Kontrollkommisjonen

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Takk. Jeg er veldig fortvilet selv, men har gitt opp å forsøke. Jeg må eventuelt prøve den medisinfrie behandlingen først, og hvis den ikke funker så må jeg søkes inn på DPS og da kan de ta sin egen vurdering. For min faste behandler og teamet her har valgt å stoppe videre prøving av medikamenter. 

Det vil si at skulle det bli aktuelt med å prøve medisiner igjen så blir det sånn 1,5 år til. Minst. Og det er noe av dette som gjør meg så håpløs. For meg virker det som at dette her blir livet mitt, og det livet vil jeg ikke ha. Men min behandler mener det er depresjonen min som lurer meg til å tenke at det blir som dette for alltid. 

Er jo også redd for å havne på kjøret igjen mtp rus for jeg er så langt nede nå at det å ruse meg virker som en løsning mtp å holde ut. Selv om jeg vet innerst inne at det er skikkelig dumt å gjøre. 

Det er fullstendig utmattende å kjempe sånn imot selvmordstankene. De er så sterke. 

Når er det du skal på BET igjen?

[Glitter]

frosken skrev (1 minutt siden):

Når er det du skal på BET igjen?

19 april. Skal være der i seks uker. Så 5 nye uker fra 8 august tror jeg det var. 

[frosken]

Glitter skrev (1 minutt siden):

19 april. Skal være der i seks uker. Så 5 nye uker fra 8 august tror jeg det var. 

Da lurer jeg litt på hvorfor du mener det er minst 1,5 år til du evt. vil få prøve ut medisiner? 

Er vel ikke noen vits i at jeg gjentar meg selv mht lamictal, - men det ligger en mulighet i bruken av lamictal mht depresjon som for tiden ikke utnyttes.  Slik jeg har forstått det, så har du tålt det godt. Og selv om BET anbefaler seponering, så er det vel ikke et absolutt krav for innleggelse?

[Glitter]

frosken skrev (9 minutter siden):

Da lurer jeg litt på hvorfor du mener det er minst 1,5 år til du evt. vil få prøve ut medisiner? 

Er vel ikke noen vits i at jeg gjentar meg selv mht lamictal, - men det ligger en mulighet i bruken av lamictal mht depresjon som for tiden ikke utnyttes.  Slik jeg har forstått det, så har du tålt det godt. Og selv om BET anbefaler seponering, så er det vel ikke et absolutt krav for innleggelse?

Fordi da er jeg ferdig på BET til høsten, så skal man jo se litt hvordan effekt det har, også er det sånn 4 med ventetid på å komme til DPS. 

De på avdelingen her mener Lamictal har hatt liten effekt på meg og mener også at Lamictal bør seponeres. Jeg personlig synes jeg kunne fått forsøkt å øke dosen. Tror jeg trenger høyere dose enn å være akkurat innenfor. 

[frosken]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Fordi da er jeg ferdig på BET til høsten, så skal man jo se litt hvordan effekt det har, også er det sånn 4 med ventetid på å komme til DPS. 

De på avdelingen her mener Lamictal har hatt liten effekt på meg og mener også at Lamictal bør seponeres. Jeg personlig synes jeg kunne fått forsøkt å øke dosen. Tror jeg trenger høyere dose enn å være akkurat innenfor. 

Synes fortsatt tidsestimatet ditt er litt merkelig - og kanskje et tegn på hvordan du akkurat nå ser på ting på "verst mulig måte". Jeg synes du skal prøve å minne deg selv på at det kun er to måneder til BET - og at mange før deg har hatt god effekt av behandlingen der. Og uansett så vil du da være i et aktivt behandlingsopplegg ganske mange måneder fremover. Tror det er bra med den pausen i sommer, da får du testet ut det du har lært så langt, samtidig som du vet du skal tilbake. 

