Behandler skal ha permisjon i 1 år

[lyseblå]

I dag fikk jeg beskjed om at behandler skal ha permisjon i 1 år. Det kom ganske uventet og brått på, og hun slutter om ca. 5 uker. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. På en måte er jeg redd for å "måtte klare meg alene". Selv om jeg har oppfølging fra psykiatritjenesten i kommunen og fastlegen så blir det på en måte ikke helt det samme. Jeg var så trygg på henne og klarte være åpen. Noe jeg ikke helt klarer med de andre. Det tar så lang tid for meg å bli trygg på noen såpass at jeg tør åpne meg og være ærlig om hvordan ting virkelig er. (Det tok 1 år og jeg har gått til henne i 2 år nå). 

Noen som har noen tanker rundt dette? Eller som kanskje har lignende erfaring? Hvordan gikk det?

Jeg bare følte for å sortere litt tanker. 

[lyseblå]

Jeg veksler mellom å føle at jeg ikke kommer til å klare det og å tenke at det kommer til å gå helt fint. Sannsynligheten er vel størst for at det kommer til å gå sånn midt i mellom?

[Fru2020]

Er det ikke mulig å få en vikar i mellomtiden? 

Psykiateren min har akkurat gått ut i permisjon, men jeg får oppfølging en gang i måneden av en psykiatrisk sykepleier på DPS.

[lyseblå]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Er det ikke mulig å få en vikar i mellomtiden? 

Psykiateren min har akkurat gått ut i permisjon, men jeg får oppfølging en gang i måneden av en psykiatrisk sykepleier på DPS.

Jo, jeg tror nok jeg kunne fått snakket med vikar om jeg ville, men det blir jo en jeg ikke kjenner. Så derfor kom jeg selv med forslag om å kanskje få snakke med fastlegen. Som jeg kjenner litt. Selv om det nesten også egentlig vil være som å snakke med noen helt ny. Ettersom jeg har møtt han bare noen få ganger. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hva som er best egentlig? 

[Fru2020]

lyseblå skrev (20 minutter siden):

Jo, jeg tror nok jeg kunne fått snakket med vikar om jeg ville, men det blir jo en jeg ikke kjenner. Så derfor kom jeg selv med forslag om å kanskje få snakke med fastlegen. Som jeg kjenner litt. Selv om det nesten også egentlig vil være som å snakke med noen helt ny. Ettersom jeg har møtt han bare noen få ganger. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hva som er best egentlig? 

Jeg ville heller fått meg en som jobber i psykiatrien enn fastlegen. Jeg har verdens beste fastlege som kjenner meg svært godt etterhvert. Jeg har samtaler hos henne fast en gang i måneden. De samtalene er gode og motiverende, men det er ikke terapi på samme måten.

Når du har et år så blir en jo kjent. Dere kan sette opp et spesifikt mål dette skal jobbe mot så trenger du ikke gå innom alle temaene. 

 

[lyseblå]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg ville heller fått meg en som jobber i psykiatrien enn fastlegen. Jeg har verdens beste fastlege som kjenner meg svært godt etterhvert. Jeg har samtaler hos henne fast en gang i måneden. De samtalene er gode og motiverende, men det er ikke terapi på samme måten.

Når du har et år så blir en jo kjent. Dere kan sette opp et spesifikt mål dette skal jobbe mot så trenger du ikke gå innom alle temaene. 

 

Ja, det er ett godt poeng. Jeg har jo oppfølging fra psykiatritjenesten i kommunen. De er dessverre ganske mange forskjellige som kommer innom på en uke, men jeg har spurt om det kanskje går an å få snakke med en av dem fast (sånn kanskje en gang i måneden). De sa det ikke var sikkert det var mulig å få til, men de skulle se på det. Så håper på at det kan bli en løsning. Er jo sånn passe godt kjent med de fra før av, så man trenger ikke begynne helt på nytt. Utenom det så er jeg litt redd kanskje en gang i måneden blir for lite? Hva er din erfaring med det? Fungerer det for deg? Jeg er vandt med å gå en gang i uken nå, så blir jo ganske stor forskjell. Godt tips det med å sette ett spesifikt mål, skal huske det. 

