Jeg skal snart begynne på jobb og har fullstendig panikk..

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For å få kontinuitet i jobben.. de mener jeg vil glemme mellom hver gang om jeg bare jobber en dag, noe som egentlig ikke gir mening for meg da jeg har veldig god hukommelse. Er bare mye større sjanse for at det blir overveldende når det ikke er en jobb jeg ønsker å ha i lang tid engang, fikk ikke velge arbeidssted selv.. Hadde vært mye bedre om jeg fikk startet kanskje med en halv dag og bygd meg opp. 
Ts

Anonymkode: 66f3f...59b

Har du forklart dem de tingene du skrev her? At du har god hukommelse slik at du ikke tror du vil glemme ting og at to dager i uken med en gang kan være for mye. Det er større sjanse for at du lykkes hvis du får starte roligere.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (14 minutter siden):

Har du forklart dem de tingene du skrev her? At du har god hukommelse slik at du ikke tror du vil glemme ting og at to dager i uken med en gang kan være for mye. Det er større sjanse for at du lykkes hvis du får starte roligere.

Ja det har jeg sagt.. og de sa selv jeg kunne starte rolig men de lyver jo  de ombestemte seg i løpet av ferien. Skal uansett prøve gruer meg masse men skal gjøre det ❤️ takk for svar

ts

Anonymkode: 66f3f...59b

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For å få kontinuitet i jobben.. de mener jeg vil glemme mellom hver gang om jeg bare jobber en dag, noe som egentlig ikke gir mening for meg da jeg har veldig god hukommelse. Er bare mye større sjanse for at det blir overveldende når det ikke er en jobb jeg ønsker å ha i lang tid engang, fikk ikke velge arbeidssted selv.. Hadde vært mye bedre om jeg fikk startet kanskje med en halv dag og bygd meg opp. 
Ts

Anonymkode: 66f3f...59b

Kanskje vil det være mer hensiktsmessig å ikke tenke så mye på hva du mener er ideelt, men heller gjøre et realt forsøk. Det er jo litt sånn at om man har mye unnvikende strategier, så kan det være greit med noen dytt av og til også. To dager jobb hver uke, gir fortsatt mulighet til 5 dager uten jobb.

Endret 2. august 2022 av frosken

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det har jeg sagt.. og de sa selv jeg kunne starte rolig men de lyver jo  de ombestemte seg i løpet av ferien. Skal uansett prøve gruer meg masse men skal gjøre det ❤️ takk for svar

ts

Anonymkode: 66f3f...59b

Jeg bare tenker at alle argumenter og bekymringer du kommer med her - at du har vil klare å huske med bare èn dag i uken, at du tror to fulle dager blir for mye, at de sa at du kunne starte rolig osv - bør du si til dem. Du kan pushe tilbake litt mer. 

Hvis du virkelig har tatt dette opp med dem, og nevnt alt som du sier her, og du ikke kommer noen vei, så er jeg enig med frosken. Da er det å forsøke å gjøre det beste ut av det og fokusere på det du kan klare fremfor at det ikke ble helt slik du hadde foretrukket.

[AnonymBruker]

frosken skrev (51 minutter siden):

Kanskje vil det være mer hensiktsmessig å ikke tenke så mye på hva du mener er ideelt, men heller gjøre et realt forsøk. Det er jo litt sånn at om man har mye unnvikende strategier, så kan det være greit med noen dytt av og til også. To dager jobb hver uke, gir fortsatt mulighet til 5 dager uten jobb.

Jeg har vært i jobb før, jeg. Har aldri unngått noe som helst i hele mitt liv før nå. Jeg vil faktisk heller dø enn å presse meg mer. ALDRI har det lønt seg. Hverken utdannelse eller jobbmessig. Dere vet jo ikke noe om situasjonen min. Jeg klarer ikke pusse tennene eller dusje, så hvordan skal jeg overleve i arbeidslivet da? Har angstanfall 10-20 ganger om dagen, det er jo ikke ydmykende i det hele tatt foran folk. Klarer ikke gå ut alene. Har veldig dårlig hørsel og stoffskifteproblemer, sterk fatigue. Har pressa meg så mye i behandling de siste ukene at jeg har kasta opp hver eneste dag. Jeg bryr meg dog ikke lenger de får godta meg som jeg er, klarer de arbeidsoppgavene jeg klarer og sånn er det. Skal gjøre mitt beste  
 

Vhanja skrev (49 minutter siden):

Jeg bare tenker at alle argumenter og bekymringer du kommer med her - at du har vil klare å huske med bare èn dag i uken, at du tror to fulle dager blir for mye, at de sa at du kunne starte rolig osv - bør du si til dem. Du kan pushe tilbake litt mer. 

Hvis du virkelig har tatt dette opp med dem, og nevnt alt som du sier her, og du ikke kommer noen vei, så er jeg enig med frosken. Da er det å forsøke å gjøre det beste ut av det og fokusere på det du kan klare fremfor at det ikke ble helt slik du hadde foretrukket.

Jeg tar de to dagene i uka, ikke noe problem. Dere sier jeg klarer det så.  
 

