Godt forhold til foreldre nå til tross for at man kanskje ble behandlet dårlig som barn

[AnonymBruker]

Jeg har ett godt forhold til foreldrene mine nå som voksen. Vi har ikke et kjempenært forhold i den forstand at vi snakker om alt og er veldig åpne med hverandre, men vi sees ofte og vi har en fin tone mellom oss. Det jeg har stilt litt spørsmål ved i det siste er om jeg ble behandlet dårlig som barn? Jeg har ingen minner om det selv egentlig, men jeg føler psykologen ofte stiller spørsmål ved oppveksten min. Jeg har naturligvis opplevd småting som alle har opplevd, som å bli tvunget til å spise opp mat, å bli kortvarig holdt fast, å bli kjeftet på osv osv. Men ingenting som skulle tilsi at jeg hadde en dårlig oppvekst eller ble behandlet dårlig. 

Det fokuset til psykologen skremmer meg litt...

Anonymkode: c0fc6...84e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ett godt forhold til foreldrene mine nå som voksen. Vi har ikke et kjempenært forhold i den forstand at vi snakker om alt og er veldig åpne med hverandre, men vi sees ofte og vi har en fin tone mellom oss. Det jeg har stilt litt spørsmål ved i det siste er om jeg ble behandlet dårlig som barn? Jeg har ingen minner om det selv egentlig, men jeg føler psykologen ofte stiller spørsmål ved oppveksten min. Jeg har naturligvis opplevd småting som alle har opplevd, som å bli tvunget til å spise opp mat, å bli kortvarig holdt fast, å bli kjeftet på osv osv. Men ingenting som skulle tilsi at jeg hadde en dårlig oppvekst eller ble behandlet dårlig. 

Det fokuset til psykologen skremmer meg litt...

Anonymkode: c0fc6...84e

Du hadde vel husket det om du hadde en traumatisk oppvekst? Det hadde jeg, husker ikke alt men husker deler av det. Har et godt forhold til foreldrene mine i dag, de er ikke de samme nå som da jeg vokste opp. Noe henger jo i i personlighetene deres men noe er forandret litt, og de er eldre folk nå så ikke vits i å straffe dem for noe nå. De er som de er og ikke har vi så mye med hverandre å gjøre heller. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har ett godt forhold til foreldrene mine nå som voksen. Vi har ikke et kjempenært forhold i den forstand at vi snakker om alt og er veldig åpne med hverandre, men vi sees ofte og vi har en fin tone mellom oss. Det jeg har stilt litt spørsmål ved i det siste er om jeg ble behandlet dårlig som barn? Jeg har ingen minner om det selv egentlig, men jeg føler psykologen ofte stiller spørsmål ved oppveksten min. Jeg har naturligvis opplevd småting som alle har opplevd, som å bli tvunget til å spise opp mat, å bli kortvarig holdt fast, å bli kjeftet på osv osv. Men ingenting som skulle tilsi at jeg hadde en dårlig oppvekst eller ble behandlet dårlig. 

Det fokuset til psykologen skremmer meg litt...

Anonymkode: c0fc6...84e

Det er all grunn til å være kritisk til psykologens fokus. Dersom du selv husker din barndom som ok, så er det ingen grunn til at en behandler skal få deg til å mene noe annet. Det er nok av psykologer som har ødelagt familieforhold gjennom å indikere at det har foregått noe som pasienten selv ikke husker, men jeg håper din psykolog ikke er så ekstrem.

Et litt annet fokus kan være at ingen foreldre jo er perfekte og at foreldres personlighet selvfølgelig påvirker deres oppdragerstil.  F.eks slik at noen foreldre knytter sine barn for sterkt til seg, andre kan være i overkant distanserte. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det fokuset til psykologen skremmer meg litt...

Meg også.

[ISW]

En av de få fordelene med å bli eldre er at flere og flere divan-psykologer som spør om barndommen går av med pensjon. 

[frosken]

ISW skrev (3 minutter siden):

En av de få fordelene med å bli eldre er at flere og flere divan-psykologer som spør om barndommen går av med pensjon. 

Det er ikke helt sikkert at du har rett i det, da fokuset på blant annet komplekse traumer kan gi økt fokus på barndom. 

[ISW]

frosken skrev (Akkurat nå):

Det er ikke helt sikkert at du har rett i det, da fokuset på blant annet komplekse traumer kan gi økt fokus på barndom. 

Metakognitiv terapi for PTSD er ganske tydelig på at det ikke hjelper å bearbeide traumene, men heller vende fokus bort fra de.

Denne har etter hva jeg forstår vesentlig bedre resultater enn alternativene.

[frosken]

ISW skrev (1 minutt siden):

Metakognitiv terapi for PTSD er ganske tydelig på at det ikke hjelper å bearbeide traumene, men heller vende fokus bort fra de.

