Gå til innhold

Hvordan bruker dere emjoier på facebook?


Anbefalte innlegg

Jeg bruker mye smilefjes til alle og flere andre tegn som er litt morsomme, og hjerter til nærmeste familie og venninner.  Jeg ser andre bruker hjerter i hytt og pine til folk de knapt kjenner. Andre velger besvisst å bruke hjerter f.eks til kollegaer, alle kanskje unntatt en, selv om det er samme kjønn når de f.eks  de takker for gebursdagshilsener.  Samme i visse familier, mens en får aldri hjerter får andre det  igjen og igjen ved takk for gratulasjon.  Er sånt greit eller kan det være en form for skjult mobbing?  Hvordan bruker dere emjoier og hjerter? 

Fortsetter under...

Jeg synes hjerte er et sterkt symbol. Bør kun brukes der en er sikker på at det ikke kan misforstås. Og hvis en velger å bruke det ved f,eks takk for gratulasjoner, så bør alle få det hjertet hvis det er fra en gruppe en tilhører. Hvis en ikke vil gi et hjerte til en kvinnelig kollega en ikke liker, så bør en ikke vise det på fb, da bør heller ikke de andre kvinnelige kollegaene der få hjerte. 

Jeg kommenterer ikke så mye på Facebook, men når jeg gjør det er det ofte litt fjas og utstrakt bruk av emojis. Temmelig sikkert ville mine ungdommer si jeg bruker Facebook som en typisk kjerring :P. Dog poster jeg lite selv. Hjerter bruker jeg ganske lite, kanskje en sjelden gang for å vise omtanke om noen f.eks. poster om sykdom eller død.

Har aldri tenkt på bruk eller manglende bruk av emojis som en form for mobbing.

Se for deg, dere er 8 kollegaer.  Hver gang du og de andre gratulerer en kollega med dagen på fb, så får de takk med hjerter. Mens du er den eneste som aldri får det hjertet, kun takk. Dette har også skjedd før.  Du vet du alltid har vært hyggelig og grei med den kollegaen og du forstår ikke hvorfor dette skjer. Du bare legger merke til det, og kjenner en usikkerhet på hvorfor. Du synes også det blir for vanskelig å ta opp, for da risikerer du å bli stemplet som paranoid. Men usikkerheten gnager inni deg og du tenker hva om de andre legger merke til det også, hvorfor kun deg. Skal man gi hjerter til alle unntatt en, så gi det i meldinger og der folk ikke ser. 

Jeg tror noen bruker dette som en form for skjult mobbing. De  vet akkurat hva de skal gjøre for å skape uro og usikkerhet hos den andre, der de også gjemmer seg bak at det var tilfeldig om de skulle bli spurt. Det er det neppe når det skjer flere ganger. 

His2va skrev (8 minutter siden):

Se for deg, dere er 8 kollegaer.  Hver gang du og de andre gratulerer en kollega med dagen på fb, så får de takk med hjerter. Mens du er den eneste som aldri får det hjertet, kun takk. Dette har også skjedd før.  Du vet du alltid har vært hyggelig og grei med den kollegaen og du forstår ikke hvorfor dette skjer. Du bare legger merke til det, og kjenner en usikkerhet på hvorfor. Du synes også det blir for vanskelig å ta opp, for da risikerer du å bli stemplet som paranoid. Men usikkerheten gnager inni deg og du tenker hva om de andre legger merke til det også, hvorfor kun deg. Skal man gi hjerter til alle unntatt en, så gi det i meldinger og der folk ikke ser. 

Da synes jeg du overtolker.

Annonse

Det er nettopp det mobberen vet, at en blir oppfattet slik hvis en sier det. Men jeg tror de fleste hadde blitt såret om de fikk opplevd noe lignende. For hvis du først har lagt merke til det, så vil du være obs neste gang. Når du ser det gjentar seg, skjønner du det er en aggresjon bak. Slike mobbere må frem i lyset, for de er eksperter på å gjøre andre usikker. 

