Selvmordsønske "uten grunn"

[lavender]

Jeg har tenkt en stund på dette og tenkte bare det hadde vert fint å høre om noen andre har noen tanker rundt det eller kanskje kan kjenne seg igjen eller. 

Jeg har slitt lenge med både selvmordstanker og i perioder selvmordsønske. Som oftest får man jo fra behandlere spørsmålet: "Hva er det som gjør at du har disse tankene?" eller "Hva i livet ditt er så vanskelig at du har dette ønsket?". Men jeg har aldri noe svar. Det bare er vanskelig. Det bare gjør vondt. Jeg klarer aldri sette ord på akkurat hva det er som er så vanskelig eller hva det er som gjør så vondt. Livet føles bare i de verre periodene uoverkommelig, meiningsløst og håpløst. Det er vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg ønsker å dø, når jeg bare har selvmordsønske "uten grunn". En del av de behandlerne jeg har møtt til nå sier: "Men du har jo hele livet ditt foran deg, du har foreldre som er glade i deg og du har jo hatt gode perioder før, og det kommer til å bli bra igjen". Så blir det bare vanskeligere å forklare hvorfor jeg ikke ser det på samme måten. Hvordan kan man forklare noen noe som man ikke skjønner selv?

Noen som kan kjenne seg igjen eller har noen tanker om hvorfor det er slik eller hvordan en kan forklare det?

[ISW]

Hvis du har selvmordstanker helt uten grunn, så er det som regel tvangstanker. 

Men i ditt tilfelle virker det ganske åpenbart at det er depresjon og håpløshet som gir sånne tanker? 

[AnonymBruker]

Er hjernen din helt tom når du får disse selvmordstankene? Noe må du jo tenke på. 

Min erfaring er dog at det ofte er de med eupf som får selvmordstanker uten å egentlig ha en spesiell god grunn. 

Anonymkode: 67c0a...909

[lavender]

ISW skrev (9 timer siden):

Hvis du har selvmordstanker helt uten grunn, så er det som regel tvangstanker. 

Men i ditt tilfelle virker det ganske åpenbart at det er depresjon og håpløshet som gir sånne tanker? 

Ja, det har du nok rett i, at det er depresjon og håpløshet. Det er perioder jeg har selvmordstanker når jeg ikke er deprimert også. Men mulig det er fordi jeg føler det er håpløst uten at jeg nødvendigvis er deprimert av den grunn? Ellers tenker jeg at om det er på grunn av depresjon burde vel behandlere ha forståelse for det at det ikke alltid er en grunn for selvmordstankene? En del ganger når jeg har tatt opp tema så føler jeg ikke at behandler forstår. Men det er vel ikke så uvanlig å ha selvmordstanker når man er deprimert? Så da burde de jo kjenne til flere som har det likt og dermed ha forståelse?

[lavender]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er hjernen din helt tom når du får disse selvmordstankene? Noe må du jo tenke på. 

Min erfaring er dog at det ofte er de med eupf som får selvmordstanker uten å egentlig ha en spesiell god grunn. 

Anonymkode: 67c0a...909

Av og til er det tomt. Som oftest tenker jeg på at livet er uoverkommelig og håpløst, at jeg er en byrde for de rundt, at jeg ikke holder ut mer, at det aldri kommer til å bli bedre.

[Glitter]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (58 minutter siden):

Ja, det har du nok rett i, at det er depresjon og håpløshet. Det er perioder jeg har selvmordstanker når jeg ikke er deprimert også. Men mulig det er fordi jeg føler det er håpløst uten at jeg nødvendigvis er deprimert av den grunn? Ellers tenker jeg at om det er på grunn av depresjon burde vel behandlere ha forståelse for det at det ikke alltid er en grunn for selvmordstankene? En del ganger når jeg har tatt opp tema så føler jeg ikke at behandler forstår. Men det er vel ikke så uvanlig å ha selvmordstanker når man er deprimert? Så da burde de jo kjenne til flere som har det likt og dermed ha forståelse?

Hvis du har slitt lenge med selvmordstanker i forbindelse med depresjon så tror jeg de tankene bli så automatisert at de også kan dukke opp utenom depresjonene. 

Det er i hvert fall hva jeg tror gjelder meg selv, men forskjellen er at når jeg er veldig deprimert tar de mer plass, de har mer betydning og jeg står i fare for å handle på de, tenker på metode osv. Når jeg ikke er så deprimert så bare er de der. 

Er det slik for deg også?

Du høres jo deprimert ut og det er vel "grunn nok" til å kjenne på slikt? Så kan nok kjernen i det hele være mer eller mindre komplisert. Det er ikke alltid en nøyaktig grunn til at man er deprimert, hvis man har tilbakevendende depresjoner. Slik jeg forstår det.

Endret 5. januar 2022 av Glitter

[Eva Sofie]

Nå har ikke jeg fulgt så mye med på deg som en del andre her, ser det ut som, men jeg har en venninne som reagerer konsekvent med å bli suicidal et par dager etter inntak av Imovane.  I Felleskatalogen om Imovane står det bl.a.: "Det er sett økt forekomst av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter med eller uten depresjon, behandlet med benzodiazepiner og andre hypnotika, inkl. zopiklon. Årsakssammenheng er ikke etablert."