[Glitter]

 

 

frosken skrev (31 minutter siden):

Synes fortsatt tidsestimatet ditt er litt merkelig - og kanskje et tegn på hvordan du akkurat nå ser på ting på "verst mulig måte". Jeg synes du skal prøve å minne deg selv på at det kun er to måneder til BET - og at mange før deg har hatt god effekt av behandlingen der. Og uansett så vil du da være i et aktivt behandlingsopplegg ganske mange måneder fremover. Tror det er bra med den pausen i sommer, da får du testet ut det du har lært så langt, samtidig som du vet du skal tilbake. 

Ja, jeg tror også det var riktig av meg å dele det opp. 

Hm ja. Jeg vet ikke hva som er mine tanker lenger. Hvis du skjønner. Under sist innleggelse skrev jeg mange sider i min fysiske dagbok om hvem jeg er, om deprimerte Glitter, om ikke-deprimerte Glitter osv. Nå føler jeg at det kun er deprimerte Glitter igjen. Og jeg er usikker på om det er det som er meg, eller om den egentlige meg ligger kneblet dypt inni meg. Jeg kan i hvert fall ikke stole på meg selv på noe som helst vis og jeg har lite tro på egne evner til å ta tilbake kontrollen. Er liksom ikke i kontakt med virkeligheten. Og det er litt vondt å få høre at de som tross alt er vant til å se meg dårlig, altså de som jobber her, nå ser at jeg er ennå verre enn jeg pleier å være. Da er det ikke bare min subjektive mening. Da blir det så veldig sant at jeg er veldig dårlig.

I går sa en ansatt til meg at hun håper virkelig hun ser meg igjen. Altså hun håper jeg ikke velger døden. Slik har hun aldri sagt til meg før. Og min behandler sa, i forbindelse med at hun ønsket at jeg skulle takke ja til frivillig opphold, at hun vil virkelig ikke at jeg skal gjøre meg noe og at hun har tro på at det vil hjelpe å få litt tid på meg. I håp om at det aller verste vil roe seg ned. 

Så jeg føler liksom alle går rundt og er bekymret, og da føler jeg at jeg må prøve å dempe bekymringen deres. Så jeg valgte å være her da. Men jeg finner ikke roen slik jeg vanligvis gjør. Vanligvis er det en slags lettelse å være her for jeg får litt pause på en måte. Men det får jeg virkelig ikke nå. 

For øvrig aå snakket hun også om at det etter BET kanskje kan være hensiktsmessig med poliklinisk behandling igjen, men at da må det være noe evidensbasert opplegg. Ikke bare slike støttesamtaler som jeg har fått. Og at hvis DPS virkelig mener det de sa om at de ikke har kompetanse til å hjelpe meg, så må de finne plass, og betale for noe privat? Psykologsenteret eller hva hun sa. At jeg har rett på faglig kompetent behandling. Visste ikke at det var et alternativ. 

Så jeg ser jo det at de virkelig ønsker å hjelpe meg til å finne styrken til å holde ut. 

Men jeg forstår ikke at de orker å hjelpe meg. Jeg ser meg selv som fryktelig håpløs. Men de må nok se noe jeg ikke ser. Uansett sliter jeg med at jeg overhodet ikke fortjener noe mer hjelp heller. 

Jeg rives i alle retninger og vet ikke hva som er ekte tanker og hva som er depressive tanker som forgifter meg.

Endret 15. februar 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

kupton skrev (7 timer siden):

Selvsagt er det du selv som skal bestemme om du skal leve eller ikke. Men du trenger ikke å problematisere dette hver dag. Kan du ikke bare bestemme deg i dag for at du i det minste skal leve en måned til? Så tar du det hele opp til ny vurdering 15. mars.

Hvis det er sånn, hvorfor bruker behandlingsapparatet årevis med å behandle kronisk suicidale? Er det ikke da på tide etter ihvertfall ett år uten bedring og bare avslutte den suicidale med beskjed om at en må ta ansvar for eget liv selv? 

