ALLE MINE PROBLEMER - Har jeg en diagnose eller er jeg bare normal?

[AnonymBruker]

ALLE MINE PROBLEMER - Har jeg en diagnose eller er jeg bare normal?

Jeg er veldig usikker på hvem jeg er, føler jeg mangler identitet. Er veldig lukket og innadvendt. Takler dårlig nærhet og omsorg fra andre. Jeg har veldig lav selvfølelse og føler jeg er lite verdt og underlegen andre. Jeg har et veldig stort selvhat og mye selvdestruktive tanker. Lite kontakt med følelser. Dårlig selvbilde. Overtenker alt. Analyserer samtaler og hendelser til det uendelige i ettertid.  Jeg unngår for det meste sosiale situasjoner da jeg synes det er veldig vanskelig å stressende å skulle være rundt andre mennesker. Kjenner da på stress og anspenthet. Jeg har to venner jeg er distansert og overfladisk i forhold til. Familie ser jeg ofte, men der også er forholdene ganske overfladiske da vi sjeldent snakker om dypere temaer og "det som betyr noe". Synes det er vanskelig å skape nye relasjoner fordi jeg er redd for å bli gjennomskuet som en dårlig person og det å bli avvist. Jeg får ikke til dette med å åpne meg for andre, å være sårbar. Har perioder med depresjon som responderer dårlig på behandling (har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende og ECT).

Har forsøkt skrive kort om det jeg sliter mest med. Håpte kanskje noen hadde noen tanker om det kunne være en diagnose eller om det bare kan sees på som helt normalt? (Og hvor går det skillet egentlig?). Vet naturligvis at ingen her kan si sikkert, men setter pris på alle innspill. 

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

ALLE MINE PROBLEMER - Har jeg en diagnose eller er jeg bare normal?

Jeg er veldig usikker på hvem jeg er, føler jeg mangler identitet. Er veldig lukket og innadvendt. Takler dårlig nærhet og omsorg fra andre. Jeg har veldig lav selvfølelse og føler jeg er lite verdt og underlegen andre. Jeg har et veldig stort selvhat og mye selvdestruktive tanker. Lite kontakt med følelser. Dårlig selvbilde. Overtenker alt. Analyserer samtaler og hendelser til det uendelige i ettertid.  Jeg unngår for det meste sosiale situasjoner da jeg synes det er veldig vanskelig å stressende å skulle være rundt andre mennesker. Kjenner da på stress og anspenthet. Jeg har to venner jeg er distansert og overfladisk i forhold til. Familie ser jeg ofte, men der også er forholdene ganske overfladiske da vi sjeldent snakker om dypere temaer og "det som betyr noe". Synes det er vanskelig å skape nye relasjoner fordi jeg er redd for å bli gjennomskuet som en dårlig person og det å bli avvist. Jeg får ikke til dette med å åpne meg for andre, å være sårbar. Har perioder med depresjon som responderer dårlig på behandling (har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende og ECT).

Har forsøkt skrive kort om det jeg sliter mest med. Håpte kanskje noen hadde noen tanker om det kunne være en diagnose eller om det bare kan sees på som helt normalt? (Og hvor går det skillet egentlig?). Vet naturligvis at ingen her kan si sikkert, men setter pris på alle innspill. 

Anonymkode: f2a6f...568

Har du aldri blitt utredet for noe?

Anonymkode: 16d83...65d

[kupton]

Det er åpenbart at dette skyldes en psykisk lidelse.

Hvor skillet går? Sykdom/lidelse defineres vanligvis ved betydelig subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du aldri blitt utredet for noe?

Anonymkode: 16d83...65d

Jo, har blitt utredet flere ganger og har to diagnoser. Har bare blitt så usikker på om det jeg sliter med kan forklares av diagnosene mine eller om jeg kanskje til og med ikke har diagnosene likevel. Jeg synes det er så vanskelig å skulle si at jeg kjenner meg absolutt igjen i de diagnosekriteriene. 

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 minutter siden):

Det er åpenbart at dette skyldes en psykisk lidelse.

Hvor skillet går? Sykdom/lidelse defineres vanligvis ved betydelig subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon.

Hvilken psykisk lidelse tenker du?