Jeg kan godt forstå hva du mener med skjult mobbing. Sånn er det jo her også med utdeling av likes til de man liker og ingen likes til de man ikke liker. Noen får likes kun i kraft av hvem de er her inne. Selv om en annen sier akkurat det samme i en tråd er det den som er mest kjent og mest anerkjent som stikker av med liken. Så sånn er det nok med den saken ja. Jeg tror jeg såvidt kan telle på to hender hvor mange likes jeg har fått den tiden jeg har vært her. 

Anonymkode: 8d8de...063

Det er det beste. For selsvagt kan det skje en glipp, men ikke hvis det skjer hver gang. Jeg tenker der en har samme tilhørighet som i en klasse, som søsken, som arbeidskollegaer osv. Der bør man gjøre likt til alle når alle ser det, evt bare som her hjerter til en eller to. Man lar ikke den ene gang på gang bli gradert til en som en ikke vil være nær, når alle de andre får være det. 

Annonse

His2va skrev (42 minutter siden):

Det er det beste. For selsvagt kan det skje en glipp, men ikke hvis det skjer hver gang. Jeg tenker der en har samme tilhørighet som i en klasse, som søsken, som arbeidskollegaer osv. Der bør man gjøre likt til alle når alle ser det, evt bare som her hjerter til en eller to. Man lar ikke den ene gang på gang bli gradert til en som en ikke vil være nær, når alle de andre får være det. 

Tror du er litt vel følsom på dette. Det er naturlig at man gir flere likes til de man kjenner bedre enn andre, enten det er blant arbeidskolleger eller i en klasse. De færreste tenker på å fordele likes og emojis rettferdig i grupper, uten at man dermed mener å nedvurdere noen. Er man så sårbar med tanke på tilbakemeldinger bør man antakelig holde seg unna sosiale medier.

Ekstra skrev (5 minutter siden):

Tror du er litt vel følsom på dette. Det er naturlig at man gir flere likes til de man kjenner bedre enn andre, enten det er blant arbeidskolleger eller i en klasse. De færreste tenker på å fordele likes og emojis rettferdig i grupper, uten at man dermed mener å nedvurdere noen. Er man så sårbar med tanke på tilbakemeldinger bør man antakelig holde seg unna sosiale medier.

Jeg har aldri tenkt på hvilken emojis jeg gir til noen, og var ikke klar over at det skulle såre noen hva jeg brukte💕 jeg kommer til og tenke på det fremover nå som jeg vet at dette er noen faktisk tenker på💕 

His2va skrev (1 time siden):

Se for deg, dere er 8 kollegaer.  Hver gang du og de andre gratulerer en kollega med dagen på fb, så får de takk med hjerter. Mens du er den eneste som aldri får det hjertet, kun takk. Dette har også skjedd før.  Du vet du alltid har vært hyggelig og grei med den kollegaen og du forstår ikke hvorfor dette skjer. Du bare legger merke til det, og kjenner en usikkerhet på hvorfor. Du synes også det blir for vanskelig å ta opp, for da risikerer du å bli stemplet som paranoid. Men usikkerheten gnager inni deg og du tenker hva om de andre legger merke til det også, hvorfor kun deg. Skal man gi hjerter til alle unntatt en, så gi det i meldinger og der folk ikke ser. 

Jeg kunne skrevet innlegget til Ekstra, bortsett fra at jeg kan finne på å klikke hjerte-like på andres post eller bilde. Jeg poster ikke så ofte selv, og kun på andres sider i forbindelse med bursdag. Jeg registrer knapt bursdagsbarnets respons, og går aldri inn og sjekker om jeg har fått lik respons som andre gratulanter. Jeg har gjort det til en vane å spørre andre før jeg en sjelden gang tagger noen, og har varsel på andres tagging av meg slik for å ha en viss kontroll. Jeg greier heller ikke å se på tagging eller bruk av emojies som mobbing.  

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan godt forstå hva du mener med skjult mobbing. Sånn er det jo her også med utdeling av likes til de man liker og ingen likes til de man ikke liker. Noen får likes kun i kraft av hvem de er her inne. Selv om en annen sier akkurat det samme i en tråd er det den som er mest kjent og mest anerkjent som stikker av med liken. Så sånn er det nok med den saken ja. Jeg tror jeg såvidt kan telle på to hender hvor mange likes jeg har fått den tiden jeg har vært her. 

