Hvor mye bryr en psykolog seg egentlig om en pasient?

[frosken]

ISW skrev (På 14.3.2022 den 19.58):

Jeg skjønner egentlig ikke spørsmålet i det hele tatt. Hvorfor er det viktig for deg om psykologen bryr seg om deg? 

Helsepersonell er betalt for å gjøre en jobb. Det er profesjonalitet. Det som betyr noe for meg er at vedkommende er flink i jobben sin. Jeg synes det er veldig fint å slippe og forholde meg til hvorvidt vedkommende liker meg eller bryr seg om meg. 

Jeg synes det er rart at du ikke forstår at dette kan være et relevant spørsmål for mange. Dersom hovedinnholdet i terapien handler om relasjonelle vansker, så vil de aller fleste også bli opptatt av nettopp relasjonen til sin behandler. 

[ISW]

frosken skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du ikke forstår at dette kan være et relevant spørsmål for mange. Dersom hovedinnholdet i terapien handler om relasjonelle vansker, så vil de aller fleste også bli opptatt av nettopp relasjonen til sin behandler. 

Jeg snakker fra mitt ståsted. Jeg kan forsåvidt forstå at mange som går til psykolog har andre utfordringer enn jeg har hatt. Men jeg trengte konkret veiledning og råd for å bli bedre av en konkret plage. Jeg hadde ingen behov for en relasjon med behandler. De gangene jeg har hatt en behandler som gravde veldig i personlige forhold jeg mener var irrelevante for bedring har jeg nesten blitt litt irritert / oppgitt. 

[frosken]

ISW skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker fra mitt ståsted. Jeg kan forsåvidt forstå at mange som går til psykolog har andre utfordringer enn jeg har hatt. Men jeg trengte konkret veiledning og råd for å bli bedre av en konkret plage. Jeg hadde ingen behov for en relasjon med behandler. De gangene jeg har hatt en behandler som gravde veldig i personlige forhold jeg mener var irrelevante for bedring har jeg nesten blitt litt irritert / oppgitt. 

Jeg skjønte at du snakket fra ditt ståsted, og i en slik form for behandling gir din oppfatning god mening 🙂 Men for andre typer vansker og andre typer terapier, kan det være et konstruktivt innslag i terapien å både reflektere over - og snakke om - tanker og følelser knyttet til terapeuten. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Synes det er et interessant tema. Om noen flere har innspill så vil jeg gjerne høre. 

Anonymkode: da5ea...eff

[hattifnattus]

Jeg tror de psykologene jeg har hatt opp gjennom årene (særlig han siste ved personlighetspoliklinikken) har hatt interesse av meg og hatt et oppriktig ønske av at jeg skulle bli bedre, men jeg tror ikke de hadde mistet nattesøvnen over tid eller satt seg ned og begynt å grine hvis de hadde hørt at jeg hadde tatt livet mitt. Heldigvis, for det hadde jeg funnet ekstremt ukomfortabelt.

[Fionys]

Jeg foretrekker at forholde med meg og behandler ikke blir personlig. Mine behandlere skal ikke være mine venner, det har jeg andre til å være. Jeg får best utbytte av behandlingen når mine behandlere opptrer profesjonelt. Når jeg blir ferdig med behandlingen og kan avsluttes så tror jeg ikke det blir noe savn for meg.

[AnonymBruker]

Jeg tror min psykolog bryr seg om meg. Jeg ser på uttrykket at det berører henne når jeg har det vondt. Det gjør faktisk godt, og får meg til å aksepterer mine følelser på en ok måte. Det blir liksom legitimt å være lei seg fordi jeg ser at også et annet menneske reagerer på en gitt situasjon. Jeg har også fått blomster av psykologen min i forbindelse med dødsfall. Det satt jeg umåtelig stor pris på. Jeg ser på henne som veldig proff tross hennes omtanke. Hun er proff! Den dagen jeg slutter i behandlingen kommer jeg nok til å oppleve et stort savn.

Anonymkode: 09570...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror min psykolog bryr seg om meg. Jeg ser på uttrykket at det berører henne når jeg har det vondt. Det gjør faktisk godt, og får meg til å aksepterer mine følelser på en ok måte. Det blir liksom legitimt å være lei seg fordi jeg ser at også et annet menneske reagerer på en gitt situasjon. Jeg har også fått blomster av psykologen min i forbindelse med dødsfall. Det satt jeg umåtelig stor pris på. Jeg ser på henne som veldig proff tross hennes omtanke. Hun er proff! Den dagen jeg slutter i behandlingen kommer jeg nok til å oppleve et stort savn.

Anonymkode: 09570...8c9

Er vel ingen på dps som gir blomster? Må være privat. Skulle vært utrolig uprofesjonelt om den ene pasienten etter den andre kom ut med blomsterbuketter i henda mens man venter på venterommet. 