Anonymkode: e8669...aeb

[AnonymBruker]

Glitter skrev (29 minutter siden):

 

 

Ja, jeg tror også det var riktig av meg å dele det opp. 

Hm ja. Jeg vet ikke hva som er mine tanker lenger. Hvis du skjønner. Under sist innleggelse skrev jeg mange sider i min fysiske dagbok om hvem jeg er, om deprimerte Glitter, om ikke-deprimerte Glitter osv. Nå føler jeg at det kun er deprimerte Glitter igjen. Og jeg er usikker på om det er det som er meg, eller om den egentlige meg ligger kneblet dypt inni meg. Jeg kan i hvert fall ikke stole på meg selv på noe som helst vis og jeg har lite tro på egne evner til å ta tilbake kontrollen. Er liksom ikke i kontakt med virkeligheten. Og det er litt vondt å få høre at de som tross alt er vant til å se meg dårlig, altså de som jobber her, nå ser at jeg er ennå verre enn jeg pleier å være. Da er det ikke bare min subjektive mening. Da blir det så veldig sant at jeg er veldig dårlig.

I går sa en ansatt til meg at hun håper virkelig hun ser meg igjen. Altså hun håper jeg ikke velger døden. Slik har hun aldri sagt til meg før. Og min behandler sa, i forbindelse med at hun ønsket at jeg skulle takke ja til frivillig opphold, at hun vil virkelig ikke at jeg skal gjøre meg noe og at hun har tro på at det vil hjelpe å få litt tid på meg. I håp om at det aller verste vil roe seg ned. 

Så jeg føler liksom alle går rundt og er bekymret, og da føler jeg at jeg må prøve å dempe bekymringen deres. Så jeg valgte å være her da. Men jeg finner ikke roen slik jeg vanligvis gjør. Vanligvis er det en slags lettelse å være her for jeg får litt pause på en måte. Men det får jeg virkelig ikke nå. 

For øvrig aå snakket hun også om at det etter BET kanskje kan være hensiktsmessig med poliklinisk behandling igjen, men at da må det være noe evidensbasert opplegg. Ikke bare slike støttesamtaler som jeg har fått. Og at hvis DPS virkelig mener det de sa om at de ikke har kompetanse til å hjelpe meg, så må de finne plass, og betale for noe privat? Psykologsenteret eller hva hun sa. At jeg har rett på faglig kompetent behandling. Visste ikke at det var et alternativ. 

Så jeg ser jo det at de virkelig ønsker å hjelpe meg til å finne styrken til å holde ut. 

Men jeg forstår ikke at de orker å hjelpe meg. Jeg ser meg selv som fryktelig håpløs. Men de må nok se noe jeg ikke ser. Uansett sliter jeg med at jeg overhodet ikke fortjener noe mer hjelp heller. 

Jeg rives i alle retninger og vet ikke hva som er ekte tanker og hva som er depressive tanker som forgifter meg.

Du bekymrer ikke bare de som hjelper deg i virkeligheten, du legger også en betydelig bekymring på de som leser det du skriver. Det skulle ikke vært lov. En ting er de som er kompetente til å takle suicidalitet i virkeligheten, noe helt annet er det å være så åpen om egen suicidalitet som du er på et forum med mange sårbare sjeler. 

Anonymkode: e8669...aeb

[frosken]

Glitter skrev (44 minutter siden):

 

 

Ja, jeg tror også det var riktig av meg å dele det opp. 

Hm ja. Jeg vet ikke hva som er mine tanker lenger. Hvis du skjønner. Under sist innleggelse skrev jeg mange sider i min fysiske dagbok om hvem jeg er, om deprimerte Glitter, om ikke-deprimerte Glitter osv. Nå føler jeg at det kun er deprimerte Glitter igjen. Og jeg er usikker på om det er det som er meg, eller om den egentlige meg ligger kneblet dypt inni meg. Jeg kan i hvert fall ikke stole på meg selv på noe som helst vis og jeg har lite tro på egne evner til å ta tilbake kontrollen. Er liksom ikke i kontakt med virkeligheten. Og det er litt vondt å få høre at de som tross alt er vant til å se meg dårlig, altså de som jobber her, nå ser at jeg er ennå verre enn jeg pleier å være. Da er det ikke bare min subjektive mening. Da blir det så veldig sant at jeg er veldig dårlig.

