Identitetskrise- hjelp. Har blitt alvorlig syk

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har opplevd en identitetskrise. Og det blir bare verre. Hele livet har jeg vært meg selv, nå er jeg ikke meg selv i det hele tatt. Jeg er en annen. Vet ikke engang hva jeg heter lenger. Det hele startet lørdag for 2 uker siden. Alt var bra, jeg var på en fest til en god kompis med gode venninner. Plutselig sa han kompisen min: «har ikke du masse diagnoser? Har ikke du en personlighetsforstyrrelse?» da raste alt sammen. Da ble jeg alvorlig syk. Jeg kjente noe inni meg bristet, noe inni meg knakk sammen, jeg mistet en del av meg selv å sjelen min. Jeg begynte å gråte, jeg sprang og smalt igjen døra, jeg sa til kompisen min: aldri snakk med meg, jeg vil ikke du skal se på meg. Jeg var helt hysterisk, venninnene mine trøstet meg, bestevenninna mi sa at jeg var den mest normale hun kjente, og at jeg ikke skal bry meg om hva han sa. Etterpå så snakket jeg og han sammen, og vi ordnet opp. Men jeg ble fortsatt syk, neste dag, søndagen, kjente jeg på grusom fylleangst, og følte meg helt annerledes og veldig dårlig. Jeg angret på måten jeg reagerte på , og jeg følte masse skam å skyld. Jeg følte meg allerede veldig annerledes. De neste dagene ble verre, jeg likte en fyr, jeg likte han kjempe godt , og han likte meg å. Jeg skulle reise til han, fredagen som var. Jeg bestille flybilletter mandagen for 2 uker siden, 2 dager etter festen, jeg gledet meg masse til å reise til han. Plutselig skrev han at jeg måtte kansellere billetten og at han ikke likte meg. Da raste verden enda mer sammen. Jeg ble enda mer syk. Så har jeg bare blitt sykere og sykere. Nå skriver jeg her, men vet ikke hvem jeg er lenger. Har alltid vært meg selv hele livet , med mine egne tanker, følelser, interesser, meninger. Nå er jeg livredd. Jeg har ikke tankene mine, ikke følelsene mine. Er som om jeg har ett annet liv? Og jeg er så redd, fordi jeg vil bli meg selv. Dagene har bare blitt verre og verre, trente alltid før, og spiste sunt og næringsrik. Hadde det kjempe bra, og var veldig fornøyd med meg selv, var glad i meg selv og tok vare på meg selv. Trente 5-6 dager i uken, og spise sunt og næringsrik. Var populær, var en god venninne og folk likte meg. Jeg hadde en personlighet, jeg var meg selv. Så begynte jeg plutselig å ikke føle meg som meg selv, begynte å kaste opp hver gang jeg spiser, spiser ingenting lengre, tar ikke vare på eget utseende, ikke kroppen min, forfaller helt sammen. Hva skal jeg gjøre? Dette er noe helt annet enn jeg har opplevd før, og jeg er livredd. Jeg ser ikke ut, jeg føler meg som ett dyr. Jeg har alltid vært meg selv, sett ut som meg selv å tatt vare på eget utseende. Nå har jeg forfalt helt sammen. Jeg møter ikke vennene mine lengre, ikke kompisene mine. Så skjedde det enda mer. Han kompisen min som sa det der, som jeg ordnet opp med, blokkerte meg plutselig på Snapchat uten grunn. Da falt verden enda mer i ras. Jeg mistet han, jeg prøvde å skrive til han, men han sa bare han vil være i fred, og at jeg skal «hysj». Jeg har mistet alle venninnene mine, hva skjer med meg? Jeg tar ikke vare på eget utseende lengre, jeg forfaller helt sammen. Jeg dusjer ikke, sminker meg ikke, eller noe. Jeg var til fastlegen min fredag, da føltes ting litt bedre etterpå, han sa jeg var meg selv og at jeg måtte bare starte å gjøre det jeg gjør til vanlig å trene, og møte venninner. Han sa jeg bare ble veldig såret over den kommentaren. Etter jeg var til legen gikk det bra, og jeg følte meg som meg selv. Jeg hadde matlyst , og gjorde det jeg brukte. Jeg gledet meg til å møte venninnene mine neste dag ( igår) og til å endelig starte å trene igjen. Når natta kom, kom tankene og grublingen. Da ble jeg ikke meg selv, det er tankene og grublingen som dreper meg. Når jeg tenker at jeg er annerledes, at jeg ikke klarer ting, da gjør jeg jo heller ikke det. Men jeg klarer ikke forandre tankegang! Igår skulle jeg trene , det gikk ikke for første gangen, så skulle jeg på fest med venninner, som jeg er hver lørdag. Tankene kom igjen, grublingen, om at jeg ikke er meg selv å ikke klarte å møte dem. For første gangen så dro jeg fra festen med en gang nesten, sa jeg ble dårlig. En gutt jeg likte, en annen en, som jeg også liker veldig godt, skulle komme på festen, til vanlig har jeg alltid gledet meg til å møte han, har hoppet på han og vært kjempe glad for å se han, nå dro jeg før han kom. Han ringte meg 2 ganger, for å høre om jeg skulle sitte på og at han skulle komme å hilse. Jeg svarte ingen av gangene,  jeg er ikke ett menneske lengre?? Og det har aldri skjedd før, jeg angrer sånn. Hver dag sitter jeg med skyld å skam for at jeg er som jeg er nå, fordi jeg ikke har følelsene å livet mitt. Jeg som egentlig var full av følelser, masse følelser, som var sprudlende, glad. Nå er jeg helt apatisk å klarer ikke vise noen følelser, ikke le, ikke gråte. Jeg har rett å slett forandret personlighet helt, jeg er ikke meg selv. Jeg er så redd. Dette er så skummelt. Jeg var den i vennegjengen som alltid ble regnet som « kresen» i forhold til mat, vennene mine tullet og sa jeg var så kresen i forhold til mat, og de tok opp morsomme hendelser som jeg har gjort og som var gøy. Nå har jeg ikke en personlighet lengre?? Jeg er ikke ett menneske og er ikke en jente lengre. Jeg har ikke følelsene mine lengre, og livet mitt? Jeg spiser ingenting, ikke spist noe idag, kastet maten jeg skulle spise. Jeg ser ikke ut, dusjer ikke, steller ikke huden min. Jeg skjemmes sånn. Dette er veldig farlig, hvis jeg fortsetter sånn. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: c750d...7d4

