Hvordan takle overspising?

[lyseblå]

Jeg har et ganske problematisk forhold til mat. Hovedproblemet er at jeg overspiser. Og ikke bare det at jeg overspiser. Som oftest spiser jeg usunn mat. Hvordan klarer man å slutte? Har forsøkt så mange ganger, men faller alltid tilbake.

[Glitter]

Det viktigste for meg er å ikke gå over i kompensering. Prøve å legge meg til et kosthold med nok mat og næring. Spiser fire ganger hver dag. Å tenke på slanking (hvis det trengs) før man har hatt god kontroll på overspisingen fører gjerne bare til sprekk etter sprekk. 

Har hatt mye færre episoder siste 2,5 måned pga jeg har spist mer enn hva jeg vanligvis har pleid. Har levd konstant på slankekost, for så å overspise, så slanke meg igjen osv osv. 

Det er også veldig viktig å få i seg både proteiner og fett.

Så kan det være nyttig å utforske hva er det som skjer i situasjoner hvor en overspiser. Se på triggere, følelsene osv. For å få et mer bevisst forhold. En må være bevisst på det for å kunne velge noe annet. 

Endret 13. mai 2022 av Glitter

[stjernestøv]

lyseblå skrev (1 time siden):

Jeg har et ganske problematisk forhold til mat. Hovedproblemet er at jeg overspiser. Og ikke bare det at jeg overspiser. Som oftest spiser jeg usunn mat. Hvordan klarer man å slutte? Har forsøkt så mange ganger, men faller alltid tilbake.

Jeg syns det burde fantes hjelp for oss som overspiser, psykiatrien nå hjelper meg ikke med det. Men hadde en psykolog på dps i mine yngre dager som hjalp meg da jeg overspiste og kastet opp, kanskje det må psykologer til? Husker ikke rådene og hjelpen jeg fikk da heller men jeg kom meg ut av det, sluttet i hvert fall å kaste opp. 

[lyseblå]

Glitter skrev (På 13.5.2022 den 13.32):

Det viktigste for meg er å ikke gå over i kompensering. Prøve å legge meg til et kosthold med nok mat og næring. Spiser fire ganger hver dag. Å tenke på slanking (hvis det trengs) før man har hatt god kontroll på overspisingen fører gjerne bare til sprekk etter sprekk. 

Har hatt mye færre episoder siste 2,5 måned pga jeg har spist mer enn hva jeg vanligvis har pleid. Har levd konstant på slankekost, for så å overspise, så slanke meg igjen osv osv. 

Det er også veldig viktig å få i seg både proteiner og fett.

Så kan det være nyttig å utforske hva er det som skjer i situasjoner hvor en overspiser. Se på triggere, følelsene osv. For å få et mer bevisst forhold. En må være bevisst på det for å kunne velge noe annet. 

Det med kompensering er noe jeg nesten alltid gjør. Er så vanskelig å la være. Jeg trenger å gå ned i vekt (ganske mange kg), så det blir en sånn evig runddans der jeg spiser kalori underskudd eller forsøker ha ett normalt inntak der det nesten alltid ender i at jeg overspiser igjen. Jeg tror det er viktig det du skriver å få kontroll på overspisingen først. Skal få forsøkt å jobbe med det fremover. 

[lyseblå]

stjernestøv skrev (På 13.5.2022 den 14.08):

Jeg syns det burde fantes hjelp for oss som overspiser, psykiatrien nå hjelper meg ikke med det. Men hadde en psykolog på dps i mine yngre dager som hjalp meg da jeg overspiste og kastet opp, kanskje det må psykologer til? Husker ikke rådene og hjelpen jeg fikk da heller men jeg kom meg ut av det, sluttet i hvert fall å kaste opp. 

Ja, det synes jeg og. Virker som at overspising ikke blir tatt så alvorlig i psykiatrien (i motsetning til de andre spiseforstyrrelsene). Så bra du kom deg ut av det. Jeg har ikke turt å ta det opp med behandleren jeg går til ennå, jeg skammer meg så veldig også føler jeg at det kanskje ikke er alvorlig nok. Men jeg hadde egentlig tenkt å ta det opp etterhvert da, men nå skal hun uansett snart slutte så da tenker jeg at det ikke er noe poeng i det. Det blir så liten tid. Men jeg turte ta kontakt med nettros for en stund siden og da fikk jeg tips om en bok, så tenker lese den. Kanskje jeg kan klare å komme meg ut av det på egenhånd?

[Gjest Anonym 2]

Hva er overspising? Jeg har også dager jeg bare spiser og spiser. Masse usunt også. Heldigvis merker jeg det ikke så veldig på vekta. Nå veier ikke jeg meg, men jeg merker det på klærne. Heldigvis har jeg andre ting å tenke på til vanlig. Jeg jobber og nå for tiden er jeg også dagmamma for barnebarnet mitt til hun begynner i barnehagen. Jeg jobber deltid akkurat nå så jeg kan hjelpe datteren min med barnepass. Og så hjelper jeg en venninne noen ettermiddager i uka og en dag i helgen med å stå i en kiosk å selge pølser og vafler. Det er når jeg ikke holder på med alt det andre at jeg kan begynne å spise litt mye. Det er ganske frustrerende. Men jeg vet ikke om det er overspising. 