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, har blitt utredet flere ganger og har to diagnoser. Har bare blitt så usikker på om det jeg sliter med kan forklares av diagnosene mine eller om jeg kanskje til og med ikke har diagnosene likevel. Jeg synes det er så vanskelig å skulle si at jeg kjenner meg absolutt igjen i de diagnosekriteriene. 

Anonymkode: f2a6f...568

Hvilke diagnoser har du fått da? 

Anonymkode: 16d83...65d

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilken psykisk lidelse tenker du?

Anonymkode: f2a6f...568

Jeg synes du bør henvises til en spesialist som kan diagnostisere deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilke diagnoser har du fått da? 

Anonymkode: 16d83...65d

Bipolar og asperger. Hva tror du? Kan det jeg sliter med forklares ut i fra diagnosene?

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du bør henvises til en spesialist som kan diagnostisere deg.

Jeg har alt blitt utredet og har fått diagnosene bipolar og asperger. Hva tror du? Kan det jeg sliter med forklares ut i fra de diagnosene?

Anonymkode: f2a6f...568

[kupton]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har alt blitt utredet og har fått diagnosene bipolar og asperger. Hva tror du? Kan det jeg sliter med forklares ut i fra de diagnosene?

Anonymkode: f2a6f...568

Finner ingen god beskrivelse av bipolar i ditt første innlegg.

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 minutter siden):

Finner ingen god beskrivelse av bipolar i ditt første innlegg.

Nei, jeg fikk vel bipolardiagnosen hovedsakelig grunnet depresjonene og det at de tenker jeg har hatt en hypoman episode. Vet ikke om det jeg sliter med kan være bare på grunn av asperger? Eller kan det kanskje være noe mer? Og såfall hva? Burde jeg kanskje be om ennå en utredning? Vet det er veldig vanskelig å si over internett altså, bare håpte på noen innspill da jeg ikke egentlig kjenner meg helt fullstendig igjen i asperger og er usikker på om diagnosen virkelig stemmer. Også veldig usikker på hva jeg burde gjøre... 

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

Kan legge til at behandler var usikker på om han skulle sette bipolar diagnosen da han ikke hadde sett meg hypoman, men baserte seg på journalnotater fra en innleggelse der de mente jeg var oppe. Den andre begrunnelsen er at de mener jeg responderer bra på medisinene jeg går på, dvs at jeg er mer stabil med enn uten. I forhold til asperger scoret jeg veldig lavt på raads skjemaet (husker ikke helt score men mener på at det egentlig var langt under det de bruker å sette diagnose på). Tok også en annen test som jeg dessverre ikke husker hva het, men der scorte jeg under og de sa de ikke kunne si noe om jeg hadde diagnosen eller ikke ut fra testen. Jeg trodde egentlig ikke man kunne få diagnosen når man hadde så lav score på raads? Men jeg fikk nå diagnosen likevel. Er bare litt redd den kanskje ikke stemmer? Jeg har ingen særinteresser, takler forandringer greit, ja... Husker ikke de andre symptomene men egentlig det eneste jeg tror jeg kjenner meg igjen i er at det er vanskelig å få nye vennskap og være sosial. 

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 20.4.2022 den 22.25):

Finner ingen god beskrivelse av bipolar i ditt første innlegg.

Hva med asperger?

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2022 den 22.34):

Nei, jeg fikk vel bipolardiagnosen hovedsakelig grunnet depresjonene og det at de tenker jeg har hatt en hypoman episode. Vet ikke om det jeg sliter med kan være bare på grunn av asperger? Eller kan det kanskje være noe mer? Og såfall hva? Burde jeg kanskje be om ennå en utredning? Vet det er veldig vanskelig å si over internett altså, bare håpte på noen innspill da jeg ikke egentlig kjenner meg helt fullstendig igjen i asperger og er usikker på om diagnosen virkelig stemmer. Også veldig usikker på hva jeg burde gjøre... 

Anonymkode: f2a6f...568

HVORFOR ER FOLK SÅ INNI HELSIKKE OPPTATT AV DIAGNOSER?? 

En diagnose definerer ikke deg. Det er problemene og symptomene du skal ha hjelp med ikke diagnosen. 

Slutt å bruk en masse tid på utredning og begynn heller å få behandling for de problemene du faktisk har. 

Skriver dette til alle og ikke spesifikt til ts. 

Anonymkode: 5e3a1...caf

[emilie321]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

HVORFOR ER FOLK SÅ INNI HELSIKKE OPPTATT AV DIAGNOSER?? 

