Ang tvangsmedisinering og innleggelse.

[stjernestøv]

Lurer på hvorfor jeg aldri ble tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert når de mente jeg var psykotisk? Var det fordi jeg var en rolig person? Må man være utagerende for å oppleve det? Leser jo om folk som har opplevd det, var jeg for "snill" til at de ville gjøre det? 

Det er en periode jeg skulle ønske de gjorde det for da forstod jeg ingenting, trodde det var fysisk men egentlig var jeg jo psykotisk. Det var når ungene var små og det dårligste jeg har vært, på modum sa de det var omsorgssvikt at ingen grep inn da. Gikk til en nyutdannet psykolog på 50 år på familiekontoret, men hun konfererte jo med psykiater. 

[stjernestøv]

Jeg lå på sofaen i et år da, men minstemann på tre år så det samme som meg. Jeg lå på sofaen og en stor lyskule var over meg og han sa "Se mamma noen lyse på deg". Var ikke det litt rart? De sier jo at små barn kan se mer enn voksne. 

[AnonymBruker]

Vet ikke, men er som vanlig som regel de mest utagerende og de som skriker høyest som får mest hjelp, desverre. De "snille og rolige" typene får minst hjelp. Enda verre er det hvis du kun har deg selv og ikke familie som kjemper for deg og dine rettigheter. 

Anonymkode: f7db3...2f5

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (13 minutter siden):

Jeg lå på sofaen i et år da, men minstemann på tre år så det samme som meg. Jeg lå på sofaen og en stor lyskule var over meg og han sa "Se mamma noen lyse på deg". Var ikke det litt rart? De sier jo at små barn kan se mer enn voksne. 

Men hvorfor fikk du barn hvis du er så syk (nå tenker jeg på din påstand om at du lå på sofaen i 1år)? Eller har du hatt perioder over flere år der du har vært helt frisk? 

Anonymkode: f7db3...2f5

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hvorfor fikk du barn hvis du er så syk (nå tenker jeg på din påstand om at du lå på sofaen i 1år)? Eller har du hatt perioder over flere år der du har vært helt frisk? 

Anonymkode: f7db3...2f5

Mitt største ønske var å få barn og jeg skulle gi dem en god oppvekst men det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men vi har hatt gode stunder og men jeg var mye dårlig. Har nok aldri vært helt frisk, jeg burde ha sett et rødt flagg med førstemann da jeg gikk gravid. Jeg hadde kontakt med aliens og trodde de var far til barnet, i perioder trodde jeg min far var far til barnet. Var mye redd under det svangerskapet og etterpå, men innså at min mann var faren for han lignet sånn på han. Holdt meg unna psykiatrien da, ville begynne et nytt liv uten sykdom. Det ble ikke sånn nei. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor fikk du barn hvis du er så syk (nå tenker jeg på din påstand om at du lå på sofaen i 1år)? Eller har du hatt perioder over flere år der du har vært helt frisk? 

Anonymkode: f7db3...2f5

Men det ble sendt bekymringsmelding til BV når jeg var gravid, de sa jeg hadde rusproblemer og nerveproblemer. Men utekontakten var på min side, BV trodde jeg skulle bli alenemor og roet seg da de fikk vite at jeg hadde mann. Da trakk de seg unna, helt til jeg ikke klarte å skjule mine nerveproblemer lenger. Da kom de inn i bildet og var svært bekymret, så lett var det ikke. Men jeg lurte dem godt, jeg ble jo ikke mirakuløst frisk selv om jeg fikk mann og barn. 

[Everybody]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vet ikke, men er som vanlig som regel de mest utagerende og de som skriker høyest som får mest hjelp, desverre. De "snille og rolige" typene får minst hjelp. Enda verre er det hvis du kun har deg selv og ikke familie som kjemper for deg og dine rettigheter. 

Dette er jeg 100% enig i.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vet ikke, men er som vanlig som regel de mest utagerende og de som skriker høyest som får mest hjelp, desverre. De "snille og rolige" typene får minst hjelp. Enda verre er det hvis du kun har deg selv og ikke familie som kjemper for deg og dine rettigheter. 

Anonymkode: f7db3...2f5

Ok. Da er det som jeg trodde, jeg var for rolig av meg. Familien ville ikke besøke meg en gang det året jeg lå på sofaen, følte de snudde meg ryggen. Men besteforeldrene og min mann tok seg av barna, min far var sint fordi jeg ikke klarte å ta meg av barna. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (27 minutter siden):

Ok. Da er det som jeg trodde, jeg var for rolig av meg. Familien ville ikke besøke meg en gang det året jeg lå på sofaen, følte de snudde meg ryggen. Men besteforeldrene og min mann tok seg av barna, min far var sint fordi jeg ikke klarte å ta meg av barna. 

Så leit at du fikk så lite støtte av de rundt deg.

[stjernestøv]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Så leit at du fikk så lite støtte av de rundt deg.