Til syvende og sist er det mitt valg om jeg synes livet er verdt å leve, det skal hvert fall ikke noen her på et forum bestemme. Jeg hater å leve så fryktelig intenst. Gidder ikke være med folk lenger eller spise, har gitt opp men jeg kan for det selv. Så la meg bare da? Vet ikke hvorfor jeg gidder spørre om råd her engang 😭 ja jeg er sur i dag😂
 

Anse tråden som stengt, jeg kommer ikke til å sjekke mer eller svare må bruke siste kreftene på å lade opp til jobb.  takk for svar til dere som har kommet med konstruktiv kritikk ❤️

Adios! Ts

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært i jobb før, jeg. Har aldri unngått noe som helst i hele mitt liv før nå. Jeg vil faktisk heller dø enn å presse meg mer. ALDRI har det lønt seg. Hverken utdannelse eller jobbmessig. Dere vet jo ikke noe om situasjonen min. Jeg klarer ikke pusse tennene eller dusje, så hvordan skal jeg overleve i arbeidslivet da? Har angstanfall 10-20 ganger om dagen, det er jo ikke ydmykende i det hele tatt foran folk. Klarer ikke gå ut alene. Har veldig dårlig hørsel og stoffskifteproblemer, sterk fatigue. Har pressa meg så mye i behandling de siste ukene at jeg har kasta opp hver eneste dag. Jeg bryr meg dog ikke lenger de får godta meg som jeg er, klarer de arbeidsoppgavene jeg klarer og sånn er det. Skal gjøre mitt beste  
 

Jeg tar de to dagene i uka, ikke noe problem. Dere sier jeg klarer det så.  
 

Til syvende og sist er det mitt valg om jeg synes livet er verdt å leve, det skal hvert fall ikke noen her på et forum bestemme. Jeg hater å leve så fryktelig intenst. Gidder ikke være med folk lenger eller spise, har gitt opp men jeg kan for det selv. Så la meg bare da? Vet ikke hvorfor jeg gidder spørre om råd her engang 😭 ja jeg er sur i dag😂
 

Anse tråden som stengt, jeg kommer ikke til å sjekke mer eller svare må bruke siste kreftene på å lade opp til jobb.  takk for svar til dere som har kommet med konstruktiv kritikk ❤️

Adios! Ts

Anonymkode: 66f3f...59b

Lykke til i jobb, jeg vil veldig gjerne høre hvordan det går med deg. Ikke la noen presse deg for hardt, ta det i ditt tempo og vær tydelg på at du trenger å bygge deg opp helt fra bunnen av og at du må ha TID. Nav kalte min historie en solskinnshistorie, og jeg er sikker på at du også klarer det, bare du ikke blir presset for hardt ❤️ Små, små skritt ❤️Begynn gjerne med en time to hver dag, og øk sakte men sikkert. Første skritt er feks å få beina innenfor døra og hilse på folk. Bare vær der uten å jobbe noe. Se deg rundt, bli kjent med bygget og de som er der. Ikke vær en ordinær arbeidstaker, vær bare oppå og bare være sosial. Så kan du øke gradvis med oppgaver. 
Snakk med nav, si at det lønner seg for alle parter at får bruke tiden til hjelp uten for mye press. Litt press skal du ha, men ikke mer enn at du faktisk greier å gjennomføre. 
Min erfaring ❤️

Anonymkode: 216ef...74e

[AnonymBruker]

Lykke til - og prøv å hold ut! Vi er mange som har vært i samme situasjon. Stått i press, stress og angst og over tid blitt belønnet med mestring. 

En tilværelse som ufør kan virke forlokkende, men HVIS det er mulig, er en fot innenfor arbeidslivet langt å foretrekke.

 Det tar tid, det er tøft, men så verdt det om det går. Og skulle det ikke gå, så vet du i hvert fall at du virkelig har prøvd. 

Anonymkode: 679e7...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Lykke til i jobb, jeg vil veldig gjerne høre hvordan det går med deg. Ikke la noen presse deg for hardt, ta det i ditt tempo og vær tydelg på at du trenger å bygge deg opp helt fra bunnen av og at du må ha TID. Nav kalte min historie en solskinnshistorie, og jeg er sikker på at du også klarer det, bare du ikke blir presset for hardt ❤️ Små, små skritt ❤️Begynn gjerne med en time to hver dag, og øk sakte men sikkert. Første skritt er feks å få beina innenfor døra og hilse på folk. Bare vær der uten å jobbe noe. Se deg rundt, bli kjent med bygget og de som er der. Ikke vær en ordinær arbeidstaker, vær bare oppå og bare være sosial. Så kan du øke gradvis med oppgaver. 
Snakk med nav, si at det lønner seg for alle parter at får bruke tiden til hjelp uten for mye press. Litt press skal du ha, men ikke mer enn at du faktisk greier å gjennomføre. 
Min erfaring ❤️

Anonymkode: 216ef...74e

Takk ❤️ fint å høre din historie, virkelig. Problemet er at jeg framstår mye bedre enn hva jeg er, og er dårlig å sette grenser, det må jeg arbeide med. Hater virkelig å leve altså  hadde jeg bare ikke vært så deprimert hadde alt vært mye lettere. 
 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Lykke til - og prøv å hold ut! Vi er mange som har vært i samme situasjon. Stått i press, stress og angst og over tid blitt belønnet med mestring. 