En diagnose definerer ikke deg. Det er problemene og symptomene du skal ha hjelp med ikke diagnosen. 

Slutt å bruk en masse tid på utredning og begynn heller å få behandling for de problemene du faktisk har. 

Skriver dette til alle og ikke spesifikt til ts. 

Anonymkode: 5e3a1...caf

For meg er en diagnose et verktøy til å få det bedre.  Både ang medisiner og hvordan jeg bør leve. Så ja, en riktig diagnose er for meg viktig.  Det er fullt mulig å gjøre to ting samtidig.  

[AnonymBruker]

Jeg var veldig lik deg da jeg var yngre. Jeg hadde noen dype relasjoner og kunne fremstå som utadvendt og sjarmerende, utover det var jeg skremmende lik, nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har ikke aspergers, og jeg er litt usikker på om det ble satt en diagnose på disse trekkene. Jeg fikk høre at jeg hadde unnvikende, paranoide og ustabile personlighetstrekk, men jeg er litt usikker på om jeg faktisk fikk en blandet pf diagnose eller om det bare ble med trekkene. Samtaleterapi hos en kyndig psykolog i 4-5 år var det som hjalp meg. Jeg hadde også bipolar lidelse med behandlingsresistente depresjoner, men de lot seg behandle etter hvert. I dag er jeg ganske normal, og lever et normalt liv. 

Anonymkode: 6a8ba...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2022 den 21.14):

ALLE MINE PROBLEMER - Har jeg en diagnose eller er jeg bare normal?

Jeg er veldig usikker på hvem jeg er, føler jeg mangler identitet. Er veldig lukket og innadvendt. Takler dårlig nærhet og omsorg fra andre. Jeg har veldig lav selvfølelse og føler jeg er lite verdt og underlegen andre. Jeg har et veldig stort selvhat og mye selvdestruktive tanker. Lite kontakt med følelser. Dårlig selvbilde. Overtenker alt. Analyserer samtaler og hendelser til det uendelige i ettertid.  Jeg unngår for det meste sosiale situasjoner da jeg synes det er veldig vanskelig å stressende å skulle være rundt andre mennesker. Kjenner da på stress og anspenthet. Jeg har to venner jeg er distansert og overfladisk i forhold til. Familie ser jeg ofte, men der også er forholdene ganske overfladiske da vi sjeldent snakker om dypere temaer og "det som betyr noe". Synes det er vanskelig å skape nye relasjoner fordi jeg er redd for å bli gjennomskuet som en dårlig person og det å bli avvist. Jeg får ikke til dette med å åpne meg for andre, å være sårbar. Har perioder med depresjon som responderer dårlig på behandling (har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende og ECT).

Har forsøkt skrive kort om det jeg sliter mest med. Håpte kanskje noen hadde noen tanker om det kunne være en diagnose eller om det bare kan sees på som helt normalt? (Og hvor går det skillet egentlig?). Vet naturligvis at ingen her kan si sikkert, men setter pris på alle innspill. 

Anonymkode: f2a6f...568

Du er like verdifull som alle andre!!

 

AnonymBruker skrev (På 20.4.2022 den 21.14):

ALLE MINE PROBLEMER - Har jeg en diagnose eller er jeg bare normal?

Jeg er veldig usikker på hvem jeg er, føler jeg mangler identitet. Er veldig lukket og innadvendt. Takler dårlig nærhet og omsorg fra andre. Jeg har veldig lav selvfølelse og føler jeg er lite verdt og underlegen andre. Jeg har et veldig stort selvhat og mye selvdestruktive tanker. Lite kontakt med følelser. Dårlig selvbilde. Overtenker alt. Analyserer samtaler og hendelser til det uendelige i ettertid.  Jeg unngår for det meste sosiale situasjoner da jeg synes det er veldig vanskelig å stressende å skulle være rundt andre mennesker. Kjenner da på stress og anspenthet. Jeg har to venner jeg er distansert og overfladisk i forhold til. Familie ser jeg ofte, men der også er forholdene ganske overfladiske da vi sjeldent snakker om dypere temaer og "det som betyr noe". Synes det er vanskelig å skape nye relasjoner fordi jeg er redd for å bli gjennomskuet som en dårlig person og det å bli avvist. Jeg får ikke til dette med å åpne meg for andre, å være sårbar. Har perioder med depresjon som responderer dårlig på behandling (har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende og ECT).

