Har du truffet eller sett psykologen på fritida? Hva følte du da?

[AnonymBruker]

Jeg så psykologen min sammen med det jeg antar var noe familie og synes det var litt ubehagelig, skulle ønske jeg ikke så det. Hun gjorde ingenting rart eller spesielt, allikevel synes jeg det var litt "ekkelt" å se henne som privatperson utenfor den rammen jeg er vant til. Hun var jo helt lik i klesstil og sånne ting,, men bare det å vite at nå er hun seg selv med hele sin personlighet i fri utfoldelse på fritida, i motsetning til på kontoret, var rart.

 

Anonymkode: 685bf...513

[Ikkeanonymnok]

Nei det har jeg ikke men vi har likevel hatt en samtale om det dersom det skulle skje. Det er spesielt viktig fordi vi har felles kjente (oppdaget tilfeldig) og at det for meg derfor blir mye usikkerhet. 
Hadde vært svært ubehagelig for meg også å møtt eller sett vedkommende i sin normale private setting.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (Akkurat nå):

Nei det har jeg ikke men vi har likevel hatt en samtale om det dersom det skulle skje. Det er spesielt viktig fordi vi har felles kjente (oppdaget tilfeldig) og at det for meg derfor blir mye usikkerhet. 
Hadde vært svært ubehagelig for meg også å møtt eller sett vedkommende i sin normale private setting.

Skjønner veldig godt at det blir mye usikkerhet av at dere har felles kjente. Vi bor langt fra hverandre heldigvis, så er normalt ikke redd for å plutselig møte på henne, men hvis det skulle skje så har vi det sånn at hun later som ingenting.

Anonymkode: 685bf...513

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner veldig godt at det blir mye usikkerhet av at dere har felles kjente. Vi bor langt fra hverandre heldigvis, så er normalt ikke redd for å plutselig møte på henne, men hvis det skulle skje så har vi det sånn at hun later som ingenting.

Anonymkode: 685bf...513

Det er nok en fornuftig plan. Burde egentlig være sånn uansett hva man blir enig om synes jeg, for dersom man da «slår av en prat» eller hilser så er det krysset en grense jeg mener verken bør eller skal krysses mellom pasient og helsepersonell. 

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg så psykologen min sammen med det jeg antar var noe familie og synes det var litt ubehagelig, skulle ønske jeg ikke så det. Hun gjorde ingenting rart eller spesielt, allikevel synes jeg det var litt "ekkelt" å se henne som privatperson utenfor den rammen jeg er vant til. Hun var jo helt lik i klesstil og sånne ting,, men bare det å vite at nå er hun seg selv med hele sin personlighet i fri utfoldelse på fritida, i motsetning til på kontoret, var rart.

 

Anonymkode: 685bf...513

Har truffet på ulike behandlere opp gjennom årene, men har aldri syntes at det har vært noe spesielt eller ekkelt å se dem leve sine normale liv.

Det jeg derimot synes kan være litt ekkelt er motsatt vei. Vissheten om at de også har sett meg har vært gjenstand for engstelse for deres bedømmelse av meg, selv om jeg også bare har levd mitt normale liv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg så psykologen min sammen med det jeg antar var noe familie og synes det var litt ubehagelig, skulle ønske jeg ikke så det. Hun gjorde ingenting rart eller spesielt, allikevel synes jeg det var litt "ekkelt" å se henne som privatperson utenfor den rammen jeg er vant til. Hun var jo helt lik i klesstil og sånne ting,, men bare det å vite at nå er hun seg selv med hele sin personlighet i fri utfoldelse på fritida, i motsetning til på kontoret, var rart.

 

Anonymkode: 685bf...513

Høres ut som du har blitt institusjonalisert. 

Anonymkode: 19074...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som du har blitt institusjonalisert. 

Anonymkode: 19074...a18

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: f93da...ab8

[lyseblå]

Jeg har aldri møtt behandler, men jeg har møtt mange av personalet fra akutt avdelingen og DPS. Synes alltid det er veldig ubehagelig, og forsøker bare gå forbi så fort og avvisende jeg klarer. 

[Marye]

Nei men sett de på tinder

[Eva Sofie]

Liviane skrev (13 timer siden):

Det jeg derimot synes kan være litt ekkelt er motsatt vei. Vissheten om at de også har sett meg har vært gjenstand for engstelse for deres bedømmelse av meg, selv om jeg også bare har levd mitt normale liv. 

Jeg vil tro at behandleren vil ev. tenke at det er kun positivt at du lever ditt liv mest mulig normalt utenom terapitimene - om vedkommende ofrer det mange tanker. For de er det nokså normalt vil jeg tro å se andre mennesker ute på gaten? Det har jo vist seg at jo mer en normal hverdag man klarer å ha mellom terapitimene, jo bedre utnyttelse kan en få av terapien. For en pasient er terapeuten den eneste, men for terapeuten er en pasient en av svært mange som årene går...