[Sommerblomsten9]

Jeg høres ut som meg selv når jeg snakker men samtidig er jeg ikke meg selv, innenfra. Jeg ser meg selv utenfra. Jeg er livredd. Kan noen hjelpe meg?? 

[Sommerblomsten9]

Jeg er ikke meg selv. Jeg klarer ikke mer. Det er som om jeg ikke kjenner igjen familien og vennene mine. Det har aldri vært sånn før. TS

[Sommerblomsten9]

Jeg spiser ingenting av mat. Jeg kaster maten. 

[AnonymBruker]

Sommerblomsten9 skrev (8 minutter siden):

Jeg spiser ingenting av mat. Jeg kaster maten. 

Kontakt fastlege i morgen.

Anonymkode: 799a4...0b8

[ISW]

Det er dessverre dette som er diagnosen din. Noe som objektivt sett ikke er så farlig (en dum kommentar) krisemaksimerer du ganske voldsomt. 

Jeg oppfordrer deg til å prøve og la de negative tankene passere uten å gjøre noe mer ut av de. Ikke stress over stresset og ikke heng deg opp i negativiteten. Tro meg når jeg sier at dette verken er noen katastrofe eller har ødelagt livet ditt.

Fortsett der du var før dette, og fortsett dine gode vaner.

[AnonymBruker]

Hva er diagnosen din Sommerblomsten? Får vondt av deg. 

Anonymkode: fc80d...acd

[AnonymBruker]

ISW skrev (7 minutter siden):

Det er dessverre dette som er diagnosen din. Noe som objektivt sett ikke er så farlig (en dum kommentar) krisemaksimerer du ganske voldsomt. 

Jeg oppfordrer deg til å prøve og la de negative tankene passere uten å gjøre noe mer ut av de. Ikke stress over stresset og ikke heng deg opp i negativiteten. Tro meg når jeg sier at dette verken er noen katastrofe eller har ødelagt livet ditt.

Fortsett der du var før dette, og fortsett dine gode vaner.

Jeg er så lei av at folk sier det, at det er diagnosen. Fordi nå føles det ikke ut som jeg er meg selv, med den diagnosen. Føles ut som alt er borte, alle følelsene mine, alt. Men hva skal jeg gjøre? Når jeg føler jeg er i en identitetskrise og at alt av meg selv er borte. Hvordan skal jeg fortsette der jeg var før, med mine gode vaner? Når jeg de siste dagene ikke har spist og kastet opp. Og ikke dusjet å ordnet meg. Det blir bare verre og verre! Fordi når jeg skriver nå føles det ut som jeg er ute av meg selv og som om det ikke er meg som skriver, jeg ser ikke engang ut som meg selv. Det føles ikke ut som jeg har følelser og jeg føler meg ikke som den jeg var. TS

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er diagnosen din Sommerblomsten? Får vondt av deg. 

