Skammer meg så veldig over at jeg stakk av

[AnonymBruker]

Det er noen år siden nå, men jeg skammer meg så veldig over at jeg stakk av fra psykiatrisk. Vet ikke hva jeg tenkte på. 

Anonymkode: 03268...20f

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er noen år siden nå, men jeg skammer meg så veldig over at jeg stakk av fra psykiatrisk. Vet ikke hva jeg tenkte på. 

Anonymkode: 03268...20f

Stakk av fra dps døgn en gang i psykose. Du er ikke alene  

[Glitter]

Spørsmålet er da, hva vil det hjelpe å fortsette å gruble på det? Du var nok syk og tenkte ikke klart. Det er jo ikke det som definerer deg som person. 

Men det er ikke lett å gi slipp på skam. Er full av skam for så masse selv. Men det gjør oss ikke noe godt. 

Har stukket av jeg også for flere år siden for øvrig.

Endret 15. august 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (15 minutter siden):

Stakk av fra dps døgn en gang i psykose. Du er ikke alene  

 

Glitter skrev (14 minutter siden):

Spørsmålet er da, hva vil det hjelpe å fortsette å gruble på det? Du var nok syk og tenkte ikke klart. Det er jo ikke det som definerer deg som person. 

Men det er ikke lett å gi slipp på skam. Er full av skam for så masse selv. Men det gjør oss ikke noe godt. 

Har stukket av jeg også for flere år siden for øvrig.

Fint å høre jeg ikke er alene, selv om det så klart er en kjip situasjon å være i. Burde nok forsøke akseptere at det ikke vil hjelpe å gruble på det og innse at det var sykdommen som gjorde det og ikke jeg. 

Kan jeg spørre hvordan dere ble funnet? Jeg ble funnet av politiet og hevet rett i belter når jeg kom inn igjen på avdelingen. Skammer meg ekstra over det egentlig. Hadde vert så mye bedre om jeg bare ringte og meldte meg selv inn eller noe, men er jo ingenting å gjøre med det nå. Så jeg får vel bare forsøke la det ligge.

Anonymkode: 03268...20f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Fint å høre jeg ikke er alene, selv om det så klart er en kjip situasjon å være i. Burde nok forsøke akseptere at det ikke vil hjelpe å gruble på det og innse at det var sykdommen som gjorde det og ikke jeg. 

Kan jeg spørre hvordan dere ble funnet? Jeg ble funnet av politiet og hevet rett i belter når jeg kom inn igjen på avdelingen. Skammer meg ekstra over det egentlig. Hadde vert så mye bedre om jeg bare ringte og meldte meg selv inn eller noe, men er jo ingenting å gjøre med det nå. Så jeg får vel bare forsøke la det ligge.

Anonymkode: 03268...20f

Ble også funnet av politiet. Ene gangen hjemme og andre gangen ute på byen. 

Nei det er ikke så mye å gjøre med nå. Men skam er en vond følelse og jeg vet ikke med deg, men jeg har en litt overaktiv skamfølelse og sliter med å legge slike ting bak meg. Jeg er full av skam pga hvordan jeg var forrige hypomani også selv om jeg ikke gjorde noe alvorlig egentlig. Bare dummet meg mye ut. Men det er også dumt å gruble for mye på. Jeg prøver å bare anerkjenne at der kom skammen, også la den dra videre. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (27 minutter siden):

Ble også funnet av politiet. Ene gangen hjemme og andre gangen ute på byen. 

Nei det er ikke så mye å gjøre med nå. Men skam er en vond følelse og jeg vet ikke med deg, men jeg har en litt overaktiv skamfølelse og sliter med å legge slike ting bak meg. Jeg er full av skam pga hvordan jeg var forrige hypomani også selv om jeg ikke gjorde noe alvorlig egentlig. Bare dummet meg mye ut. Men det er også dumt å gruble for mye på. Jeg prøver å bare anerkjenne at der kom skammen, også la den dra videre. 

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg sliter også med å legge slikt bak meg. Er vel 4 år siden nå, men likevel kommer det opp med jevne mellomrom og jeg klarer ikke slutte å tenke på det og skamme meg over det. Fin måte å tenke på ift det å anerkjenne den og la den dra videre. Jeg burde bli flinkere til det.

Anonymkode: 03268...20f

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

 

Fint å høre jeg ikke er alene, selv om det så klart er en kjip situasjon å være i. Burde nok forsøke akseptere at det ikke vil hjelpe å gruble på det og innse at det var sykdommen som gjorde det og ikke jeg. 

Kan jeg spørre hvordan dere ble funnet? Jeg ble funnet av politiet og hevet rett i belter når jeg kom inn igjen på avdelingen. Skammer meg ekstra over det egentlig. Hadde vert så mye bedre om jeg bare ringte og meldte meg selv inn eller noe, men er jo ingenting å gjøre med det nå. Så jeg får vel bare forsøke la det ligge.

Anonymkode: 03268...20f

Jeg ringte etterhvert til foreldrene mine. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (1 minutt siden):

Jeg ringte etterhvert til foreldrene mine. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Så bra du ringte dem. Kjenner meg igjen i den følelsen av å ikke vite hva man skal gjøre. Husker jeg tok bussen til nærmeste by, uten å egentlig ha noe å gjøre der.

Anonymkode: 03268...20f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg sliter også med å legge slikt bak meg. Er vel 4 år siden nå, men likevel kommer det opp med jevne mellomrom og jeg klarer ikke slutte å tenke på det og skamme meg over det. Fin måte å tenke på ift det å anerkjenne den og la den dra videre. Jeg burde bli flinkere til det.

Anonymkode: 03268...20f

Det er nok en treningssak. Jeg øver en del på det selv akkurat nå, men det er litt nytt for meg så klarer det ikke nødvendigvis alltid. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Det er nok en treningssak. Jeg øver en del på det selv akkurat nå, men det er litt nytt for meg så klarer det ikke nødvendigvis alltid. 

Det skal nok mye til for å klare å snu når man alt har tenkt på den måten i så mange år. Men ikke gi opp!

Anonymkode: 03268...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er noen år siden nå, men jeg skammer meg så veldig over at jeg stakk av fra psykiatrisk. Vet ikke hva jeg tenkte på. 

Anonymkode: 03268...20f

Ingen bryr seg, hvorfor gidder du?  

Anonymkode: 73ef9...cce

[AnonymBruker]

Stakk av en gang jeg og,fant plutselig ut at jeg ville flytte til England. 

Dro avgårde, først taxi hjem og hentet bil ,før jeg satte kursen den veien jeg trodde tok meg til Englandbåten .Fant ikke veien og endte med å sove over natten i bilen. Så kjørte jeg hjem igjen,og ble kjørt tilbake til avdelingen av familien. Avdelingen hadde ikke savnet meg før de oppdaget at jeg var borte på morgenkvisten, da ringte de og lurte på hvor jeg var. 

Fort gjort å finne ut at en vil noe annet enn å være på en kjip avdelingen når en ikke er helt i form. 😄

Anonymkode: e8456...87c