[Fru2020]

lyseblå skrev (37 minutter siden):

Ja, det er ett godt poeng. Jeg har jo oppfølging fra psykiatritjenesten i kommunen. De er dessverre ganske mange forskjellige som kommer innom på en uke, men jeg har spurt om det kanskje går an å få snakke med en av dem fast (sånn kanskje en gang i måneden). De sa det ikke var sikkert det var mulig å få til, men de skulle se på det. Så håper på at det kan bli en løsning. Er jo sånn passe godt kjent med de fra før av, så man trenger ikke begynne helt på nytt. Utenom det så er jeg litt redd kanskje en gang i måneden blir for lite? Hva er din erfaring med det? Fungerer det for deg? Jeg er vandt med å gå en gang i uken nå, så blir jo ganske stor forskjell. Godt tips det med å sette ett spesifikt mål, skal huske det. 

Jeg har også gått en gang i uken frem til nå. Er første gang denne måneden at det går fire uker mellom samtalene. Kjenner at jeg allerede har bygget opp mange tankerekker som jeg gjerne skulle delt. En gang i måneden er sjeldent synes jeg.

Hvor ofte hatt du oppfølging fra kommunen?

[lyseblå]

Fru2020 skrev (11 timer siden):

Jeg har også gått en gang i uken frem til nå. Er første gang denne måneden at det går fire uker mellom samtalene. Kjenner at jeg allerede har bygget opp mange tankerekker som jeg gjerne skulle delt. En gang i måneden er sjeldent synes jeg.

Hvor ofte hatt du oppfølging fra kommunen?

Min første tanke er også at en gang i måneden er sjeldent, men det går jo an å prøve og se hvordan det går. Jeg har oppfølging fra kommunen tre ganger i uken. Men er nesten alltid forskjellige personer som kommer hver gang, så man får dessverre ingen kontinuitet og det er vanskelig å holde den røde tråden i samtalene. Vi snakker også mest om det hverdagslige og det som går bra, så det er ikke helt rom for å gå inn på dypere tema og det som er vanskelig. Noe jeg tror jeg trenger.

[hipohopp2022]

lyseblå skrev (21 minutter siden):

Min første tanke er også at en gang i måneden er sjeldent, men det går jo an å prøve og se hvordan det går. Jeg har oppfølging fra kommunen tre ganger i uken. Men er nesten alltid forskjellige personer som kommer hver gang, så man får dessverre ingen kontinuitet og det er vanskelig å holde den røde tråden i samtalene. Vi snakker også mest om det hverdagslige og det som går bra, så det er ikke helt rom for å gå inn på dypere tema og det som er vanskelig. Noe jeg tror jeg trenger.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ikke snakket fast med fastlegen etter det du sa han sa til deg. Hadde vært annerledes hvis det var en kvinne du hadde fast som fastlege. Håper du finner ut en god løsning om kan fungere for deg.

[Glitter]

hipohopp2022 skrev (44 minutter siden):

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ikke snakket fast med fastlegen etter det du sa han sa til deg. Hadde vært annerledes hvis det var en kvinne du hadde fast som fastlege. Håper du finner ut en god løsning om kan fungere for deg.

Det hadde ikke vært et problem for min del. Å øve på å ta imot litt omsorg kan være bra. 

[hipohopp2022]

Glitter skrev (32 minutter siden):

Det hadde ikke vært et problem for min del. Å øve på å ta imot litt omsorg kan være bra. 

 

Glitter skrev (32 minutter siden):

Det hadde ikke vært et problem for min del. Å øve på å ta imot litt omsorg kan være bra. 

Vi er forskjellige. Det finnes mange måter å si /gi omsorg på. Og hva blir neste etter det da? Hvis fastlegen knytter seg enda nærmere?

Endret 10. mai 2022 av hipohopp2022

[frosken]

lyseblå skrev (18 timer siden):

I dag fikk jeg beskjed om at behandler skal ha permisjon i 1 år. Det kom ganske uventet og brått på, og hun slutter om ca. 5 uker. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. På en måte er jeg redd for å "måtte klare meg alene". Selv om jeg har oppfølging fra psykiatritjenesten i kommunen og fastlegen så blir det på en måte ikke helt det samme. Jeg var så trygg på henne og klarte være åpen. Noe jeg ikke helt klarer med de andre. Det tar så lang tid for meg å bli trygg på noen såpass at jeg tør åpne meg og være ærlig om hvordan ting virkelig er. (Det tok 1 år og jeg har gått til henne i 2 år nå). 