I går sa en ansatt til meg at hun håper virkelig hun ser meg igjen. Altså hun håper jeg ikke velger døden. Slik har hun aldri sagt til meg før. Og min behandler sa, i forbindelse med at hun ønsket at jeg skulle takke ja til frivillig opphold, at hun vil virkelig ikke at jeg skal gjøre meg noe og at hun har tro på at det vil hjelpe å få litt tid på meg. I håp om at det aller verste vil roe seg ned. 

Så jeg føler liksom alle går rundt og er bekymret, og da føler jeg at jeg må prøve å dempe bekymringen deres. Så jeg valgte å være her da. Men jeg finner ikke roen slik jeg vanligvis gjør. Vanligvis er det en slags lettelse å være her for jeg får litt pause på en måte. Men det får jeg virkelig ikke nå. 

For øvrig aå snakket hun også om at det etter BET kanskje kan være hensiktsmessig med poliklinisk behandling igjen, men at da må det være noe evidensbasert opplegg. Ikke bare slike støttesamtaler som jeg har fått. Og at hvis DPS virkelig mener det de sa om at de ikke har kompetanse til å hjelpe meg, så må de finne plass, og betale for noe privat? Psykologsenteret eller hva hun sa. At jeg har rett på faglig kompetent behandling. Visste ikke at det var et alternativ. 

Så jeg ser jo det at de virkelig ønsker å hjelpe meg til å finne styrken til å holde ut. 

Men jeg forstår ikke at de orker å hjelpe meg. Jeg ser meg selv som fryktelig håpløs. Men de må nok se noe jeg ikke ser. Uansett sliter jeg med at jeg overhodet ikke fortjener noe mer hjelp heller. 

Jeg rives i alle retninger og vet ikke hva som er ekte tanker og hva som er depressive tanker som forgifter meg.

Jeg er usikker på om du og andre mener det samme når de sier at du er "dårlig". Jeg tror en del av dem som sier det, forsøker å si til deg at de ser at du har det vondt, at du er fortvilet. Slik jeg ser det, er ikke dette "alvorlig sykdom" i betydningen "noen som ikke vil bli bedre".  Jeg tror det er en god sjanse for at du om noen år har det betydelig bedre. Du  må bare få hjelp til å forstå hvordan du kan stoppe nedadgående spiraler. Den dagen du og dine behandlere kan slutte å bruke energien på å vurdere suicidalitet, kan dere få til mye mer enn dere klarer nå. 

Håper du  sammen med BET kommer til å jobbe med viljen din til å ta et endelig valg om å avstå fra selvdestruktive handlinger. 

[snusmumeriken96]

Glitter skrev (På 14.2.2022 den 19.04):

Hvor ofte er det man får medhold i kontrollkommisjonen? 

I mitt tilfelle gjelder det om pårørende får medhold. 

Og hvis de får medhold, hvordan blir det da egentlig? Blir avdelingen pålagt å ha meg videre på tvang? Og hvor lenge er de da pålagt å ha meg der?

@kupton

er du på tvang, er det deg det gjelder? 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Du  må bare få hjelp til å forstå hvordan du kan stoppe nedadgående spiraler. Den dagen du og dine behandlere kan slutte å bruke energien på å vurdere suicidalitet, kan dere få til mye mer enn dere klarer nå. 