Men det kan jo være andre årsaker hos deg - men siden du innledningsvis sa at det kom uten årsak...

Endret 5. januar 2022 av Eva Sofie

[kupton]

Årsaken til dine selvmordstanker er nok sykdommen depresjon. Som kjent kan en ha en depresjon uten at det har en forståelig ytre årsak.

[bibben]

kupton skrev (26 minutter siden):

Årsaken til dine selvmordstanker er nok sykdommen depresjon. Som kjent kan en ha en depresjon uten at det har en forståelig ytre årsak.

Jeg ønsker ikke å kuppe tråden men har følgende spørsmål relatert til tema:

Vil det hjelpe på en slik situasjon om man tar AD selvom man går på SS (Lamictal) fra før? Eller vil det da være mer naturlig å øke SS?

[kupton]

bibben skrev (4 minutter siden):

Vil det hjelpe på en slik situasjon om man tar AD selvom man går på SS (Lamictal) fra før? Eller vil det da være mer naturlig å øke SS?

Det må vurderes individuelt. Hos pas med BP2, ville jeg nok først har utnyttet Lamictal til maksdose vurdert med serumkonsentrasjon.

[lavender]

Glitter skrev (9 timer siden):

Hvis du har slitt lenge med selvmordstanker i forbindelse med depresjon så tror jeg de tankene bli så automatisert at de også kan dukke opp utenom depresjonene. 

Det er i hvert fall hva jeg tror gjelder meg selv, men forskjellen er at når jeg er veldig deprimert tar de mer plass, de har mer betydning og jeg står i fare for å handle på de, tenker på metode osv. Når jeg ikke er så deprimert så bare er de der. 

Er det slik for deg også?

Du høres jo deprimert ut og det er vel "grunn nok" til å kjenne på slikt? Så kan nok kjernen i det hele være mer eller mindre komplisert. Det er ikke alltid en nøyaktig grunn til at man er deprimert, hvis man har tilbakevendende depresjoner. Slik jeg forstår det.

Ja, det er slik for meg også. Selvmordstankene ligger alltid latent. Jeg kan ha perioder der jeg ikke merker noe til dem og andre perioder der de er mer fremtredende. Og også som du beskriver depressive episoder der de blir mer altoppslukende og man begynner å tenke reelt på det.

Du har nok rett i at det å være deprimert kan være grunn nok. Er vel bare jeg som har hengt meg opp i at det burde være en spesifikk grunn til selvmordstankene. Det hadde jo kanskje også gjort det lettere å vite hva man konkret trenger å gjøre noe med for å komme seg ut av tankene og depresjonen. Det blir veldig tungt når man føler man virkelig forsøker alt, men man likevel ikke blir noe bedre.

[lavender]

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

Nå har ikke jeg fulgt så mye med på deg som en del andre her, ser det ut som, men jeg har en venninne som reagerer konsekvent med å bli suicidal et par dager etter inntak av Imovane.  I Felleskatalogen om Imovane står det bl.a.: "Det er sett økt forekomst av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter med eller uten depresjon, behandlet med benzodiazepiner og andre hypnotika, inkl. zopiklon. Årsakssammenheng er ikke etablert."

Men det kan jo være andre årsaker hos deg - men siden du innledningsvis sa at det kom uten årsak...

Dette visste jeg ikke om. Jeg bruker ikke imovane da, men en del andre medisiner. Kan kanskje være det samme med en av de. Skal ta det opp med behandler. 

[lavender]

kupton skrev (6 timer siden):

Årsaken til dine selvmordstanker er nok sykdommen depresjon. Som kjent kan en ha en depresjon uten at det har en forståelig ytre årsak.

Ja, det er nok det. Er vel bare jeg som har hengt meg opp i at der burde være en grunn. På mange måter leter jeg vel etter en grunn fordi jeg tenker at det hadde gjort det lettere å komme seg ut av depresjonen og kanskje roet selvmordstankene om man fikk gjort noe med det som forårsaket dem.

[Glitter]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (37 minutter siden):

Ja, det er slik for meg også. Selvmordstankene ligger alltid latent. Jeg kan ha perioder der jeg ikke merker noe til dem og andre perioder der de er mer fremtredende. Og også som du beskriver depressive episoder der de blir mer altoppslukende og man begynner å tenke reelt på det.

Du har nok rett i at det å være deprimert kan være grunn nok. Er vel bare jeg som har hengt meg opp i at det burde være en spesifikk grunn til selvmordstankene. Det hadde jo kanskje også gjort det lettere å vite hva man konkret trenger å gjøre noe med for å komme seg ut av tankene og depresjonen. Det blir veldig tungt når man føler man virkelig forsøker alt, men man likevel ikke blir noe bedre.

Ja, det skjønner jeg. Det er fryktelig utmattende i det lange løp. 

[cathlin]

kupton skrev (7 timer siden):

Det må vurderes individuelt. Hos pas med BP2, ville jeg nok først har utnyttet Lamictal til maksdose vurdert med serumkonsentrasjon.

Men er ikke Lamitctal bare en tullemedisin? Eller hvordan kan den virke på noe som helst? Bortsett fra epilepsi 

[kupton]

Det er en god grunn til at Lamictal er førstevalg ved BP2