Frosken:: mener du det er feil å gå lenge i behandling?

[AnonymBruker]

Det kan virke slik. 

Anonymkode: 77b74...a61

[AnonymBruker]

Jeg er ikke frosken, men jeg er enig med vedkommende i mye av det hun sier. Mange blir gående lenge kun som psykiatrisk pasient over tid med lite fokus på andre ting. Trenger man terapi skal man selvsagt ha det, sammen med medisinering og nødvendige innleggelser, men jeg tror også mange kommer til et sted hvor de blir gående på overtid og blir institusjonalisert og glemmer av livet mellom timene.

Når første tanke er " jeg må ringe og be om innleggelse hvis ikke dør jeg! " fordi man får selvdestruktive tanker så mener jeg det er veldig lite konstruktivt, men det virker å være en rød tråd for mange at så fort selvmordstankene kommer så kan dei kke klare seg selv og de må legges inn umiddelbart. Heldigvis ser jeg et skifte i psykiatrien angående dette nå, etter å ha vært pasient i et par tiår. Pasienter blir i større grad overlatt til seg selv om de truer med selvmord, og innleggelser kuttes ned eller man blir ikke lagt inn i det hele tatt. På denne måten kan man få vedkommende til å ta tilbake kontrollen over eget liv og egne handlinger, og lære seg at følelser ikke er farlige, og slettes ikke trenger å ageres på.

Det er også problematisk at mange unge havner utenfor arbeidslivet og inn i NAVmølla. Vi har en eksplosjon av unge uføre, og selv om noen av dem nok trenger å trygdes livet ut så gjelder det langt ifra alle. Egentlig burde reglene endres slik at man ikke kun kan ha behandling for å få AAP, men også en annen aktivitet hvor man er til nytte for noen. Noen ville vært for syke til å klare det, men mange unge hadde hatt godt av å ha noe å gå til for å ikke bli sittende hjemme og dyrke sykdommen og falle enda mer utafor.

Jeg lurer litt på hva du selv mener om temaet?

Anonymkode: 8e680...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg lurer litt på hva du selv mener om temaet?

Jeg mener ikke så mye om det jeg. Jeg har eupf og har gått lenge i behandling og hatt en del innleggelser. Hva er diagnosene dine da når du har vært i psykiatrien i et par tiår som du sier? 

Anonymkode: 77b74...a61

[frosken]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det kan virke slik. 

Anonymkode: 77b74...a61

Jeg mener ikke så mye om hvor lenge folk bør gå i behandling, men er mer opptatt av hva de gjør i tillegg til behandling - og hvordan behandleren stimulerer til fungering i hverdagslivet. Jeg tror så avgjort ikke at behandlingsutbyttet nødvendigvis øker jo lenger man holder på, og kanskje burde færre  gått fullt så lenge sammenhengende som de gjør. 

Av de som har slitt med psykiske vansker siden ungdomstiden, så er det mange som mangler gode erfaringer som for andre kan være en selvfølge. Fellesskap, vennskap, nærhet til natur og kultur osv. fremmes ikke nødvendigvis i behandlingsapparatet, men behandling kan gjøre at en blir mer i stand til å gjøre noen nye erfaringer. 

Det jeg allikevel er kritisk til, er opplegg hvor psykiatrien gjennom lang tid gjør at folk opplever seg avhengige av kontakt med terapeut og andre hjelpere. Dersom dette har pågått i mange år, tror jeg de fleste vil ha godt av en lengre pause. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg mener ikke så mye om det jeg. Jeg har eupf og har gått lenge i behandling og hatt en del innleggelser. Hva er diagnosene dine da når du har vært i psykiatrien i et par tiår som du sier? 

Anonymkode: 77b74...a61

Det ønsker jeg ikke å dele her, men har flere som preger meg mye i hverdagen. Er f.eks ikke i fast jobb og har aldri vært i ordinært lønnet arbeid. Jeg går ikke i behandling nå mer men klarer meg selv stort sett.

 

Anonymkode: 8e680...2b1

[Eva Sofie]

frosken skrev (6 timer siden):

Jeg mener ikke så mye om hvor lenge folk bør gå i behandling, men er mer opptatt av hva de gjør i tillegg til behandling - og hvordan behandleren stimulerer til fungering i hverdagslivet. Jeg tror så avgjort ikke at behandlingsutbyttet nødvendigvis øker jo lenger man holder på, og kanskje burde færre  gått fullt så lenge sammenhengende som de gjør.

Da jeg gikk på DPS, gikk jeg kun i "her og nå"-terapi og opplevde det som fullstendig meningsløst. Jeg opplevde også at det ikke ble stilt noen krav til meg som pasient. Ingen forventning om at jeg skulle stille forberedt til timen med et gjennomtenkt tema jeg ønsket å ta opp. Jeg fikk bare gang på gang spørsmålet; "ja, hva har skjedd siden sist da?". Men jeg ønsket innerst inne ikke å snakke om "her og nå", for det var annet som plaget meg mer. Jeg ser den samme tendensen fremdeles - 8 år etter at jeg selv forlot den offentlige psykiatrien. At det er terapeuten som styrer timene mens pasienten egentlig ønsker å snakke om andre ting, men opplever det vanskelig å bringe frem ønskene sine. Dessverre er det mange pasienter som må øve seg på å ta plass og stå på sitt fordi egne grenser har blitt overskredet - det er ikke umulig å øve opp, men det er ikke gjort i en håndvending. Og det trenger bevissthet fra pasientens side om at han/hun eier sin egen time. Det virker det ikke som at alle terapeuter vet... Jeg visste det ikke selv for 9 år siden. Jeg satt bare høflig og svarte på alle spørsmål jeg fikk uten å ta opp det jeg egentlig brant inne med...

frosken skrev (6 timer siden):

Det jeg allikevel er kritisk til, er opplegg hvor psykiatrien gjennom lang tid gjør at folk opplever seg avhengige av kontakt med terapeut og andre hjelpere. Dersom dette har pågått i mange år, tror jeg de fleste vil ha godt av en lengre pause. 

Ja, og her har terapeutene selv en stort ansvar med å selv ansvarliggjøre pasientene for egne handlinger. Men der er balansegangen hårfin, men om terapeuten kjenner sin egen pasient godt etter hvert, vet man hvor grensen går. Min terapeut opplever jeg at gir meg stor frihet og samtidig mye ansvar, men han stiller også dermed strenge krav til at slik og slik må det være i dette samarbeidet. Om jeg følger opp, får jeg god terapiutbytte tilbake. Om ikke, rammer det kun meg selv.

Men det er godt mulig at dette ikke kan passe for alle grupper av pasienter. Innser det - men så jobber ikke min terapeut med alle typer pasienter. Jeg har brutt en og annen avtale. Da snakker vi om det, hvorfor, hva som skjedde og bakgrunnen, hvordan forebygge at det skal skje igjen, følgene av det, hva det innebærer for oss begge det å bryte avtale osv. Det blir færre av de... Jeg lærer å mestre på en mer hensiktsmessig metode med tiden.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe problem å gå lenge i behandling så lenge man har noe friskt i livet sitt ved siden av. 

Anonymkode: a1ed1...d4f

[Glitter]

Jeg opplever gradvis bedring så for min del er det et bra opplegg rundt meg. Har det ikke noe mindre vondt riktignok, men. Det er vel ikke nødvendigvis målet heller.