[Gjest Liviane]

Eva Sofie skrev (42 minutter siden):

Jeg vil tro at behandleren vil ev. tenke at det er kun positivt at du lever ditt liv mest mulig normalt utenom terapitimene - om vedkommende ofrer det mange tanker. For de er det nokså normalt vil jeg tro å se andre mennesker ute på gaten? Det har jo vist seg at jo mer en normal hverdag man klarer å ha mellom terapitimene, jo bedre utnyttelse kan en få av terapien. For en pasient er terapeuten den eneste, men for terapeuten er en pasient en av svært mange som årene går...

Ja, jeg tror nok egentlig ikke at noen i det hele tatt gidder å ofre meg blikk eller tanker når jeg er ute blant folk. Så interessant er jeg ikke, og det er selvfølgelig normalt å se folk ute. Alt dette vet jeg jo med fornuften! 🙂 Men det er likevel litt vanskelig for meg noen ganger. I større eller mindre grad er jeg nok generelt engstelig for å bli sett på, vurdert og bedømt av andre, spesielt kanskje av folk som har utdannelse i å nettopp vurdere folk..

Har sosial angst som diagnose, hvis det kan ha noe å si. Noen ganger kan denne angsten hindre meg i å gå ut i det hele tatt. Angst kan jo som du sikkert vet være ganske irrasjonell! 🙂

[Fru2020]

Jeg tror den allmenne regelen for helsepersonell er å ikke si hei til pasienter hvis ikke de sier det først. For meg er det helt naturlig å si hei når jeg møter helsepersonell ute. Har aldri møtt behandler da, men flere ganger ansatte på DPS. 

[hipohopp2022]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Jeg tror den allmenne regelen for helsepersonell er å ikke si hei til pasienter hvis ikke de sier det først. For meg er det helt naturlig å si hei når jeg møter helsepersonell ute. Har aldri møtt behandler da, men flere ganger ansatte på DPS. 

De har ikke lov ov å gi seg til kjenne dersom de møter pasienter utenfor arbeidstid med mindre pasienten selv hilser. Dette går under taushetsplikten! 

[Fru2020]

hipohopp2022 skrev (15 minutter siden):

De har ikke lov ov å gi seg til kjenne dersom de møter pasienter utenfor arbeidstid med mindre pasienten selv hilser. Dette går under taushetsplikten! 

Jeg traff engang en vernepleier på en konsert. Hun ble så glad for å se meg at hun stoppet meg bakfra og så høyt hei. Jeg ble glad for å se henne også så det gjorde ingenting. Vi snakket en stund før vi gikk fra hverandre.

På samme konserten gikk jeg forbi en sykepleier fra samme avdeling. Jeg hilste på henne og hun hilste svært kort tilbake og det var tydelig at hun ikke åpnet for noen videre samtale.

[hipohopp2022]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg traff engang en vernepleier på en konsert. Hun ble så glad for å se meg at hun stoppet meg bakfra og så høyt hei. Jeg ble glad for å se henne også så det gjorde ingenting. Vi snakket en stund før vi gikk fra hverandre.

På samme konserten gikk jeg forbi en sykepleier fra samme avdeling. Jeg hilste på henne og hun hilste svært kort tilbake og det var tydelig at hun ikke åpnet for noen videre samtale.

Ok men der brøt hun (vernepleieren) taushetsplikten. Dette gjelder for alle helsepersonell. Ref - helsepersonell-loven. 

Endret 17. april 2022 av hipohopp2022

[Fru2020]

hipohopp2022 skrev (Akkurat nå):

Ok men der brøt de begge taushetsplikten. Dette gjelder for alle helsepersonell. 

De har lov til å hilse tilbake hvis jeg hilser først.

Enig i at hun første teknisk sett brøt taushetsplikten, men ikke hun andre.

[hipohopp2022]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

De har lov til å hilse tilbake hvis jeg hilser først.

Enig i at hun første teknisk sett brøt taushetsplikten, men ikke hun andre.

Ja hvis pasienten hilser først er det Ok- men ikke omvendt. 

[AnonymBruker]

Har møtt psykologen med mann og barn ute på tur , jeg sa da hei til henne i det vi passerte hverandre.  Hun tok møtet opp med meg neste time og lurte på om det var greit at vi stopper opp vis vi møtes igjen så hun kunne få hilse på hunden min. Jeg sa at det var greit. Mannen er psykiater så han tåler nok også dette møte 😄

Treffer også på andre fra DPS, tidligere behandlere og ansatte på sengepost ,bruker da bare å si hei ,og de svarer det samme, ingen av oss  stopper opp for å snakke. 

Og ja det stemmer at pasienten må hilse først på grunn av taushetsplikt. 

 

 

Anonymkode: 383a5...3a5

[AnonymBruker]

Føler ikke noe spesielt, rund det å møte helsepersonell ute blant folk, hadde kanskje ikke likt like god å treff dem hos felles venner. 

Anonymkode: 383a5...3a5

[Glitter]

Har ikke møtt min behandler, men har møtt min tidligere behandler og vi har stoppet og pratet.