 

[stjernestøv]

lyseblå skrev (26 minutter siden):

Ja, det synes jeg og. Virker som at overspising ikke blir tatt så alvorlig i psykiatrien (i motsetning til de andre spiseforstyrrelsene). Så bra du kom deg ut av det. Jeg har ikke turt å ta det opp med behandleren jeg går til ennå, jeg skammer meg så veldig også føler jeg at det kanskje ikke er alvorlig nok. Men jeg hadde egentlig tenkt å ta det opp etterhvert da, men nå skal hun uansett snart slutte så da tenker jeg at det ikke er noe poeng i det. Det blir så liten tid. Men jeg turte ta kontakt med nettros for en stund siden og da fikk jeg tips om en bok, så tenker lese den. Kanskje jeg kan klare å komme meg ut av det på egenhånd?

Nei det blir ikke tatt på alvor og det er synd, jeg fikk beskjed om å ta meg en gulrot så da har de virkelig ikke peiling. Vanskelig å komme ut av det på egenhånd og, det er jo noe man burde jobbe med sammen med noen. 

[stjernestøv]

Anonym 2 skrev (25 minutter siden):

Hva er overspising? Jeg har også dager jeg bare spiser og spiser. Masse usunt også. Heldigvis merker jeg det ikke så veldig på vekta. Nå veier ikke jeg meg, men jeg merker det på klærne. Heldigvis har jeg andre ting å tenke på til vanlig. Jeg jobber og nå for tiden er jeg også dagmamma for barnebarnet mitt til hun begynner i barnehagen. Jeg jobber deltid akkurat nå så jeg kan hjelpe datteren min med barnepass. Og så hjelper jeg en venninne noen ettermiddager i uka og en dag i helgen med å stå i en kiosk å selge pølser og vafler. Det er når jeg ikke holder på med alt det andre at jeg kan begynne å spise litt mye. Det er ganske frustrerende. Men jeg vet ikke om det er overspising. 

 

Det er det som er overspising, spise mye og usunn mat. Det hjelper på angst og negative følelser. 

[Gjest Anonym 2]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Det er det som er overspising, spise mye og usunn mat. Det hjelper på angst og negative følelser. 

Å ja, jeg tenker egentlig ikke noe spesielt når jeg spiser. Jeg har ikke angst eller negative følelser som jeg merker. Jeg bare spiser litt ekstra når jeg er alene og har lyst på noe godt. Det er irriterende. Men jeg er så mye i aktivitet ellers at det merkes ikke på meg. Legen min kalte meg slank og aktiv,  så det er ikke det. Jeg bare irriterer meg over at jeg spiser så mye når jeg er alene. 

[stjernestøv]

Anonym 2 skrev (3 minutter siden):

Å ja, jeg tenker egentlig ikke noe spesielt når jeg spiser. Jeg har ikke angst eller negative følelser som jeg merker. Jeg bare spiser litt ekstra når jeg er alene og har lyst på noe godt. Det er irriterende. Men jeg er så mye i aktivitet ellers at det merkes ikke på meg. Legen min kalte meg slank og aktiv,  så det er ikke det. Jeg bare irriterer meg over at jeg spiser så mye når jeg er alene. 

Ok. Virker ikke som om det er et problem for deg da og det er jo bra  

[Gjest Anonym 2]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ok. Virker ikke som om det er et problem for deg da og det er jo bra  

Jeg leste litt her nå å så at man kunne kaste opp, og da skjønner jeg at det er et problem.  Jeg har aldri kastet opp. Nei, det er ikke så stort problem 😊

[stjernestøv]

Anonym 2 skrev (1 minutt siden):

Jeg leste litt her nå å så at man kunne kaste opp, og da skjønner jeg at det er et problem.  Jeg har aldri kastet opp. Nei, det er ikke så stort problem 😊

Noen kaster opp, jeg gjorde det da jeg var ung men fikk hjelp med det på den tiden heldigvis. Da gikk jeg til psykolog og det virket som hun hadde peiling på sånt, sykepleieren har ikke peiling. 

[lyseblå]

stjernestøv skrev (59 minutter siden):

Nei det blir ikke tatt på alvor og det er synd, jeg fikk beskjed om å ta meg en gulrot så da har de virkelig ikke peiling. Vanskelig å komme ut av det på egenhånd og, det er jo noe man burde jobbe med sammen med noen. 

Ja, det er veldig synd. Det er jo vanskelig å leve med. Høres ikke ut som de har noe peiling når de tror gulrøtter er måten å løse det på nei. Du har nok rett i det at man burde jobbe med det sammen med noen. Jeg bare føler at jeg må ha en ordentlig relasjon til den jeg skal tørre å snakke med det om, og det tar tid for meg å komme dit. Men jeg får vel forsøke. 

[stjernestøv]

lyseblå skrev (5 minutter siden):

Ja, det er veldig synd. Det er jo vanskelig å leve med. Høres ikke ut som de har noe peiling når de tror gulrøtter er måten å løse det på nei. Du har nok rett i det at man burde jobbe med det sammen med noen. Jeg bare føler at jeg må ha en ordentlig relasjon til den jeg skal tørre å snakke med det om, og det tar tid for meg å komme dit. Men jeg får vel forsøke. 

Ja det kan jo hende du får en behandler som har peiling på sånt.