Har forsøkt skrive kort om det jeg sliter mest med. Håpte kanskje noen hadde noen tanker om det kunne være en diagnose eller om det bare kan sees på som helt normalt? (Og hvor går det skillet egentlig?). Vet naturligvis at ingen her kan si sikkert, men setter pris på alle innspill. 

Anonymkode: f2a6f...568

 

Anonymkode: 5c6b1...212

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (19 timer siden):

For meg er en diagnose et verktøy til å få det bedre.  Både ang medisiner og hvordan jeg bør leve. Så ja, en riktig diagnose er for meg viktig.  Det er fullt mulig å gjøre to ting samtidig.  

Så enig i dette. Absolutt. 

Anonymkode: f2a6f...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg var veldig lik deg da jeg var yngre. Jeg hadde noen dype relasjoner og kunne fremstå som utadvendt og sjarmerende, utover det var jeg skremmende lik, nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har ikke aspergers, og jeg er litt usikker på om det ble satt en diagnose på disse trekkene. Jeg fikk høre at jeg hadde unnvikende, paranoide og ustabile personlighetstrekk, men jeg er litt usikker på om jeg faktisk fikk en blandet pf diagnose eller om det bare ble med trekkene. Samtaleterapi hos en kyndig psykolog i 4-5 år var det som hjalp meg. Jeg hadde også bipolar lidelse med behandlingsresistente depresjoner, men de lot seg behandle etter hvert. I dag er jeg ganske normal, og lever et normalt liv. 

Anonymkode: 6a8ba...5f5

Så fint å høre at det går bra med deg. Kan jeg spørre hvilken type samtaleterapi du gikk i? Og kanskje hvordan du arbeidet for å bli bedre? Skulle så gjerne blitt bra. Eller bedre i alle fall. Er jo ikke så lett å ha det slik, har innerst inne ett ønske om å endre meg samtidig som det oppleves veldig trygt å ha det slik jeg har det. Så vet jeg ikke helt hva jeg burde gjøre heller... 

Anonymkode: f2a6f...568

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2022 den 20.34):

HVORFOR ER FOLK SÅ INNI HELSIKKE OPPTATT AV DIAGNOSER?? 

En diagnose definerer ikke deg. Det er problemene og symptomene du skal ha hjelp med ikke diagnosen. 

Slutt å bruk en masse tid på utredning og begynn heller å få behandling for de problemene du faktisk har. 

Skriver dette til alle og ikke spesifikt til ts. 

Anonymkode: 5e3a1...caf

Nei, en diagnose definerer en ikke som person, men det kan i alle fall definere hva en sliter med. 

Jeg synes det er nødvendig at det settes diagnoser, for da kan man lettere få den riktige hjelpen. 

Et par eksempler: Hvis du stadig gikk med magesmerter, ville du ikke ha likt å vite hva det skyldtes? Det kan jo skyldes så mye, og en utredning ville kanskje ha gitt et sikkert svar sånn at riktig behandling kunne settes inn som hjelp. Hvis bare symptomene (magesmerter) skulle behandles uten å vite årsaken til dem, kan det gjøre mer skade en gagn siden det f.eks finnes så mange "kjerringråd" der ute som ikke er medisinsk rotfestet. En medisiner/lege ville nok ikke uten videre behandle slike symptomer uten å utrede årsaken til dem først. Dessuten vil du uten utredning og diagnose risikere å ikke få hjelp i tide og faktisk dø av det, hvis det f.eks viste seg at magesmertene skyldtes kreft. 

Hvis du opplever å få veldig vondt i foten og tror selv det skyldes en forstuing som snart vil gå over, men som likevel ikke går over, ville du ikke da til slutt gå til legen for å få det sjekket? F.eks skal et beinbrudd behandles litt annerledes enn en forstuing. Hvis du ikke får dette sjekket (les utredet og diagnostisert) kan det ende med at foten din ødelegges permanent. 

Skal dette overføres til psykiatri, så er det like viktig å få en utredning og en diagnose der. På den måten vil en få klarhet i hva som feiler en sånn at riktig hjelp kan settes inn. For de ulike diagnosene finnes det ulike hjelp, og en diagnose er derfor nødvendig for å kunne få den riktige hjelpen, f.eks mtp type medisiner og type samtalebehandling. 

Endret 4. mai 2022 av Liviane