Hvordan får jeg venner?

[Othea]

Jeg er helt alene og jeg har ingen venner. Er lei av å være alene. Men jeg er helt elendig i det sosiale. Jeg er helt dum. Helt lost. Helt borte. Jeg vil bare være sånn som alle andre. Men jeg er aldri bra nok. Er dette normalt? 

[Vhanja]

Jeg vet ikke om det har noe for seg å svare, for du pleier ikke følge opp i trådene du lager. Men her er mine tips:

1. Få deg ordentlig psykologhjelp som kan hjelpe deg med eget selvbilde. Det kan være gjennom både midlertidig medisinering og ulike former for mestringsstrategier.

2. Bli aktiv i ulike hobbyer eller fritidsaktiviteter der du bor. Delta på de faste treninger/samlinger de har, uansett om det føles skremmende. I begynnelsen, hvis du føler du ikke har sosial kompetanse, observer de andre og hva de gjør og sier til hverandre. Så kan du gradvis, over tid, delta mer og mer etterhvert som du blir mer trygg.

[frosken]

Othea skrev (21 minutter siden):

Jeg er helt alene og jeg har ingen venner. Er lei av å være alene. Men jeg er helt elendig i det sosiale. Jeg er helt dum. Helt lost. Helt borte. Jeg vil bare være sånn som alle andre. Men jeg er aldri bra nok. Er dette normalt? 

Dersom du er utrygg sosialt, så kan det hjelpe å delta på aktiviter som er godt strukturert. Da vet du hva du skal gjøre når. Er det noen form for aktivitet du er interessert i?

[Everybody]

At man sliter sosialt kan det være mange årsaker til. Det kan være at man er deprimert, har angst, dårlig selvbilde osv. For meg ble det medisiner som ble redningen, men du sier du allerede har prøvd mange medisiner så da er jeg egentlig enig med de andre som har svart deg.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å ikke ha venner nei. Det tyder på at du har store psykiske problemer. 

Anonymkode: effba...c96

[AnonymBruker]

Othea skrev (1 time siden):

Jeg er helt alene og jeg har ingen venner. Er lei av å være alene. Men jeg er helt elendig i det sosiale. Jeg er helt dum. Helt lost. Helt borte. Jeg vil bare være sånn som alle andre. Men jeg er aldri bra nok. Er dette normalt? 

Hvis jeg har forstått deg riktig tidligere så har du gått mye i terapi og prøvd mange ulike medisiner uten hell. 

Det er ikke alle som klarer å finne vennskap med andre på den vanlige måten, men mange har glede og nytte av internett-vennskap. Hadde det vært noe for deg? Å finne en venn eller to du kan skrive med i stedet, hvis du har vansker med det sosiale samspillet i real life? 

Anonymkode: dca88...1a8

[Othea]

Jeg har gått i terapi og prøvd medisiner. Men hva gjør jeg om de ikke virker da? Jeg har ikke blitt noe bedre dessverre. Jeg er lei meg for det.

Jeg leser alle svarene jeg får. Beklager om jeg ikke svarer da. Unnskyld. Er ikke meninga. Men jeg vet ikke hva jeg skal svare.

Jeg går mye i skogen med hundene mine. Jeg er veldig glad i dyr. Synes dyr er lettere enn mennesker. Jeg har så mye dårlige erfaringer med mennesker opp gjennom årene. Både som barn, ungdom og nå som voksen. Jeg stoler ikke på meg selv. Er veldig usikker og utrygg. Har elendig selvbilde. Jeg har mye angst og depresjon. Dessverre. Ønsker at livet ikke hadde vært så vanskelig og tungt. Hver eneste dag er en stor kamp. Er bare sliten.

[Kayia]

Othea skrev (3 timer siden):

Jeg leser alle svarene jeg får. Beklager om jeg ikke svarer da. Unnskyld. Er ikke meninga. Men jeg vet ikke hva jeg skal svare.

Du bør alltid svare noe når du selv har spurt og noen har svart. Det gjelder på dol og enda mer i RL, og her ligger sikkert mye av årsaken til at du ikke greier å etablere varige vennskap.

Vennskap bygges på god og gjerne fortrolig kommunikasjon, interesse for den andre, felles opplevelser, respons etc. Dersom du strever med dette er det lett å bli andres bekjente og ikke (nære) venn dessverre. 

