Overstyrer depresjon angst? ++

[AnonymBruker]

Har alltid hatt enorme angstproblemer, men ikke depresjon (mulig jeg har vært lettere deprimert hele livet, men ikke tungt).

Nå er jeg tungt deprimert for første gang, mye skyldes store omveltninger som tap av foreldre.

Nå når sommeren kom ble jeg mer og mer deprimert, har ingen jobb eller samboer etc. så alt er veldig snudd på hodet og ensomhet melder seg for første gang i mitt liv.

Gikk fra angst og stabil hverdag i gjennom mange år til en deprimerende usikker hverdag uten mening.

Har prøvd etter beste evne å aktivisere meg, men har tydeligvis ikke klart nok og nå er jeg redd det bare vil gå nedover.

Har aldri vært suicidal før, men er redd jeg nærmer meg. Skal være forsiktig med å si slik da det ikke er noe å ta lett på, men jeg kan ikke se for meg at noen aspekter av livet mitt vil endres til det bedre og det å ha det sånn som nå er uutholdelig. Jeg har ikke noen planer, men tenker bare at hvis det skal fortsett sånn så orker jeg ikke mer. Mulig det er normalt ved depresjon. 

Ble litt opp topic, men slik jeg har det nå så er angst symptomene mye bedre, mens depresjonen er alt overskyggende. 
Er det normalt at depresjon nærmest "svelger" angsten?, eller er det bare at jeg følelsesmessig er så ustabil at jeg ikke klarer å skille helt?.

Er også så fortvilet da jeg har fått AD hos fastlegen, men klarer ikke starte på de da jeg ikke får sove :(. Skulle ønske jeg fikk bedre hjelp til å komme i gang med disse da jeg tydeligvis har behov for de.

 

Anonymkode: 97b0f...b7f

[kupton]

Ikke uvanlig at depresjonen flater ut følelsene slik at en heller ikke kjenner angst.