Noen som har noen tanker rundt dette? Eller som kanskje har lignende erfaring? Hvordan gikk det?

Jeg bare følte for å sortere litt tanker. 

Jeg tror det kan være lurt å ta utgangspunkt i hva du tenker at du trenger hjelp til de kommende månedene. Prøv å lage en liste over ting du ønsker hjelp til, og så kan du deretter diskutere med både nåværende behandler hvordan du kan få den hjelpen du trenger. Det er ikke gitt at man til enhver tid trenger samtalebehandling på DPS, og om du en periode ikke skal ha jevnlige timer på DPS, så kan du rehenvises om behovet øker. 

Så hva trenger du det kommende året for å ha en ok hverdag?

[lyseblå]

hipohopp2022 skrev (På 10.5.2022 den 9.43):

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ikke snakket fast med fastlegen etter det du sa han sa til deg. Hadde vært annerledes hvis det var en kvinne du hadde fast som fastlege. Håper du finner ut en god løsning om kan fungere for deg.

Ja, jeg vet ikke helt. Tviler ikke på at han er en god lege, og jeg tror nok jeg skal klare å snakke med han uavhengig av det han sa. Eneste som sagt at det er vanskelig for meg å vite at andre bryr seg om meg. Men jeg kommer ikke til å være like ærlig og åpen med han som det jeg har vert med psykologen, så jeg håper på at det vil gå fint slikt sett. Sikkert ikke like enkelt for han å hjelpe da, men det får bare gå. 

[lyseblå]

frosken skrev (På 10.5.2022 den 11.28):

Jeg tror det kan være lurt å ta utgangspunkt i hva du tenker at du trenger hjelp til de kommende månedene. Prøv å lage en liste over ting du ønsker hjelp til, og så kan du deretter diskutere med både nåværende behandler hvordan du kan få den hjelpen du trenger. Det er ikke gitt at man til enhver tid trenger samtalebehandling på DPS, og om du en periode ikke skal ha jevnlige timer på DPS, så kan du rehenvises om behovet øker. 

Så hva trenger du det kommende året for å ha en ok hverdag?

Det var et godt råd. Det er bare det at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere det jeg trenger hjelp til. Jeg har det bare vanskelig og vondt, uten at jeg egentlig vet hvorfor eller klarer sette ord på det. Eller har noen tanker om hva som kan gjøre at det blir bedre. 

[frosken]

lyseblå skrev (6 minutter siden):

Det var et godt råd. Det er bare det at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere det jeg trenger hjelp til. Jeg har det bare vanskelig og vondt, uten at jeg egentlig vet hvorfor eller klarer sette ord på det. Eller har noen tanker om hva som kan gjøre at det blir bedre. 

Hvis du skulle lage en liste over 3 ting du kunne ønske var annerledes, vet du da hva som skulle stått på listen din? Eller kan du prøve å foreslå noe?

[lyseblå]

frosken skrev (14 minutter siden):

Hvis du skulle lage en liste over 3 ting du kunne ønske var annerledes, vet du da hva som skulle stått på listen din? Eller kan du prøve å foreslå noe?

At jeg ikke var så sliten og utmattet (både psykisk og fysisk), at jeg var mindre selvdestruktiv og at jeg hadde verktøy som hjalp meg sortere vanskelige tanker/selvmordstanker når de kommer. Hva tror du? Er det ok? Og er det noe mer jeg kunne hatt på listen? (Vet det bare er jeg som egentlig kan vite det, hadde bare vert fint med tips). 

[frosken]

Dette er veldig fine mål, synes jeg🙂Prøv å ta dem med deg til din nåværende behandler sånn at hun kan hjelpe deg å finne de beste løsningene for det kommende året.

[lyseblå]

frosken skrev (1 time siden):

Dette er veldig fine mål, synes jeg🙂Prøv å ta dem med deg til din nåværende behandler sånn at hun kan hjelpe deg å finne de beste løsningene for det kommende året.

Så bra. Det skal jeg gjøre 🙂