Endret 9. juli 2022 av Kayia

[Othea]

Jeg er så redd for å svare feil. Fordi jeg har opplevd at folk ikke får de svarene de ønsker at jeg skal svare. Jeg stoler ikke på meg selv. Folk har gjort så mye narr av svarene mine at jeg er redd for å svare.

[Vhanja]

Othea skrev (5 timer siden):

Jeg har gått i terapi og prøvd medisiner. Men hva gjør jeg om de ikke virker da? Jeg har ikke blitt noe bedre dessverre. Jeg er lei meg for det.

Jeg leser alle svarene jeg får. Beklager om jeg ikke svarer da. Unnskyld. Er ikke meninga. Men jeg vet ikke hva jeg skal svare.

Jeg går mye i skogen med hundene mine. Jeg er veldig glad i dyr. Synes dyr er lettere enn mennesker. Jeg har så mye dårlige erfaringer med mennesker opp gjennom årene. Både som barn, ungdom og nå som voksen. Jeg stoler ikke på meg selv. Er veldig usikker og utrygg. Har elendig selvbilde. Jeg har mye angst og depresjon. Dessverre. Ønsker at livet ikke hadde vært så vanskelig og tungt. Hver eneste dag er en stor kamp. Er bare sliten.

Hvor lenge har du gått til behandling/medisiner uten at det har virket? Hvilke verktøy og fremgangsmåter har du fått fra behandler som ikke fungerer? Jeg ville gått tilbake til behandler (evt fått en ny) og lagt frem hvilke utfordringer du har, hva du har prøvd, hvor lenge og at det ikke har fungert. Så kan du og behandler ta det videre sammen derfra.

Hvis du har hunder så vil jeg anbefale deg å gå kurs med hundene og etterhvert delta på treninger/turgrupper. Du trenger ikke trene for å konkurrere i en hundesport hvis det ikke interesserer deg, men mer for å aktivisere hundene og for å øve deg i å bli sosial. En slik setting kan være et bra sted å starte, fordi hvis du føler deg usikker etter å ha utvekslet noen ord så kan du gå og trene/gjøre noe med hunden din, da har du en lett måte å avslutte samtalen på, på en grei måte.

[frosken]

Othea skrev (11 timer siden):

Jeg har gått i terapi og prøvd medisiner. Men hva gjør jeg om de ikke virker da? Jeg har ikke blitt noe bedre dessverre. Jeg er lei meg for det.

Jeg leser alle svarene jeg får. Beklager om jeg ikke svarer da. Unnskyld. Er ikke meninga. Men jeg vet ikke hva jeg skal svare.

Jeg går mye i skogen med hundene mine. Jeg er veldig glad i dyr. Synes dyr er lettere enn mennesker. Jeg har så mye dårlige erfaringer med mennesker opp gjennom årene. Både som barn, ungdom og nå som voksen. Jeg stoler ikke på meg selv. Er veldig usikker og utrygg. Har elendig selvbilde. Jeg har mye angst og depresjon. Dessverre. Ønsker at livet ikke hadde vært så vanskelig og tungt. Hver eneste dag er en stor kamp. Er bare sliten.

Så bra at du har hundene:-) 

Gjør du noe på dagtid som bringer deg i kontakt med andre mennesker?

[kupton]

Jeg tenker at tre faktorer er sentrale. Felles interesser, likeverdighet og gjensidighet. 
Med gjensidighet mener jeg at begge gir og får. 

[Othea]

Jeg har blitt såret så mange ganger opp gjennom årene. Ble masse mobbet for det jeg sier både i barndommen, ungdommen og i voksenårene. Folk gjør narr av meg. Og bruker ting jeg sier mot meg senere. Derfor er jeg redd for å si noe feil eller galt. De som jeg trodde var vennene mine publiserte hele krangelen og masse dritt om meg på veggen på Facebook av venninna hennes sin kjæreste. Etter dette så stolte jeg ikke på noen lengre. Jeg trodde jeg kunne stole på dem. Men jeg klarer ikke å stole på noen lengre. Dette er mange år siden men det lot alt bare renne over for min del. Da var jeg godt voksen. Jeg vet ikke mere jeg. Når venninne mine baksnakker meg og legger ut alt på veggen min på Facebook. Sånn at alle leser. I senere tid så spurte jeg hvorfor hun baksnakker meg. Men hun hadde ikke sagt noe. Hvordan vet da kjæresten til en annen venninne alt da? Hvis hun ikke har sagt noe? Jeg vet ikke. Jeg er bare redd. Folk tankeleser meg jo. Skummelt.