Denne har etter hva jeg forstår vesentlig bedre resultater enn alternativene.

Joda, men  men det foregår veldig mye mer enn metakognitiv terapi der ute, kanskje særlig ved komplekse traumer.

Behandle - Traumebehandling med voksne

[kupton]

ISW skrev (26 minutter siden):

En av de få fordelene med å bli eldre er at flere og flere divan-psykologer som spør om barndommen går av med pensjon. 

En skal alltid spørre om barndommen, men en skal ikke indusere falske minner enten dette gjelder seksuelle overgrep eller dårlige barndomsopplevelser.

Litt satt på spissen, men svært nære virkeligheten: Om du ikke husker at du har blitt behandlet dårlig, har du ikke blitt det.

[Stormwind]

Jeg hørte en psykolog her om dagen som snakket om at noen mennesker ble stimulert veldig mye på prestasjoner da de vokste opp, men ikke så mye på emosjonelle temaer. Da har jo foreldrene brydd seg på en måte, men de har brydd seg litt feil. Slike ting er ikke så lett å oppdage som omsorgssvikt. Man fikk belønning hvis man fikk gode karakterer som barn. hvordan man hadde det rent psykisk var ikke så viktig. 

[ISW]

kupton skrev (På 14.4.2022 den 13.54):

En skal alltid spørre om barndommen, men en skal ikke indusere falske minner enten dette gjelder seksuelle overgrep eller dårlige barndomsopplevelser.

Litt satt på spissen, men svært nære virkeligheten: Om du ikke husker at du har blitt behandlet dårlig, har du ikke blitt det.

Jeg har en far som drakk mye og oppførte seg dårlig (narsissistisk). Han truet med mye faenskap (f.eks å sette oss på gata hvis han ikke fikk viljen sin) og skapte utvilsomt en utrygghet. Den saken er klar.

Men jeg har aldri sett verdien i å gå tilbake i tid og diskutere dette enda en gang. Det er som det er. Jeg tjener mine egne penger nå og kan støtte min mor økonomisk hvis noe skulle skje. Jeg har lagt dette bak meg. 

[kupton]

@ISWmen det er dessverre ikke like enkelt for alle.  Noen trenger å snakke om det. 

[ISW]

kupton skrev (38 minutter siden):

@ISWmen det er dessverre ikke like enkelt for alle.  Noen trenger å snakke om det. 

Enkelt er det vel ikke.

Hadde det ikke vært for at jeg hele tiden måtte jobbe mye for å sikre økonomisk uavhengighet og kunne fokusere på skole, hadde jeg vært lege i dag. 

[Eva Sofie]

kupton skrev (21 timer siden):

@ISWmen det er dessverre ikke like enkelt for alle.  Noen trenger å snakke om det. 

Enkelt er det ikke for noen, men det skremmer meg at tråder som denne noen ganger i året dukker opp på DOL. Og dette må bare være toppen av isfjellet... Mest trolig er det bare et fåtall som tør å stille spørsmål ved en autoritet som en terapeut representerer ift. pasientrollen.

[AnonymBruker]

Jeg glemte helt av denne tråden. Skal forsøke formulere ett svar. 
Jeg er helt enig i at jeg nok hadde husket det dersom jeg opplevde traume(r) som barn. Så slikt sett er det vel bare å legge fra seg den tanken. Og ikke tenke på det noe mer. Om jeg skulle begynne å gruble over det hadde det nok muligens bare gjort alt verre. Hva om jeg hadde husket ting som ikke skjedde fordi jeg trodde jeg hadde gjenomgått noe jeg ikke husket? Er det mulig? 
Psykologen jeg går til er ikke så ekstrem at hun indikerer at det har skjedd noe som ikke har skjedd, hun aksepterer det når jeg sier at jeg har hatt en fin oppvekst selv om jeg vikevel føler at hun har stilt spørsmål ved det. 

- Hilsen den som skrev hovedinnlegget

Anonymkode: c0fc6...84e

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva om jeg hadde husket ting som ikke skjedde fordi jeg trodde jeg hadde gjenomgått noe jeg ikke husket? Er det mulig? 

Ja, det er mulig. Du kan google "falske minner" eller "false memory" eller Elizabeth Loftus.

Her er en rettsak der dette er drøftet: https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2018/03/advarer-om-falske-minner

[AnonymBruker]

kupton skrev (7 timer siden):

Ja, det er mulig. Du kan google "falske minner" eller "false memory" eller Elizabeth Loftus.

Her er en rettsak der dette er drøftet: https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2018/03/advarer-om-falske-minner

Det er skummelt. Hva kan man gjøre for å i størst mulig grad unngå det?

Anonymkode: c0fc6...84e