Det har du helt rett i. Jeg var kronisk suicidal frem til midten av tjueårene, diagnose borderline. Da vi tok fokus bort fra suicidalitet og heller så på hvordan få til livet uten innleggelser gikk det gradvis bedre. Jeg lærte mye om hvordan min adferd påvirket andre negativt og det fikk meg til å ønske å endre adferd. Nå er jeg i trettiårene og har kommet langt og diagnosen er tatt bort. Nå har jeg ingen diagnoser. Så det går an å bli frisk fra borderline. 

Anonymkode: e8669...aeb

[Glitter]

frosken skrev (10 timer siden):

Jeg er usikker på om du og andre mener det samme når de sier at du er "dårlig". Jeg tror en del av dem som sier det, forsøker å si til deg at de ser at du har det vondt, at du er fortvilet. Slik jeg ser det, er ikke dette "alvorlig sykdom" i betydningen "noen som ikke vil bli bedre".  Jeg tror det er en god sjanse for at du om noen år har det betydelig bedre. Du  må bare få hjelp til å forstå hvordan du kan stoppe nedadgående spiraler. Den dagen du og dine behandlere kan slutte å bruke energien på å vurdere suicidalitet, kan dere få til mye mer enn dere klarer nå. 

Håper du  sammen med BET kommer til å jobbe med viljen din til å ta et endelig valg om å avstå fra selvdestruktive handlinger. 

Vi fokuserer ikke så mye på det suicidale i samtalene. Litt blir det selvsagt, men det er om årsakene og hva vi kan gjøre med det. Og det med å jobbe med å avstå fra det selvdestruktive jobber vi med hele tiden. Det har jo blitt en markant reduksjon i det i forhold til før. Er ikke slik at jeg bare står på stedet hvil..

snusmumeriken96 skrev (9 timer siden):

er du på tvang, er det deg det gjelder? 

Jeg var på tvang. Nå er jeg på frivillig. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du bekymrer ikke bare de som hjelper deg i virkeligheten, du legger også en betydelig bekymring på de som leser det du skriver. Det skulle ikke vært lov. En ting er de som er kompetente til å takle suicidalitet i virkeligheten, noe helt annet er det å være så åpen om egen suicidalitet som du er på et forum med mange sårbare sjeler. 

Anonymkode: e8669...aeb

Jeg har ikke sagt noe om at jeg skal ta livet mitt. Jeg har sagt at jeg har sterke selvmordstanker. Det er det mange her på forumet som har sagt flere ganger før. Dette er jo et forum for psykiatri og jeg skjønner ikke at det skal være tabu at dette er noe man da kan slite med. Jeg synes det er bra at folk kan sette ord på hva de kjenner på. 

[frosken]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Vi fokuserer ikke så mye på det suicidale i samtalene. Litt blir det selvsagt, men det er om årsakene og hva vi kan gjøre med det. Og det med å jobbe med å avstå fra det selvdestruktive jobber vi med hele tiden. Det har jo blitt en markant reduksjon i det i forhold til før. Er ikke slik at jeg bare står på stedet hvil..

 

Jeg har ikke sagt at du står på stedet hvil - tvert om så har jeg sagt at jeg - ut i fra det du skriver på dol - har oppfattet en ganske vesentlig endring hos deg. 

[frosken]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke sagt noe om at jeg skal ta livet mitt. Jeg har sagt at jeg har sterke selvmordstanker. Det er det mange her på forumet som har sagt flere ganger før. Dette er jo et forum for psykiatri og jeg skjønner ikke at det skal være tabu at dette er noe man da kan slite med. Jeg synes det er bra at folk kan sette ord på hva de kjenner på. 

Tidligere var det en helt eksplisitt regel på dol at man ikke fikk skrive innlegg som var egnet til å uroe andre brukere i stor grad.  Man måtte moderere sine innlegg med tanke på hvordan de virket på andre (det gjaldt både i forhold til selvskading, spiseforstyrrelser og selvmord). Jeg synes det kan være en god retningslinje å ha med seg når man poster innlegg her inne (men det er ikke jeg som avgjør hva som er innafor og ikke). 

