Død, begravelse og flytting

[AnonymBruker]

Skrev her inne for en stund siden så skal prøve å ikke gjenta alt. Kort fortalt så ble mamma syk i fjor og leiligheten både jeg mor og bror har bodd sammen i de siste 17 årene måtte selges i løpet av året. Både broren min og jeg er uføre grunnet angst, han kanskje mer depresjon.

Uansett, så selv om mamma var blitt dement og var på sykehjem kom det brått på at hun døde nå i desember.
Så nå i løpet av siste måned har mamma død, jeg har tatt over ny liten leilighet, vært igjennom begravelse mitt oppi jula og komplett tømt det gamle hjemmet i løpet av siste uke.

Nå sitter jeg i den nye leiligheten og gråter mye, føler plutselig alle følelsene kom på en gang, ensomhet, sorg, fortvilelse etc. alt føles uvirkelig og jeg mistrives i leiligheten, og er redd jeg har kjøpt katta i sekken. Kanskje litt tidlig å dra den konklusjonen etter mindre enn en uke, men nå klarer jeg ikke se for meg hvordan jeg skal holde ut.  Håper dette er ting som vil bli bedre med litt tid, men akkurat nå så vet jeg ikke hvordan jeg skal orke en dag til  

Hadde to holdepunkter i livet mitt, det var mamma og leiligheten og nå er de begge borte for gått og alt gjør så ufattelig vondt  

Anonymkode: eae24...69f

[emilie321]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Skrev her inne for en stund siden så skal prøve å ikke gjenta alt. Kort fortalt så ble mamma syk i fjor og leiligheten både jeg mor og bror har bodd sammen i de siste 17 årene måtte selges i løpet av året. Både broren min og jeg er uføre grunnet angst, han kanskje mer depresjon.

Uansett, så selv om mamma var blitt dement og var på sykehjem kom det brått på at hun døde nå i desember.
Så nå i løpet av siste måned har mamma død, jeg har tatt over ny liten leilighet, vært igjennom begravelse mitt oppi jula og komplett tømt det gamle hjemmet i løpet av siste uke.

Nå sitter jeg i den nye leiligheten og gråter mye, føler plutselig alle følelsene kom på en gang, ensomhet, sorg, fortvilelse etc. alt føles uvirkelig og jeg mistrives i leiligheten, og er redd jeg har kjøpt katta i sekken. Kanskje litt tidlig å dra den konklusjonen etter mindre enn en uke, men nå klarer jeg ikke se for meg hvordan jeg skal holde ut.  Håper dette er ting som vil bli bedre med litt tid, men akkurat nå så vet jeg ikke hvordan jeg skal orke en dag til  

Hadde to holdepunkter i livet mitt, det var mamma og leiligheten og nå er de begge borte for gått og alt gjør så ufattelig vondt  

Anonymkode: eae24...69f

Skjønner at det er vondt nå. Prøv å ta en dag av gangen og husk at det tar litt tid å bo seg inn for de fleste. Har du noe å gjøre på dagtid? Hvis ikke, hvordan får du dagene til å gå?

Synes du har vært flink som har stått i det du har gjort. Synes ikke det er noe rart at du får en reaksjon nå.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (16 minutter siden):

Skjønner at det er vondt nå. Prøv å ta en dag av gangen og husk at det tar litt tid å bo seg inn for de fleste. Har du noe å gjøre på dagtid? Hvis ikke, hvordan får du dagene til å gå?

Synes du har vært flink som har stått i det du har gjort. Synes ikke det er noe rart at du får en reaksjon nå.

Har ikke noe å gjøre på dagtid. Sitter å leser på på iPad, tv og pc. Altså ingenting av verdi, bortsett fra at jeg har fikset knuste mobiler, elektronikk etc. for venner og bekjente. Har hatt mere å gjøre tidligere, men mer og mer forsvant gradvis mens årene gikk. Men før hadde jeg i hvert fall en hvis ro, nå er jeg plutselig stresset over hvor lite jeg gjør og føler jeg ikke vet hvordan jeg skal komme i gang med noe nyttig.
Naboen på den andre siden ser også rett inn i leiligheten og jeg føler de teller alle timene tv'en står på.
Vet jeg selvsagt burde gjort mer med livet tidligere, men angsten har vært så hard at den ofte har satt en stopper.
Angrer nå selvsagt på at jeg ikke pushet på mer. Er sårt at mamma aldri fikk se meg få ett normal A4 liv  

Anonymkode: eae24...69f

[AnonymBruker]

Det høres ut som du kjenner på både sorg og sterk angst. To veldig ubehagelige følelser. Sjokket over sorgen vil nok gi seg, og du vil nok slå deg til ro i det nye nabolaget.

Angst er noe dritt. Men naboene dine har nok andre ting å gjøre enn å telle timene du ser på tv. Her jeg bor er det ganske mange som ikke jobber. På Oslo øst. Tror ikke det blir så mye bygdesladder her. For folk kjenner ikke hverandre så godt.

Anonymkode: d4425...12d