Sees det på som greit at behandler viser følelser overfor en pasient?

[AnonymBruker]

Hva sees egentlig på som normalt ift følelser, er det greit at behandler viser følelser overfor noe en pasient forteller eller skal de helst være mest mulig nøytrale? Tenker da på om pasienten forteller noe trist og behandler gråter (f.eks fortelling om dødsfall). Eller om pasienten forteller om noe som gjør behandler sint på pasienten (at forteller at han tenker ta selvmord). 

Anonymkode: 70498...fc3

[AnonymBruker]

Og hva er begrunnelsen for at behandler ikke burde vise føleleser vs det å vise følelser.

Anonymkode: 70498...fc3

[Glitter]

Min behandler har aldri grått, men hun har virket både glad, frustrert, oppgitt, osv. Vi har kjent hverandre lenge og hun viser nok mer av seg enn hva hun gjør med en fremmed pasient, noe som jeg tenker er naturlig. Hun var mye mer nøytral i starten av vår relasjon. 

Men samtidig har hun sagt hun er opptatt av å være et stabilt "anker" som ikke skal følge mine svigninger verken opp i hypomani, ned i depresjon eller inn i kaotiske og ustabile følelser. Og det synes jeg hun klarer bra. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Min behandler har aldri grått, men hun har virket både glad, frustrert, oppgitt, osv. Vi har kjent hverandre lenge og hun viser nok mer av seg enn hva hun gjør med en fremmed pasient, noe som jeg tenker er naturlig. Hun var mye mer nøytral i starten av vår relasjon. 

Men samtidig har hun sagt hun er opptatt av å være et stabilt "anker" som ikke skal følge mine svigninger verken opp i hypomani, ned i depresjon eller inn i kaotiske og ustabile følelser. Og det synes jeg hun klarer bra. 

Hvor lenge har dere kjent hverandre? Det siste avsnittet ditt var veldig fint sagt/skrevet egentlig. Tenker det har mye å si å ha ett stabilt anker. 

Anonymkode: 70498...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva sees egentlig på som normalt ift følelser, er det greit at behandler viser følelser overfor noe en pasient forteller eller skal de helst være mest mulig nøytrale? Tenker da på om pasienten forteller noe trist og behandler gråter (f.eks fortelling om dødsfall). Eller om pasienten forteller om noe som gjør behandler sint på pasienten (at forteller at han tenker ta selvmord). 

Anonymkode: 70498...fc3

Har opplevd frustrasjon eller lettere irritasjon, men det gikk inn og ut for meg. 

Anonymkode: b279a...69e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor lenge har dere kjent hverandre? Det siste avsnittet ditt var veldig fint sagt/skrevet egentlig. Tenker det har mye å si å ha ett stabilt anker. 

Anonymkode: 70498...fc3

5 år til sommeren, men er fra høsten vi begynte med mer tett kontakt. 

Ja, det er ganske bra for meg. 

[kupton]

Viser følelser gjør vi jo ikke minst med mimikken. Det ville være rart om behandler var helt stenansikt.

[Glitter]

kupton skrev (6 minutter siden):

Viser følelser gjør vi jo ikke minst med mimikken. Det ville være rart om behandler var helt stenansikt.

Jeg hadde en slik behandler på DPS en gang og følte jeg snakket til en vegg. Og hun sa til slutt hun ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. 

[Fru2020]

Jeg har to ganger opplevd at behandlere har vist en større reaksjon. Den ene viste sinne og den andre var åpenbart sjokkert. Det føltes i grunnen godt. Begge viste følelser som jeg nok hadde hatt godt av å føle selv.

Jeg liker ikke når behandler sier at jeg blir lei meg når du forteller det. Det virker falskt på meg. 

[frosken]

Fru2020 skrev (40 minutter siden):

Jeg har to ganger opplevd at behandlere har vist en større reaksjon. Den ene viste sinne og den andre var åpenbart sjokkert. Det føltes i grunnen godt. Begge viste følelser som jeg nok hadde hatt godt av å føle selv.

Jeg liker ikke når behandler sier at jeg blir lei meg når du forteller det. Det virker falskt på meg. 