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Tidligere var det en helt eksplisitt regel på dol at man ikke fikk skrive innlegg som var egnet til å uroe andre brukere i stor grad.  Man måtte moderere sine innlegg med tanke på hvordan de virket på andre (det gjaldt både i forhold til selvskading, spiseforstyrrelser og selvmord). Jeg synes det kan være en god retningslinje å ha med seg når man poster innlegg her inne (men det er ikke jeg som avgjør hva som er innafor og ikke). 

Jeg vet ikke selv hva som er innafor og ikke. Føler da selv det er innafor å fortelle at en plages med tanker. Det er det jo mange her som gjør. Men for meg er det vanskelig å forstå grenser og slikt, og jeg har jo ikke lyst til å belaste noen så klart. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke selv hva som er innafor og ikke. Føler da selv det er innafor å fortelle at en plages med tanker. Det er det jo mange her som gjør. Men for meg er det vanskelig å forstå grenser og slikt, og jeg har jo ikke lyst til å belaste noen så klart. 

Det er vel greit å fortelle om selvmordstanker men du skrev jo du ville dø, da blir jeg oppriktig redd for deg. Redd du skal ta livet ditt rett og slett, tenker jo på deg og om du plutselig blir borte herfra. Håper du ikke tar livet ditt men tar imot hjelpen du får, men er redd for hva du vil finne på når du kommer hjem. Du skadet deg jo stygt sist, det er ikke bra. Håper du ikke finner på noe sånt igjen, du kan jo dø av det. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Det er vel greit å fortelle om selvmordstanker men du skrev jo du ville dø, da blir jeg oppriktig redd for deg. Redd du skal ta livet ditt rett og slett, tenker jo på deg og om du plutselig blir borte herfra. Håper du ikke tar livet ditt men tar imot hjelpen du får, men er redd for hva du vil finne på når du kommer hjem. Du skadet deg jo stygt sist, det er ikke bra. Håper du ikke finner på noe sånt igjen, du kan jo dø av det. 

Er ikke det å ha selvmordstanker og å ville dø det samme da? Men til sammenligning fra sist så får jeg god hjelp nå, så det vil sikkert gå over. 

Ikke bruk tid på å bekymre deg. Det er det jo ikke meningen at du skal.

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Er ikke det å ha selvmordstanker og å ville dø det samme da? Men til sammenligning fra sist så får jeg god hjelp nå, så det vil sikkert gå over. 

Ikke bruk tid på å bekymre deg. Det er det jo ikke meningen at du skal.

Og behandleren din sa du kunne velge selv om du ville leve eller dø? Du ville helst ikke ta den avgjørelsen selv? Fikk virkelig inntrykk av at hvis du reiste hjem skulle du ta livet ditt, og du sa det var enda verre nå enn sist. Blir jo bekymret da. Men det er godt å vite at du får god hjelp nå, bare håper det hjelper da. Har fått inntrykk av at du er veldig langt nede nå, jeg syns du burde være lenger enn til mandag. Men din behandler vet vel hva hun gjør håper jeg. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Og behandleren din sa du kunne velge selv om du ville leve eller dø? Du ville helst ikke ta den avgjørelsen selv? Fikk virkelig inntrykk av at hvis du reiste hjem skulle du ta livet ditt, og du sa det var enda verre nå enn sist. Blir jo bekymret da. Men det er godt å vite at du får god hjelp nå, bare håper det hjelper da. Har fått inntrykk av at du er veldig langt nede nå, jeg syns du burde være lenger enn til mandag. Men din behandler vet vel hva hun gjør håper jeg. 

Ja hun er opptatt av å gi meg ansvaret selv. Men hun hjelper meg til å velge å ta imot hjelpen jeg får. Som oftest klarer jeg det etter å ha fått tenkt meg litt om. 

Er jo ekstra tøft pga rettsaken også nå. Men den er ferdig i morgen. Håper det skal være til hjelp.