Alt er bare kjedelig med å ha asperger

[AnonymBruker]

Det er ingenting noen ville vært missunnelige for på den diagnosen. Når folk leser om det er jeg sikker på at de tenker «glad jeg ikke er sånn!». Har også googlet hvordan vi fungerer sammenlignet med psykopater. Vi blir overstimulert, klarer ikke lyve, kan ikke manipulere, er klønete sosialt, blir lettere mobbeoffer osv. Jeg beundrer så psykopater. Jeg ser på YouTube videoer og sånn. De er så karismatiske. Snakker med innlevelse og de blir lett populære. Selv har jeg slitt med ekstremt mye skyldfølelse hele livet. Jeg synes det er så kjedelig å ha autisme. Har sett på noen serier om autister også. Ler noen av det, så ler man personen. Fordi vedkommende er litt tragikomisk. Om det ikke er det så er det en monoton og kjedelig stemme. 
Jeg skammer meg for å være kjedelig. Det er sikkert uforståelig for psykopater og mange vanlige også hvordan det er mulig å klare seg så dårlig både sosialt og karrieremessig. For meg er det uforståelig hvordan noen klarer å oppnå så mye i livet. Jeg har kommet meg i jobb uten hjelp fra nav, men er deltid og er ikke noe høyere utdannelse. Ligger etter i livet på de fleste områder. 
 

Anonymkode: c0aa1...d3a

[AnonymBruker]

Ja, det er ensomt, monotont og helt meningsløst.

Anonymkode: 2096e...0b8

[AnonymBruker]

Ja spesielt når man ikke klarer å få seg venner en gang. Må være alene resten av livet

Anonymkode: 9ebfd...a9a

[AnonymBruker]

Jepp... vil heller dø enn å leve slik som dette resten av livet mitt. Jeg ser ingen fremtid med diagnosen.

Anonymkode: 8a929...35d

[Glitter]

Det er jo veldig bra du har fått deg jobb da. Og hvis du er den jeg tror du er, så vil jeg nå si du har hatt en veldig bra utvikling. 

Hva får deg til å tenke at du ikke vil utvikle deg ennå mer? Vi kan utvikle oss vi med Asperger også. 

Jeg ble gradvis bedre sosialt, men så har jeg blitt dårligere igjen for det er som en muskel man må trene og holde vedlike når det ikke kommer naturlig slik det gjør for noen. Ikke at jeg ikke hadde problemer på mitt beste, men det var bedre enn hva det er i dag. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 1.4.2022 den 14.23):

Det er jo veldig bra du har fått deg jobb da. Og hvis du er den jeg tror du er, så vil jeg nå si du har hatt en veldig bra utvikling. 

Hva får deg til å tenke at du ikke vil utvikle deg ennå mer? Vi kan utvikle oss vi med Asperger også. 

Jeg ble gradvis bedre sosialt, men så har jeg blitt dårligere igjen for det er som en muskel man må trene og holde vedlike når det ikke kommer naturlig slik det gjør for noen. Ikke at jeg ikke hadde problemer på mitt beste, men det var bedre enn hva det er i dag. 

Takk  håper det går bra med deg. Vanskelig å skjønne at du sliter som du gjør for her virker du stabil. Ja jeg er sikkert den du tror jeg er. Ja den sosiale muskelen har jeg tenkt på. Jeg har noen ganger blitt veldig urolig av tanken for tenk om det ikke er noe som eksisterer men en ønsketenking? Har flere ganger vært redd for at jeg skal bli syk fordi jeg sosialiserer for mye men ignorerer det fordi jeg ikke vil bli en enstøing. Men hvis noe faktisk heter den sosiale muskelen så kan man håpe at det vil hjelpe å holde ved like. Jeg er blitt infiltrert i mange år, hele livet med at jeg er spesiell og alt jeg har gjort har liksom vært feil. Jeg utviklet angst i mange år og følte alle hatet meg og ville meg vondt. Dette er veldig redusert nå, men jeg er liksom hele tiden redd for at jeg skiller meg ut på jobb osv.

