etterpå kunne jeg våkne hylende av mareritt om edderkopper i senga osv. Jeg «kurerte meg selv» kan du si, fordi jeg bestemte meg for at min fobi ikke skulle overføres til min da unge sønn. Jeg måtte ta meg skikkelig sammen for ikke å reagere kraftig når jeg så en stor edderkopp hjemme, men heller gi et diskrét hint til guttens far om hvor edderkoppen befant seg slik at han kunne fjerne den uten mikkmakk. 😆 Mang en edderkopp fikk en kopp veltet over seg i påvente av at han skulle komme hjem. Etterhvert merket jeg at fobien var borte. Dvs jeg misliker dem fortsatt, men får ikke noia, og kan også fjerne dem selv (eller ignorere, avhengig av sted.)

[påskelilje]

morsan skrev (19 timer siden):

Jeg utviklet edderkoppfobi etter å ha bodd i en kjellerhybel med drøssevis store edderkopper. I flere år etterpå kunne jeg våkne hylende av mareritt om edderkopper i senga osv. Jeg «kurerte meg selv» kan du si, fordi jeg bestemte meg for at min fobi ikke skulle overføres til min da unge sønn. Jeg måtte ta meg skikkelig sammen for ikke å reagere kraftig når jeg så en stor edderkopp hjemme, men heller gi et diskrét hint til guttens far om hvor edderkoppen befant seg slik at han kunne fjerne den uten mikkmakk. 😆 Mang en edderkopp fikk en kopp veltet over seg i påvente av at han skulle komme hjem. Etterhvert merket jeg at fobien var borte. Dvs jeg misliker dem fortsatt, men får ikke noia, og kan også fjerne dem selv (eller ignorere, avhengig av sted.)

Jeg haaater veps. Vet ikke om det er fobi, trolig ikke, men jeg bestemte meg for at jeg skulle forholde meg rolig når jeg oppdaget veps, etter at jeg hadde fått barn, slik at de ikke ble hysteriske. Og det har jeg stort sett klart. Ingen av barna, som nå er voksne, er hysteriske. 

Tror at det for min del toppet seg den sommeren jeg var 16 og malte huset til mine besteforeldre. Jeg stod høyt oppe i stigen, med malingsspann og kost, og så var det vepsebol opp under taket. Husker at jeg stod og holdt kosten i ene hånda og en boks Radar i den andre hånda, høyte oppe i andre etasje 😮 

Jeg kan fremdeles kjenne på ubehag når jeg ser veps, men jeg kan velge å være rolig, eller velge, som jeg gjør innimellom, å kjenne på den ekle følelesen og gjøre alt jeg kan for å drepe udyret 😄 

[morsan]

påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg haaater veps. Vet ikke om det er fobi, trolig ikke, men jeg bestemte meg for at jeg skulle forholde meg rolig når jeg oppdaget veps, etter at jeg hadde fått barn, slik at de ikke ble hysteriske. Og det har jeg stort sett klart. Ingen av barna, som nå er voksne, er hysteriske. 

Tror at det for min del toppet seg den sommeren jeg var 16 og malte huset til mine besteforeldre. Jeg stod høyt oppe i stigen, med malingsspann og kost, og så var det vepsebol opp under taket. Husker at jeg stod og holdt kosten i ene hånda og en boks Radar i den andre hånda, høyte oppe i andre etasje 😮 

Jeg kan fremdeles kjenne på ubehag når jeg ser veps, men jeg kan velge å være rolig, eller velge, som jeg gjør innimellom, å kjenne på den ekle følelesen og gjøre alt jeg kan for å drepe udyret 😄 

Så fint at du gikk inn for ikke å overføre din frykt til barna dine.  Og så fint du etter dette takler bedre å se veps. Det er samme erfaring jeg hadde med edderkopper.