Anonymkode: 8d8de...063

Tror de som får mange likes og hjerter mm, ikke tenker over hvordan det er å være den ene som stadig opplever og ikke få særlig oppmerksomhet.  Jeg synes derfor det er litt viktig å ta opp dette. Noen kan ha vonde minner fra tidligere for at de ble holdt utenfor, og derfor kan det være ekstra sårt når en opplever dette på sosiale medier også. 

Kayia skrev (18 minutter siden):

Jeg kunne skrevet innlegget til Ekstra, bortsett fra at jeg kan finne på å klikke hjerte-like på andres post eller bilde. Jeg poster ikke så ofte selv, og kun på andres sider i forbindelse med bursdag. Jeg registrer knapt bursdagsbarnets respons, og går aldri inn og sjekker om jeg har fått lik respons som andre gratulanter. Jeg har gjort det til en vane å spørre andre før jeg en sjelden gang tagger noen, og har varsel på andres tagging av meg slik for å ha en viss kontroll. Jeg greier heller ikke å se på tagging eller bruk av emojies som mobbing.  

Det er ikke noe galt i å dele emjoeier, men hjerter bør alle ha et bevisst forhold. Men som jeg sa mener jeg her der en har en viss tilhørighet, en gruppe du heller ikke kommer så lett unna. Da kan det være vanskelig hvis en merker andre er mye mer begeistret for alle de andre enn deg, selv om du aldri har gjort vedkommende noe vondt. 

Hurja skrev (51 minutter siden):

Jeg er raus med ulike typer av likes. Det er en måte for meg å gi støtte og kommunisere på.  Jeg «ler» (gir haha-likes) når jeg ler, et smil når jeg smiler, et hjerte når noe betyr noe spesielr for meg osv. 

Ja, det er jo greit. Men en bør ikke gi hjerter til alle andre i en gruppe du tilhører, bortsett fra en. Ikke noe problem om det skjer en gang, men når det skjer igjen og igjen. Du trykker jo heller ikke likes og hjerter gjentatte ganger på profilbildet til alle de syv  unge tanteungene  f.eks heller, mens den åttende på samme alder aldri får noe som helst oppmerksomhet, hverken med hjerte eller likes. Kunne du gjort det? 

His2va skrev (15 minutter siden):

Ja, det er jo greit. Men en bør ikke gi hjerter til alle andre i en gruppe du tilhører, bortsett fra en. Ikke noe problem om det skjer en gang, men når det skjer igjen og igjen. Du trykker jo heller ikke likes og hjerter gjentatte ganger på profilbildet til alle de syv  unge tanteungene  f.eks heller, mens den åttende på samme alder aldri får noe som helst oppmerksomhet, hverken med hjerte eller likes. Kunne du gjort det? 

Nei, jeg kunne ikke gjort det. Jeg liker ikke den type forskjellsbehandling fordi jeg selv vet hvor vondt det er (når det skjer gjentatte ganger). Men ofte er det kanskje bare helt tilfeldig med mindre man sitter på fb hele dagen og følger med. Man kan gå glipp av mange varsler om man ikke følger med, og da kan det gjerne bli en liles til den ene men ikke den andre. 

Jeg tror jeg forstår hva du mener eller sikter til, for jeg opplever litt av det samme i en klubb jeg tilhører. Det er fryktellg sårt, noens bidrag bllr satt stor pris på mens andres bidrag aldri får oppmerksomhet. Men vi kan ikke styre andre, andre må få gjøre det som er rett for dem å gjøre uten at noen legger seg borti deres valg. Vi må bare tenke at vi er ulike og tenker ulikt. 

På fb har jeg dessuten bare venner jeg har faktisk kontakt med, og om jeg aldri får respons på et år så sletter jeg dem, for det tolker jeg som at jeg ikke betyr noe for dem. De jeg har på fb setter pris på meg - og omvendt, og i mitt hode er det slik det skal være. Man tar vare på hverandre. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...