Skal man følge magefølelsen..

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 timer siden):

De aller fleste velfungerende har vel en godt innebygget vurderingsevne av hva som er normal kontakt. Hvis en tviler på om en har det, kan en jo drøfte det med en god venn/venninne.

Men dette kan jo være et interessant tema i en egen tråd. Hvor ofte besøker en venner, og hvor lenge blir en? Hvor mange eposter/meldinger i uka til perosner med ulik nærhet til en selv? Hvor mange telefonsamtaler, hvor lange og når?

Ja, det er jo et interessant tema. Jeg vet mest om hvordan det er andre veien. Jeg hadde ei venninne en gang som var dagmamma. Det syntes hun var så slitsomt at hun HVER dag kom til meg fra tidlig morgen med barnet på 1 år og forventet at jeg skulle hjelpe henne med barnepassen. Hun gikk ikke før det nærmet seg tiden for at barnet skulle bli hentet av foreldrene. Jeg ble utrolig sliten av det, men er dessverre usedvanlig feig av meg så turde ikke å si ifra om at det ikke var ok. Og så var er ei gammel klassevenninne av meg som fant meg på fb for noen år siden som skrev til meg hver dag i lang tid. Veldig koselig i starten, men etterhvert gikk jeg lei. Henne var det imidlertid lettere å "bli kvitt" da jeg først begynte å svare sjeldnere og til slutt sluttet å svare helt. I dag har vi ingen kontakt. Feigt av meg det også sikkert, men jeg sa i alle fall ifra på en indirekte måte. 

Det er vanskelig å si ifra når det går den veien, for man vil jo ikke såre noen. Og basert på egne erfaringer er jeg da redd jeg skal plage andre på tilsvarende måte. 

Ikke ts

Anonymkode: ab3a1...a4f

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 30.5.2022 den 10.43):

Jeg kjenner ikke situasjonen, men jeg har tenkt dette om meg selv og mine venner: Jeg har en god venn som jeg besøker av og til. Han virker alltid glad for å se meg. Men jeg tror at dersom jeg begynte å besøke han hver dag, slo meg til der og kanskje ringte han et par ganger hver dag, så ville han bli lei.

Jeg har mange venner som jeg blir glad for å få en epost fra. Men om de begynte å sende meg flere eposter hver eneste dag, ville jeg nok bli ganske lei.

Jeg har bestemt meg for å følge rådene dine i denne tråden. Jeg tror de er mest passende i min situasjon. 
Jeg har innsett at vedkommede ikke er så interesert i å ha så mye kontakt med meg, at det ikke er gjensidig. Vi er vel bare veldig ulike, ikke sikkert hn liker meg så godt heller, jeg vet ikke. 
Så jeg har bestemt meg for å begrense kontakten til et minimum og håper at magefølelsen min og andre ting endrer seg da. Jeg ønsker ikke å trenge meg på noen, det er ikke sånn jeg er, jeg er faktisk heller motsatt, den som ikke trenger seg på noen. 

Anonymkode: 8fb70...8f6

[Grendel]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2022 den 10.11):

Men det kan jo være at man faktisk og reelt trenger seg på noen mot deres vilje, og de er for snille og gode til å tørre å si nei ved forespørsel. Hva gjør man da? Fortsetter som før med samme dose kontakt, eller følger frykten man har fått om at det blir for mye og trekker seg litt unna?

Ikke ts. 

Anonymkode: ab3a1...a4f

Ja, det er ikke svart/hvitt. Jeg er enig i det som kupton skrev.

Hvis man er veldig i tvil så er det bedre å tenke med hodet enn magen.

Forresten så ligger problemet litt hos de som aldri tør si hva de mener.