Anonymkode: 30c3f...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er vel ingen på dps som gir blomster? Må være privat. Skulle vært utrolig uprofesjonelt om den ene pasienten etter den andre kom ut med blomsterbuketter i henda mens man venter på venterommet. 

Anonymkode: 30c3f...361

Hvor skriver vedkommende at dette er DPS?

Anonymkode: 7adaf...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tror min psykolog bryr seg om meg. Jeg ser på uttrykket at det berører henne når jeg har det vondt. Det gjør faktisk godt, og får meg til å aksepterer mine følelser på en ok måte. Det blir liksom legitimt å være lei seg fordi jeg ser at også et annet menneske reagerer på en gitt situasjon. Jeg har også fått blomster av psykologen min i forbindelse med dødsfall. Det satt jeg umåtelig stor pris på. Jeg ser på henne som veldig proff tross hennes omtanke. Hun er proff! Den dagen jeg slutter i behandlingen kommer jeg nok til å oppleve et stort savn.

Anonymkode: 09570...8c9

Hvordan definerer du proff? Synes ikke det å gi blomster til pasienten er tegn på profesjonalitet, snarere tvert i mot. 

Anonymkode: 0b74a...a2a

[kupton]

Jeg har sittet i samtale med mange unge behandlere som har grått etter at pasienter har tatt livet sitt. De bryr seg virkelig.

[AnonymBruker]

kupton skrev (6 timer siden):

Jeg har sittet i samtale med mange unge behandlere som har grått etter at pasienter har tatt livet sitt. De bryr seg virkelig.

Hvorfor klarte ikke behandlerne å fange opp at de var suicidale da? Er det fordi suicidale ikke ser triste ut? 

Anonymkode: 30c3f...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor klarte ikke behandlerne å fange opp at de var suicidale da? Er det fordi suicidale ikke ser triste ut? 

Anonymkode: 30c3f...361

Man kan fint vite at pasienten er suicidal uten å være istand til å redde livet deres. Man kan ikke sperre inne suicidale mennesker.

Anonymkode: 7adaf...0c2

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor klarte ikke behandlerne å fange opp at de var suicidale da? Er det fordi suicidale ikke ser triste ut? 

Anonymkode: 30c3f...361

Mange som virkelig vil ta livet sitt kunngjør det ikke på forhånd. Det har nok lite med å se trist ut å gjøre. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor klarte ikke behandlerne å fange opp at de var suicidale da? Er det fordi suicidale ikke ser triste ut? 

Anonymkode: 30c3f...361

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Man kan fint vite at pasienten er suicidal uten å være istand til å redde livet deres. Man kan ikke sperre inne suicidale mennesker.

Anonymkode: 7adaf...0c2

 

Det stemmer. Uten at jeg vet hva situasjonen var til de Kupton nevner da, men jeg har jo selv vært den pasienten de har fryktet og skjønt at hadde stor risiko for selvmord, som endte opp med å gjøre noe. Jeg overlevde da, men fikk store skader og lå en måned på sykehus.

De kunne for all del hatt meg innlagt lengre, men ville det ha hjulpet meg på sikt? Jeg får hjelp i den verste fasen, og som oftest er det nok til at jeg greier meg hjemme etterpå, men i fjor var det dessverre ikke det. I ettertid følte jeg meg sviktet for jeg tryglet om hjelp da jeg visste jeg ikke hadde kontroll, men det siste halvåret har jeg fått et litt annet syn på det. Altså ja, det kunne kanskje vært unngått hvis jeg ble værende innlagt et par uker til. Men samtidig, så er det slik at det er jo jeg som må velge livet. Av og til må jeg ha et par uker innleggelse pga jeg blir svært dårlig, og da er ansvaret mitt å motta hjelp. Men så må jeg da også bære det videre ansvaret. Det har hendt at jeg har blitt reinnlagt etter et par uker, men likevel har jeg fått velge selv (når min egen behandler har vært der), om jeg vil leve eller dø. Og det er jeg glad for. Jeg ønsker ikke å være på tvang, og jeg ønsker å velge selv.

Det kan være skikkelig utrygt når jeg blir alvorlig deprimert og suicidal fordi jeg vet hvordan det kan gå, men når jeg bruker fornuften min så er jeg enig med min behandler. De kan ikke beskytte meg. De kan hjelpe meg gjennom det verste, men jeg kan ikke være der i mange måneder. Selv om det sikkert hadde vært tryggest periodevis. Det bare hadde ikke hjulpet meg på varig basis.

Og for min del har dette vært en svært verdifull innsikt å få. 

Endret 18. mars 2022 av Glitter