Hva er falskt med det?

[Fru2020]

frosken skrev (5 minutter siden):

Hva er falskt med det?

Jeg tenker de bare sier det for å lære meg hva den "rette" reaksjonen til situasjonen skal være. Jeg tenker at jeg ikke betyr så mye for dem at de faktisk blir lei seg.

[Drømmeautomat]

Min personlige erfaring er at det definitivt er best med en behandler som er så nøytral som mulig, i den forstand at behandleren er åpen for at du kan føle hva som helst og gir rom for det. Hvis du f.eks. forteller at din mor er død og din behandler begynner å gråte vil jeg si at det er et gedigent rødt flagg.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (På 24.4.2022 den 1.10):

Min personlige erfaring er at det definitivt er best med en behandler som er så nøytral som mulig, i den forstand at behandleren er åpen for at du kan føle hva som helst og gir rom for det. Hvis du f.eks. forteller at din mor er død og din behandler begynner å gråte vil jeg si at det er et gedigent rødt flagg.

Hvorfor tenker du det egentlig? Kunne du forklart det litt mer inngående. 

Anonymkode: 70498...fc3

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor tenker du det egentlig? Kunne du forklart det litt mer inngående. 

Anonymkode: 70498...fc3

De skal jo være profesjonell i psykiatrien, det sier seg selv at en behandler ikke skal sitte å gråte uansett hva. 

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor tenker du det egentlig? Kunne du forklart det litt mer inngående. 

Fordi hvis behandler stadig vekk føler veldig mye om de tingene du forteller så kan behandler definere hva som er rett og galt å føle. Hvis du forteller at din mor er død og behandler begynner å gråte blir det kanskje ikke så lett for deg å uttrykke andre ting du føler. Kanskje er du nummen. Kanskje er du sint (på en sykdom din mor fikk, på legene som ikke kunne redde henne, kanskje er du til og med sint på din mor). Alt dette blir sannsynligvis vanskeligere å finne fram til hvis behandler legger føringen på denne måten.

Det kan også være et tegn på at behandler har egne issues de ikke har bearbeida og at de ikke er profesjonelle nok til å være den stabile. Jeg har hørt skrekkeksempler på folk som har vært nødt til å ta vare på og trøste sin egen psykolog. 

 

[kupton]

Det er overraskende mange pasienter som vurderer om behandler vil tåle det de skal fortelle. De er også opptatt av behandlers reaksjon. Om behandler viser for mye følelser, kan det stå i veien for pasientens fortelling.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 19.38):

Hva sees egentlig på som normalt ift følelser, er det greit at behandler viser følelser overfor noe en pasient forteller eller skal de helst være mest mulig nøytrale? Tenker da på om pasienten forteller noe trist og behandler gråter (f.eks fortelling om dødsfall). Eller om pasienten forteller om noe som gjør behandler sint på pasienten (at forteller at han tenker ta selvmord). 

Anonymkode: 70498...fc3

Jeg har fortalt i en annen tråd her min erfaring med en terapeut som gråt over enkelte ting av hva jeg sa. Hun fortalte også litt av sitt private liv og jeg opplevde da at rollene ble snudd på hodet og jeg måtte forsøke å støtte henne inntil hun samlet seg igjen.

Men dagens terapeut kan gjerne være streng med meg og sette meg på plass om han synes jeg er langt ut på viddene. Han setter krav. Han sier hva han mener om svarene mine, som at "det der er ikke noe godt svar" osv. Da jeg var tynn med BMI på 15, holdt han også en nokså direkte tale til meg om at NÅ var det mitt valg om vi ville møtes til høsten igjen eller ikke. Han kan vise omsorg på sin måte, men en helt tydelig profesjonell omsorg.Og jeg føler meg trygg på å kunne ta opp så å si hva som helst med ham. Det var som @kupton sa en gang da jeg spurte om noe jeg ønsket å ta opp,at man kan i prinsippet snakke om alt, men det handler om hvordan man tar det opp med vedkommende. Det har vært for meg en viktig leveregel - og den fungerer godt. Jeg må da tone kraftig ned min egen direkte væremåte