Kan jeg kutte kontakten?

[AnonymBruker]

Hurja skrev (5 timer siden):

Det er fryktelig vondt å oppleve sånne ting og å ha det sånn. Jeg har opplevd mye vondt i livet (fysisk og psykisk mishandling, vitne til voldtekt, incest, utestengelse, tilsidesetting osv). Og vet du hva som har vært vondest av alt det? - det er det samme som du beskriver i denne tråden, så jeg forstår deg veldig godt. Jeg håper du finner en konstruktiv måte å lære deg å mestre det på av hele mitt hjerte, og å kutte kontakten synes jeg ikke er noen konstruktiv måte å mestre det på ❤️

Så trist det du har opplevd.  Ja jeg tror jeg skal finne en måte å takle det på med de, takk for forståelsen. ❤️

Anonymkode: 079f4...b38

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så trist det du har opplevd.  Ja jeg tror jeg skal finne en måte å takle det på med de, takk for forståelsen. ❤️

Anonymkode: 079f4...b38

Jeg var aktiv og engasjert i en klubb før, også på klubbens FB-side. Jeg opplevde så mye vondt rundt den samme tematikken du beskriver at jeg til slutt sluttet å engasjere meg for å skjerme meg selv mot smerten. Jeg taklet det ikke på noen annen måte til slutt. Men jeg har ikke kuttet kontakten for det, den er der - jeg sluttet bare å engasjere meg, for da slapp jeg å forholde meg til den smerten mer. 

Kan det være en løsning for også deg, at du rett og slett bare slutter å engasjere deg (og ikke kutter kontakten)?

Endret 1. mai 2022 av Hurja

[Eva Sofie]

His2va skrev (På 30.4.2022 den 19.09):

Takk for at du føler med meg, Jeg forventer ikke at andre som ikke har opplevd sånt vil forstå. Vi trenger alle kjærlighet for å kunne leve. Man mistet livsgnisten uten. Vi må derfor heller bruke tid på noen som bryr seg om oss. ❤️

Det har du helt rett i. Det jeg dog lurer litt på,  er følgende: I hvor stor utstrekning har dine andre familiemedlemmer direkte eller hyppigere kontakt med hverandre sammenlignet med deg?

Det jeg tenker på, er om det kan være en naturlig forklaring til at de i større grad sender hverandre flere hjerter, likes og skriver mer følelsesladede ord til hverandre på sosiale medier. At de rett og slett har tettere bånd til hverandre fordi man møtes mer in real life.

For det er jo bare en konstatering. At de mennesker vi føler et nærmere sosialt bånd til, gir vi også mer oppmerksomhet til,  både før og etter sosiale mediers tid,uten at det vil si at vi setter mindre pris på andre i livet av den grunn. Det er bare slik. Vi er flokkdyr.

Jeg kan godt forstå at den mannen som først fant opp likes-funksjonen senere har uttalt at han angret på akkurat dét... Det har ekstremt mange negative ringvirkninger - om vi først begynner å tenke litt over det - i tillegg til noen positive... Sosial utestengning, mobbing, sjekke telefonen ofte (gjennomsnittsnordmannen ser på telefonen hvert 6. minutt!), gruble over når det kan være gunstig å publisere et innlegg for å få mest likes - og sosiale medier spiller direkte på genet for avhengighet hos oss mennesker, på samme måte som man blir avhengig av spilleavhengighet (penger eller PC) - eller rus. Men nå er jeg litt ut på viddene, men bare litt...

[cathlin]

Jeg syns det er litt falsk å drysser på med hjerte og klemme emojis til folk jeg ikke kjenner så godt. 

[Gjest Hurja]

cathlin skrev (10 minutter siden):

Jeg syns det er litt falsk å drysser på med hjerte og klemme emojis til folk jeg ikke kjenner så godt. 

Det er også viktig å skille på person og det en person gjør - eller at vi alle har våre egen oppfatning av hva feks et hjerte betyr, det kan jo bety så mye.

Jeg følger feks en person fra klubben på FB. Jeg trykker «hjertelike» når hun gjør en innsats som varmer mitt hjerte når det kommer til vår felles interesse.

Så har jeg på den annen side feks en venninne på fb som jeg verdsetter høyt og betyr mye for meg. På hennes innlegg og profilbilde trykker jeg alltid «hjerellke» fordi hun betyr så mye for meg. 

Hvis dette gir mening, vanskellg å sette ord på  

Endret 2. mai 2022 av Hurja

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 timer siden):

Det har du helt rett i. Det jeg dog lurer litt på,  er følgende: I hvor stor utstrekning har dine andre familiemedlemmer direkte eller hyppigere kontakt med hverandre sammenlignet med deg?

Det jeg tenker på, er om det kan være en naturlig forklaring til at de i større grad sender hverandre flere hjerter, likes og skriver mer følelsesladede ord til hverandre på sosiale medier. At de rett og slett har tettere bånd til hverandre fordi man møtes mer in real life.

For det er jo bare en konstatering. At de mennesker vi føler et nærmere sosialt bånd til, gir vi også mer oppmerksomhet til,  både før og etter sosiale mediers tid,uten at det vil si at vi setter mindre pris på andre i livet av den grunn. Det er bare slik. Vi er flokkdyr.