Anonymkode: c0aa1...d3a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk  håper det går bra med deg. Vanskelig å skjønne at du sliter som du gjør for her virker du stabil. Ja jeg er sikkert den du tror jeg er. Ja den sosiale muskelen har jeg tenkt på. Jeg har noen ganger blitt veldig urolig av tanken for tenk om det ikke er noe som eksisterer men en ønsketenking? Har flere ganger vært redd for at jeg skal bli syk fordi jeg sosialiserer for mye men ignorerer det fordi jeg ikke vil bli en enstøing. Men hvis noe faktisk heter den sosiale muskelen så kan man håpe at det vil hjelpe å holde ved like. Jeg er blitt infiltrert i mange år, hele livet med at jeg er spesiell og alt jeg har gjort har liksom vært feil. Jeg utviklet angst i mange år og følte alle hatet meg og ville meg vondt. Dette er veldig redusert nå, men jeg er liksom hele tiden redd for at jeg skiller meg ut på jobb osv.

Anonymkode: c0aa1...d3a

Ja det kan jeg skjønne, men jeg gjør periodevis mye ustabilt.. 

Om det heter den sosiale muskelen vet ikke jeg, men jeg kaller den for det. Og det er for øvrig noe som gjelder alle. Hvis man isolerer seg så blir man fort mer klønete sosialt. Asperger eller ikke. 

 

[Ungjente2000000]

Hei, nå har ikke jeg autisme, men jeg har adhd, og har hørt at mange trekk kan være like mellom disse to diagnosene. Uavhengig av om det stemmer eller ikke, vet jeg en ting eller to om å slite med noe som mange andre ikke forstår. Folk spør meg hvorfor jeg ikke bare slapper av eller trener for å få bort rastløsheten. Det kan føles ensomt og kaldt, uavhengig av om man har venner eller ikke. Grunnen til at jeg skriver her er for å være et slags levende bevis på at ting blir bedre om du bare jobber med det. Den eneste som har krefter til å forandre på ditt liv på en stabil måte, er du! Husk, du er tankene og handlingene dine. Still deg foran speilet, og si noen fine ting til deg selv når du våkner. Prøv å få nye hobbyer, og finne en eller annen måte å få mosjonert på (tur f.eks, bare fordi man får ut lykkehormonene i hjernen). Du har en utfordring som ikke alle andre har eller skjønner, og det er kjipt, men du må gjøre alt for at du skal få et best mulig liv. Ikke gløm hvor mye krefter du har! Heier på deg

[AnonymBruker]

Ungjente2000000 skrev (13 timer siden):

Hei, nå har ikke jeg autisme, men jeg har adhd, og har hørt at mange trekk kan være like mellom disse to diagnosene. Uavhengig av om det stemmer eller ikke, vet jeg en ting eller to om å slite med noe som mange andre ikke forstår. Folk spør meg hvorfor jeg ikke bare slapper av eller trener for å få bort rastløsheten. Det kan føles ensomt og kaldt, uavhengig av om man har venner eller ikke. Grunnen til at jeg skriver her er for å være et slags levende bevis på at ting blir bedre om du bare jobber med det. Den eneste som har krefter til å forandre på ditt liv på en stabil måte, er du! Husk, du er tankene og handlingene dine. Still deg foran speilet, og si noen fine ting til deg selv når du våkner. Prøv å få nye hobbyer, og finne en eller annen måte å få mosjonert på (tur f.eks, bare fordi man får ut lykkehormonene i hjernen). Du har en utfordring som ikke alle andre har eller skjønner, og det er kjipt, men du må gjøre alt for at du skal få et best mulig liv. Ikke gløm hvor mye krefter du har! Heier på deg

Takk:) men hvor godt synes denne utfordirngen tror du? Det er det som er målet. Jeg vet heller ikke hvilke utfordringer andre har som ikke synes. Kanskje har de ikke, eller kanskje er flere som meg, fordi vi ikke SER det. Men det er den bekymringen jeg har, at jeg er annerledes  jeg har fått fred så lenge nå. Hvorfor konmer tankene plutselig tilbake?

Anonymkode: c0aa1...d3a

[Frida]

Ja. Enig. Jeg liker ikke Asperger. Alt er bare så vanskelig i livet. Livet er så tungt. Hver dag er en stor kamp.