[Othea]

Mennesker vil meg noe vondt. Folk er ute etter det jeg sier. Og bruker mot meg senere. Alt det jeg sier kan jeg ikke stole på blir der. Folk snakker dritt om meg. Blir bare lei meg av baksnakking og mobbing av meg.

[Othea]

kupton skrev (26 minutter siden):

Jeg tenker at tre faktorer er sentrale. Felles interesser, likeverdighet og gjensidighet. 
Med gjensidighet mener jeg at begge gir og får. 

Jeg vet ikke om vi hadde noen felles interesser og gjensidighet. Jeg hadde aldri snakket dritt om andre bak ryggen på folk. Og publisert dette på veggen min på Facebook sånn at alle kunne lese det. Masse dritt om meg. Jeg måtte blokkere de etterpå på Facebook. Turte ikke mere.

Det var sånn de gjorde det på barne og ungdomsskolen også. Ikke av de samme siden kjente de ikke den gangen. 

Jeg er bare redd for andre mennesker. Synes det er så vanskelig å få meg venner når jeg ikke tør å snakke. Jeg har brent meg så mange ganger.

[Othea]

Det stod ting jeg hadde sagt. Ting jeg hadde gjort. Veldig personlige ting jeg ikke ville at alle på Facebook skulle vite på veggen min der. Når folk gjør narr av meg og henger meg ut. Så klarer jeg ikke stole på noen mennesker mere. Og når det var veldig privat og veldig hemmelig. Jeg har bare blitt mere redd enn jeg allerede er på andre mennesker.

[Vhanja]

Forstår godt at slike erfaringer gjør deg redd. Men eneste måten å komme over det på er å konfrontere det. Dvs å faktisk treffe mennesker igjen og få gode erfaringer med det. Hvis ikke så kan man gå og surre i egne tanker altfor lenge, og det negative blir bare større og større.

 

[Madelenemie]

Othea skrev (På 8.7.2022 den 19.57):

Jeg er helt alene og jeg har ingen venner. Er lei av å være alene. Men jeg er helt elendig i det sosiale. Jeg er helt dum. Helt lost. Helt borte. Jeg vil bare være sånn som alle andre. Men jeg er aldri bra nok. Er dette normalt? 

Hei

vet du hvordan det er å være jente/kvinne med Asperger?

Mange jenter med Asperger blir ikke oppdaget før de selv får barn, da jenter med Asperger ofte er flinke på å kamuflere vanskene sine, « late som de er som andre», fordi det er det de ønsker.

Mange utvikler derfor psykiske vansker som angst og depresjon og redsel for sosiale settinger.

Hjelp får man ikke før man får riktig diagnose dessverre, da forståelse og tilnærming til problemstillinger er ulik. Kompetansen på Asperger og spesielt, jenter med Asperger er fortsatt elendig.

man må nok i de fleste tilfeller , lese selv og treffe andre med Asperger, før man blir sett og hørt og kan få hjelp.

 

[Madelenemie]

https://www.utdanningsnytt.no/autismespekteret-fagartikkel-forskningsartikkel/hvorfor-kamuflerer-jenter-og-kvinner-autismen-sin-i-sosiale-settinger/298036

kupton skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at tre faktorer er sentrale. Felles interesser, likeverdighet og gjensidighet. 
Med gjensidighet mener jeg at begge gir og får. 

 

[AnonymBruker]

Madelenemie skrev (43 minutter siden):

Hei

vet du hvordan det er å være jente/kvinne med Asperger?

Mange jenter med Asperger blir ikke oppdaget før de selv får barn, da jenter med Asperger ofte er flinke på å kamuflere vanskene sine, « late som de er som andre», fordi det er det de ønsker.

Mange utvikler derfor psykiske vansker som angst og depresjon og redsel for sosiale settinger.

Hjelp får man ikke før man får riktig diagnose dessverre, da forståelse og tilnærming til problemstillinger er ulik. Kompetansen på Asperger og spesielt, jenter med Asperger er fortsatt elendig.

man må nok i de fleste tilfeller , lese selv og treffe andre med Asperger, før man blir sett og hørt og kan få hjelp.

 

Hvorfor tror du ts har Asperger?

Anonymkode: dca88...1a8