Anonymkode: fc80d...acd

Jeg klarer ikke mer. Jeg vil ha meg selv tilbake, følelsene og tankene mine. Jeg vil ha tilbake meg selv å følelsene mine for vennene og familien min, og ta vare på egen hygiene  TS

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette her. TS

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

Hjelp meg. TS

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

Emosjonelt ustabil pf? Må være vondt å ha det sånn. Ikke vet deg om han dumme kameraten. Han skal ikke få styre ditt indre liv vel! 

Anonymkode: fc80d...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hjelp meg. TS

Anonymkode: c750d...7d4

Ring fastlegen i morgen. Eventuelt legevakt om du tenker det ikke kan vente.

Anonymkode: 799a4...0b8

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hjelp meg. TS

Anonymkode: c750d...7d4

Jeg tror ikke det er så veldig mye hjelp å gi deg, bortsett fra det ISW sa til deg. Les svaret hans en gang til. Kanskje må du også bare ta tida til hjelp, dette vil gå over og du vil bli deg selv igjen. For deg er dette krise, men sett utenfra er det ingen krise. 

 

[Sommerblomsten9]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Emosjonelt ustabil pf? Må være vondt å ha det sånn. Ikke vet deg om han dumme kameraten. Han skal ikke få styre ditt indre liv vel! 

Anonymkode: fc80d...acd

Men jeg klarer ikke, jeg tenker bare negativ om meg selv. Tenker bare på kommentaren og tenker at jeg ikke klarer ting , at jeg ikke er verdt noe, jeg føler jeg ikke har noen verdi lengre, pga jeg ikke klarer noe, fordi jeg har ikke mine faste rutiner, jeg må følge mine faste rutiner for å ha det bra, med å sove nok, trene, spise nok, og det er det jeg ikke har gjort. Derfor er jeg dårlig nå. For å ha det bra så må jeg ha mine faste rutiner, og det er det jeg ikke har gjort de siste 2 ukene. Mamma er også enig, jeg må ha mine faste rutiner som nok søvn, trening. Jeg ødelegger meg selv, jeg saboterer meg selv. TS

[AnonymBruker]

Vendi skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så veldig mye hjelp å gi deg, bortsett fra det ISW sa til deg. Les svaret hans en gang til. Kanskje må du også bare ta tida til hjelp, dette vil gå over og du vil bli deg selv igjen. For deg er dette krise, men sett utenfra er det ingen krise. 

 

Men jeg klarer ikke å bli meg selv. Det er det. Jeg har alltid vært meg selv hele livet og klarer ikke det nå. Jeg grubler, overtenker, krisemaksimerer hele tiden nå å gjør meg selv syk. Når jeg hadde søvnproblemer, så ble det bedre fordi jeg begynte å slutte å stresse , jeg begynte å roe meg ned, å leve i nuet, og ikke tenke på fortiden. Men nå klarer jeg ikke leve i nuet å det gjør meg syk nå. TS

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

Jeg dømmer meg selv konstant nå å det gjør meg syk. Jeg sier til meg selv at jeg er en dritt, at jeg ikke er verdt noe, pga jeg ikke har trent, ikke har spist, ikke dusjet, ikke gjort noe. TS

Anonymkode: c750d...7d4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg klarer ikke å bli meg selv. Det er det. Jeg har alltid vært meg selv hele livet og klarer ikke det nå. Jeg grubler, overtenker, krisemaksimerer hele tiden nå å gjør meg selv syk. Når jeg hadde søvnproblemer, så ble det bedre fordi jeg begynte å slutte å stresse , jeg begynte å roe meg ned, å leve i nuet, og ikke tenke på fortiden. Men nå klarer jeg ikke leve i nuet å det gjør meg syk nå. TS

Anonymkode: c750d...7d4

Slik som du klarte å stresse ned mtp søvnproblemene, så kan du forsøke å stresse ned dette her også. 

[AnonymBruker]

Ingen liker meg lengre, pga jeg ser helt forferdelig ut. Har ikke tatt vare på meg selv i det hele tatt. Virker som folk er redd for å snakke med meg nå, skjønner hvorfor. Når man går rundt å tenker at man ikke er verdt en dritt, at man er stygg, at man ikke klarer noe, at man ikke klarer å gjøre noe , såklart blir man syk. Er derfor jeg er så syk nå. Fordi før så var jeg glad i meg selv, jeg synes jeg var pen, jeg ga meg selv komplimenter, jeg synes det var viktig å være glad i seg selv å ta vare på seg selv, og være snill mot seg selv. Nå gjør jeg det motsatte. Hvordan skal jeg begynne å ta vare på meg selv igjen som før? 

Anonymkode: c750d...7d4

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Slik som du klarte å stresse ned mtp søvnproblemene, så kan du forsøke å stresse ned dette her også. 

Jeg prøver men  

Anonymkode: c750d...7d4