Ja jeg trodde jeg var død for jeg var så mye alene og ingen tok i meg, min mann kjeftet mye på meg og maste om at jeg måtte ta meg sammen. Jeg klarte jo ikke det, det var det verste året av mitt liv. Ellers har jeg i hvert fall klart å stå og gå. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ja jeg trodde jeg var død for jeg var så mye alene og ingen tok i meg, min mann kjeftet mye på meg og maste om at jeg måtte ta meg sammen. Jeg klarte jo ikke det, det var det verste året av mitt liv. Ellers har jeg i hvert fall klart å stå og gå. 

Huff. Hørtes veldig vondt ut.

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Huff. Hørtes veldig vondt ut.

Ja det var det, følte meg meg veldig alene om det. Og det verste er at jeg begynte å bli sånn igjen i fjor, da følte jeg meg heller ikke tatt på alvor selv om jeg sa jeg ikke hadde vært sånn siden ungene var små. Måtte støtte meg til vegger når jeg gikk og vanskelig å stå, men fikk jo medisiner og det hjalp. Det er derfor jeg ikke har sluttet med medisiner pga at det begynte igjen i fjor, er livredd for å bli sånn igjen. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Ja det var det, følte meg meg veldig alene om det. Og det verste er at jeg begynte å bli sånn igjen i fjor, da følte jeg meg heller ikke tatt på alvor selv om jeg sa jeg ikke hadde vært sånn siden ungene var små. Måtte støtte meg til vegger når jeg gikk og vanskelig å stå, men fikk jo medisiner og det hjalp. Det er derfor jeg ikke har sluttet med medisiner pga at det begynte igjen i fjor, er livredd for å bli sånn igjen. 

Lurer litt på medisineringen din. Du trenger ikke å svare hvis du ikke vil

Men lurer på om du bare tar AP mot din schizoaffektive lidelse? Eller tar du også stemningsstabiliserende og annet? 

Anonymkode: ae515...d5a

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Lurer litt på medisineringen din. Du trenger ikke å svare hvis du ikke vil

Men lurer på om du bare tar AP mot din schizoaffektive lidelse? Eller tar du også stemningsstabiliserende og annet? 

Anonymkode: ae515...d5a

Tar bare risperdal for det og seroquel og vival om kvelden, vival om dagen hvis jeg har mye angst. Burde kanskje hatt noe AD eller SS siden jeg har følt meg nede i flere måneder nå, men det kan jo og være negative symptomer. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Tar bare risperdal for det og seroquel og vival om kvelden, vival om dagen hvis jeg har mye angst. Burde kanskje hatt noe AD eller SS siden jeg har følt meg nede i flere måneder nå, men det kan jo og være negative symptomer. 

Takk for at du svarte. Jeg har samme diagnose og bruker SS og AD i tillegg til AP. Men ønsker en medisinvurdering snart.

Anonymkode: ae515...d5a

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Tar bare risperdal for det og seroquel og vival om kvelden, vival om dagen hvis jeg har mye angst. Burde kanskje hatt noe AD eller SS siden jeg har følt meg nede i flere måneder nå, men det kan jo og være negative symptomer. 

Er det fastlegen din som skriver ut vival? Får du den fast? 

Anonymkode: f7db3...2f5

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for at du svarte. Jeg har samme diagnose og bruker SS og AD i tillegg til AP. Men ønsker en medisinvurdering snart.

Anonymkode: ae515...d5a

Ok. Ja greit å få medisinvurdering. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det fastlegen din som skriver ut vival? Får du den fast? 

Anonymkode: f7db3...2f5

Fastlegen ville ikke ha ansvar for det lenger så psykiateren skriver det ut, har tatt det fast i mange år. 

[stjernestøv]

Ja i dag har jeg altså tenkt tilbake på tiden som var, det har vært mye styr og nederlag i livet mitt. Men er glad jeg fikk ungene tross alt, de er voksne nå og har det bra. Men ja alt er jo relativt, jeg gjorde så godt jeg kunne og jeg var i hvert fall frisk i to år av livet mitt. Følte meg frisk i hvert fall og hadde det bra, da bodde vi en annen plass. Lengter tilbake dit og tenk det er mange år siden nå, men ungene fikk oppleve meg som helt tilstede. Savner den tiden, bare jeg kunne bli sånn igjen. Det begynte plutselig å gå nedover igjen og jeg vet ikke hvorfor, uansett en ny plass gjorde meg godt. Forandring fryder! 

 

[stjernestøv]

Er bare glad ungene er voksne, husker en psykolog skrev at de var en belastning for meg. Da ble jeg kjempe sint, de var aldri en belastning for meg og de hadde en far. Men er glad de er voksne, men jeg gjorde mitt beste. Det var bare det året det var virkelig ille, det er ikke sånn at jeg aldri har klart noe. Det er nå jeg ikke klarer noe, jeg var ikke helt bak mål i oppveksten deres. Bare så det er sagt, jeg tok vare på dem.