Kjenner ofte på at jeg vil dø eller skade meg over småting

[lyseblå]

Jeg kjenner ganske ofte på at jeg vil skade meg eller dø. Som oftest over småting. Som noe jeg gjorde eller sa feil. Kan være noe så enkelt og lite som at jeg føler at jeg delte for mye med psykologen sist time. Kjenner på sinne og hat mot meg selv også får jeg de bildene av at jeg skader meg eller tar selvmord. Har ikke agert på det ennå, men det er ganske plagsomt.

[Glitter]

Jeg kunne ha det slik før, men med årene så har det brent mer og mer ut. Nå er det i grunn kun ved alvorlig depresjon at jeg får disse tankene. I hvert fall tanker jeg reellt kan komme til å agere på. Jeg kan når jeg er veldig sliten eller har det vondt kjenne på hvor godt det hadde vært å forsvinne, men det er liksom ingenting reelt med det og ikke noe jeg vil kalle selvmordstanker. 

Jeg vet ikke, men mulig det er noe som vil roe seg etter hvert for deg. Jeg for min del har bare blitt veldig bevisst på at ønske om å dø kommer som ledd i sykdom. Det har gjort at jeg har tydd mindre og mindre til de tankene. For når jeg ikke er dypt deprimert så har jeg et ønske om å leve et liv. 

Men det er absolutt slitsomt når slike tanker kommer ofte. Men tanker er ikke farlig. Det farlige er jo når en virkelig vurderer det, eller om slike tanker kan føre til impulsive handlinger. Slik det for noen år siden var for meg. Men virker som at du har kontroll på de, så kanskje du kan forsøke å bare registrere at "der kom den tanken", også bare la den drive videre som en sky på himmelen.

Endret 4. mai 2022 av Glitter

[lyseblå]

Glitter skrev (8 timer siden):

Jeg kunne ha det slik før, men med årene så har det brent mer og mer ut. Nå er det i grunn kun ved alvorlig depresjon at jeg får disse tankene. I hvert fall tanker jeg reellt kan komme til å agere på. Jeg kan når jeg er veldig sliten eller har det vondt kjenne på hvor godt det hadde vært å forsvinne, men det er liksom ingenting reelt med det og ikke noe jeg vil kalle selvmordstanker. 

Jeg vet ikke, men mulig det er noe som vil roe seg etter hvert for deg. Jeg for min del har bare blitt veldig bevisst på at ønske om å dø kommer som ledd i sykdom. Det har gjort at jeg har tydd mindre og mindre til de tankene. For når jeg ikke er dypt deprimert så har jeg et ønske om å leve et liv. 

Men det er absolutt slitsomt når slike tanker kommer ofte. Men tanker er ikke farlig. Det farlige er jo når en virkelig vurderer det, eller om slike tanker kan føre til impulsive handlinger. Slik det for noen år siden var for meg. Men virker som at du har kontroll på de, så kanskje du kan forsøke å bare registrere at "der kom den tanken", også bare la den drive videre som en sky på himmelen.

Jeg håper det er noe som vil roe seg, for ja, som du sier så er det slitsomt når man har disse tankene. Jeg har jo kontroll, men likevel er jeg veldig veldig redd for å miste den. I alle fall enkelte ganger føler jeg at jeg er akkurat på bristepunktet. Har skjedd noen ganger at jeg har stått med kniven mot underarmen og virkelig tenkt at jeg ikke kommer til å klare legge den fra meg igjen. Men så har jeg klart det da, så er kanskje ikke så farlig som jeg tenker at det er.