Jeg kan godt forstå at den mannen som først fant opp likes-funksjonen senere har uttalt at han angret på akkurat dét... Det har ekstremt mange negative ringvirkninger - om vi først begynner å tenke litt over det - i tillegg til noen positive... Sosial utestengning, mobbing, sjekke telefonen ofte (gjennomsnittsnordmannen ser på telefonen hvert 6. minutt!), gruble over når det kan være gunstig å publisere et innlegg for å få mest likes - og sosiale medier spiller direkte på genet for avhengighet hos oss mennesker, på samme måte som man blir avhengig av spilleavhengighet (penger eller PC) - eller rus. Men nå er jeg litt ut på viddene, men bare litt...

Ja de andre har litt mer kontakt med de så kan være noe der.  Men jeg har tenkt på familien at de er jeg glad i, selv om jeg ikke har  hatt så mye kontakt, så jeg har pleid å skrive mange godord til de.  Er nok derfor det ble sårt også.  

Anonymkode: 079f4...b38

[AnonymBruker]

cathlin skrev (3 timer siden):

Jeg syns det er litt falsk å drysser på med hjerte og klemme emojis til folk jeg ikke kjenner så godt. 

Falskt er det om en sender et hjerte en ikke føler for å sende, er helt enig med deg i det. Men føles det riktig så er det ikke falskt, selv om det er til en fremmed.  En må alltid huske på at andre også har følelser, og at en ikke kan kreve så mye mer av andre enn det en gir selv, i voksen alder også. Det føles som noen krever en skal gi og gi, mens de er fritatt og ikke har noen krav til å gi noe selv. 

Anonymkode: 079f4...b38

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 30.4.2022 den 12.13):

Jeg synes det er en ganske sær tolkning å tenke at de prøver å signalisere at de er mye mer glad i de andre tantene. De har neppe noe behov for å være så kjipe. 

Det kan godt hende de er mer glad i - eller føler seg nærmere - noen av tantene. Sånn vil det jo alltid kunne være, at man knytter seg ekstra mye til en - og det må man ha lov til uten å skulle ha dårlig samvittighet for noe å være like knyttet til alle.  Det betyr ikke nødvendigvis at man har negative holdninger til den som ikke er nærmest, det betyr bare at man er ekstra knyttet til en annen. 

Jeg tenker nok at det er du som "eier" dette problemet, - jeg kan ikke se at niesene dine har behandlet deg dårlig. 

Men når de kan gjøre som de vil, ikke besøke oss, ikke ringer oss eller skriver meldinger, og ikke viser noe godord på fb. Hvorfor skal jeg da være forpliktet til å ta kontakt med de? Kan ikke jeg også med god samvittighet da bare kutte de ut, og heller droppe ferier og annet hos de siden jeg ikke føler for det? 

Anonymkode: 079f4...b38

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men når de kan gjøre som de vil, ikke besøke oss, ikke ringer oss eller skriver meldinger, og ikke viser noe godord på fb. Hvorfor skal jeg da være forpliktet til å ta kontakt med de? Kan ikke jeg også med god samvittighet da bare kutte de ut, og heller droppe ferier og annet hos de siden jeg ikke føler for det? 

Anonymkode: 079f4...b38

Jeg kjenner meg SÅ mye igjen i det du skriver. Jeg kuttet ut en bror pga det samme etter lang tids skuffelser og såre følelser. Det tok imidlertid et år, så tok han kontakt med meg, og nå har vi kontakt.

Jeg tenker også at vi av og til bare må akseptere at de vi ønsker skal bry seg om oss ikke nødvendigvis bryr seg om oss. At det ikke er gjensidig. I slike tilfeller ville jeg bare trukket meg unna og sluttet å engasjere meg. Jeg ville etter lang tid ikke orket å bruke mer tid og energi på det og bare holdt meg unna - og  uten å annonsere at jeg gjør det. 

[AnonymBruker]

Hurja skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner meg SÅ mye igjen i det du skriver. Jeg kuttet ut en bror pga det samme etter lang tids skuffelser og såre følelser. Det tok imidlertid et år, så tok han kontakt med meg, og nå har vi kontakt.

Jeg tenker også at vi av og til bare må akseptere at de vi ønsker skal bry seg om oss ikke nødvendigvis bryr seg om oss. At det ikke er gjensidig. I slike tilfeller ville jeg bare trukket meg unna og sluttet å engasjere meg. Jeg ville etter lang tid ikke orket å bruke mer tid og energi på det og bare holdt meg unna - og  uten å annonsere at jeg gjør det. 

Ja, godt å høre det er lov å trekke seg unna. Det er bare det jeg ønsker nå, så får de selv ta kontakt om de vil ha det. 

Anonymkode: 079f4...b38

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2022 den 10.58):

Hva ville dere gjort? Skrive  like "kynisk"  bursdagshilsen til de som de gjør til meg? Kutte kontakten? eller bare aksepetere det jeg ser, og la såret være ugrodd? 

Klart du kan bryte kontakten om det er det du virkelig ønsker, men jeg syns det virker som du ønsker mer kjærlighet fra dem og ikke mindre. Et brudd vil jo bare føre til mindre kontakt ikke sant.

Jeg tror jo på kommunikasjon, og ville nok heller prøvd å finne en måte å kommunisere at du ønsker mer tid med dem og å bli bedre kjent, og tenke litt på hvordan dette kan gjøres.