En tilværelse som ufør kan virke forlokkende, men HVIS det er mulig, er en fot innenfor arbeidslivet langt å foretrekke.

 Det tar tid, det er tøft, men så verdt det om det går. Og skulle det ikke gå, så vet du i hvert fall at du virkelig har prøvd. 

Anonymkode: 679e7...f78

Takk ❤️ jeg har aldri følt mestringsfølelse, vet ikke hvordan det føles  er veldig streng med meg selv. Skal ikke bli ufør! Men dere er så flinke, jeg forstår ikke hvordan dere holder ut. Men jeg vet at det ikke er for alltid, jeg vet at snart kan jeg få slippe og det gjør at også jeg holder ut. Må klare det hvert fall et par mnd. 
 

Nå kom jeg tilbake likevel da, siden dere tok dere tid til å svare.. men jeg trenger ikke mer tilbakemeldinger nå, jeg har bestemt meg. Hade ❤️

ts

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

Jeg hater det så mye, hvert sekund. Orker ikke mer snart. Er dere, alle som ville jeg skulle mislykkes, fortsatt like enig. Misliker livet mer nå. TS

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hater det så mye, hvert sekund. Orker ikke mer snart. Er dere, alle som ville jeg skulle mislykkes, fortsatt like enig. Misliker livet mer nå. TS

Anonymkode: 66f3f...59b

Hvem er det som vil at du skal mislykkes? Alle i denne tråden har jo heiet på deg for at du skal lykkes.

Anonymkode: 6feed...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvem er det som vil at du skal mislykkes? Alle i denne tråden har jo heiet på deg for at du skal lykkes.

Anonymkode: 6feed...136

Men jeg vil bare forsvinne fra jorden, hva skal jeg gjøre

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg vil bare forsvinne fra jorden, hva skal jeg gjøre

Anonymkode: 66f3f...59b

Hva er det som gjør at det er vanskelig? Har du behandler eller kontaktperson gjennom NAV som du kan prate med om dette?

Anonymkode: 6feed...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er det som gjør at det er vanskelig? Har du behandler eller kontaktperson gjennom NAV som du kan prate med om dette?

Anonymkode: 6feed...136

Jeg vil ikke mer. Jeg takler ikke å være med folk, sover ikke om natta, skader meg hver dag.  Alle forventer jo jeg skal klare det, men jeg vil ikke dø! 

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vil ikke mer. Jeg takler ikke å være med folk, sover ikke om natta, skader meg hver dag.  Alle forventer jo jeg skal klare det, men jeg vil ikke dø! 

Anonymkode: 66f3f...59b

Er det sosial angst som er det største problemet? Har du tatt det opp med behandler/kontaktperson i NAV nå de siste dagene hvordan dette er for deg?

Anonymkode: 6feed...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er det sosial angst som er det største problemet? Har du tatt det opp med behandler/kontaktperson i NAV nå de siste dagene hvordan dette er for deg?

Anonymkode: 6feed...136

Ja og depresjon, klarer ikke noe annet enn å stirre i taket når jeg ikke er der. Klarer ikke dusje eller pusse tenner engang.. flaut  de bryr seg ikke, alt som betyr noe er at jeg jobber.

ts

Anonymkode: 66f3f...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja og depresjon, klarer ikke noe annet enn å stirre i taket når jeg ikke er der. Klarer ikke dusje eller pusse tenner engang.. flaut  de bryr seg ikke, alt som betyr noe er at jeg jobber.

ts

Anonymkode: 66f3f...59b

Har du en behandler? Har du hørt med fastlegen? 

Hvis det er så ille som du sier så må du ta tak i det. Ta kontakt med folk som kan gjøre noe og forklar dem hvordan du har det. Ingenting vil endre seg bare av å skrive her.

Anonymkode: 6feed...136

[frosken]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hater det så mye, hvert sekund. Orker ikke mer snart. Er dere, alle som ville jeg skulle mislykkes, fortsatt like enig. Misliker livet mer nå. TS

Anonymkode: 66f3f...59b

Mislikte ikke du livet ditt veldig også før du startet? 

Det høres ut som om du har det vanskelig og ikke klarer å mobilisere noen motivasjon for å gjennomgå utfordringene arbeidspraksis medfører for deg. Men diskuterer du og din behandler konkrete strategier du kan bruke for å håndtere ubehaget du føler?

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 minutter siden):

Mislikte ikke du livet ditt veldig også før du startet? 

Det høres ut som om du har det vanskelig og ikke klarer å mobilisere noen motivasjon for å gjennomgå utfordringene arbeidspraksis medfører for deg. Men diskuterer du og din behandler konkrete strategier du kan bruke for å håndtere ubehaget du føler?

Jo  nei jeg har virkelig ingen motivasjon til noe. Nei jeg har ikke hatt time på et par måneder, men skal høre med henne når jeg skal dit om tre uker. Takk Frosken ❤️ 

Anonymkode: 66f3f...59b