Gode råd til hvordan holde ut i en depressiv periode?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt i en måneds tid nå. Forsøker holde på rutinene, holde døgnrytmen, spise faste måltider, unngå isolere meg selv, ta vare på meg selv, finne noe jeg gleder meg til, fortsette å gjøre ting jeg fant meningsfullt før. Men jeg merker jeg sliter bare mer og mer. 

Jeg står på medisiner men det er tydeligvis ikke tilstrekkelig nok. Fastlegen vil ikke endre på noe ettersom at serumspeilene er innenfor referanse området. Innleggelse er det lang venteliste på og jeg føler ikke at jeg er syk nok nå til at det rettferdiggjør at jeg skal ta opp en plass der uansett. 

Jeg har en time hos fastlegen om en uke men jeg sliter med å ha tro på at den timen kan endre noe. Medisiner er jo utelukket, og jeg gjør jo allerede alt jeg kan? Så tror nok ikke der er noe fastlegen kan gjøre. 

Jeg vet ikke helt hva jeg håper på med å skrive her, men kanskje noen har noen tanker jeg ikke har tenkt på selv? 

Anonymkode: cd3f1...c28

[AnonymBruker]

Fortsett som du gjør nå, og ikke fall for fristelsen til å ramle helt sammen fordi du fremdeles er deprimert til tross for rutiner. Tenk på at du har klart å komme deg gjennom det tidligere og det vil du kunne klare igjen  

 

Jeg har dessverre ikke så mange andre råd å komme med da jeg sliter med det samme for tiden og hver dag er en kamp, men jeg vet av tidligere erfaring at dette går i bølger og om en stund så blir det mer levelig igjen ❤️ 

Anonymkode: bef11...d02

[Glitter]

Jeg tror kanskje du gjør det du kan gjøre akkurat nå. 

Kanskje må du akseptere at akkurat nå er det sånn du har det, og at din oppgave er å opprettholde rutiner og alt som du sier, også huske på at det kommer til å gå over. 

Men jeg vet ikke, kanskje har du behov for å ha noen å snakke med, men jeg antar det er en grunn til at du ikke allerede har en behandler? Hvis ikke kan du jo be om henvisning til psykolog. Det kan være godt å ha en man kan gå gjennom prosessen "ut av depresjon' sammen med. 

For min del er trening og frisk luft noe av det aller viktigste mtp å forebygge, men også å komme ut av depresjon. Det har hjulpet meg mer enn antidepressiva. Jeg vet ikke om du har noe å hente der. Vet det er jævlig tungt å opprettholde når en er deprimert, men det er veldig bra hvis en klarer det. 

Omså bare en gåtur på 10 min hvis det er der du er. Når jeg har vært i dypet og har begynt å prøve å komme i gang igjen så har det først omtrent bare handlet om å kle på meg treningsklær og sette meg på sykkelen. De 5 min jeg kanskje har orket har ikke akkurat gitt meg trente muskler, men det er noe med å få inn rutinen med å kle på seg og sette seg på sykkelen. Så har jeg etter hvert klart å øke tiden. Har mange ganger under innleggelse på akuttpost fått hjelp til å tvinge kroppen i gang igjen. Og hver gang er det å begynne med aktivitet igjen noe av det som er begynnelsen på slutten av depresjonen. Hos meg går depresjonene over ganske raskt når det først blir bedre da. Tror det er pga bipolar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fortsett som du gjør nå, og ikke fall for fristelsen til å ramle helt sammen fordi du fremdeles er deprimert til tross for rutiner. Tenk på at du har klart å komme deg gjennom det tidligere og det vil du kunne klare igjen  

 

Jeg har dessverre ikke så mange andre råd å komme med da jeg sliter med det samme for tiden og hver dag er en kamp, men jeg vet av tidligere erfaring at dette går i bølger og om en stund så blir det mer levelig igjen ❤️ 

Anonymkode: bef11...d02

Ja, jeg skal forsøke fortsette slik som jeg gjør, selv om det stadig er en kamp mellom det å gi opp og det å kjempe videre. Det er sant, jeg har kommet meg igjennom dette før og jeg har erfart mange ganger at det vil bli bedre. Det er bare ikke alltid like lett å tro på når det er på det mørkeste. 

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg tror kanskje du gjør det du kan gjøre akkurat nå. 

Kanskje må du akseptere at akkurat nå er det sånn du har det, og at din oppgave er å opprettholde rutiner og alt som du sier, også huske på at det kommer til å gå over. 

Men jeg vet ikke, kanskje har du behov for å ha noen å snakke med, men jeg antar det er en grunn til at du ikke allerede har en behandler? Hvis ikke kan du jo be om henvisning til psykolog. Det kan være godt å ha en man kan gå gjennom prosessen "ut av depresjon' sammen med. 

For min del er trening og frisk luft noe av det aller viktigste mtp å forebygge, men også å komme ut av depresjon. Det har hjulpet meg mer enn antidepressiva. Jeg vet ikke om du har noe å hente der. Vet det er jævlig tungt å opprettholde når en er deprimert, men det er veldig bra hvis en klarer det. 

Omså bare en gåtur på 10 min hvis det er der du er. Når jeg har vært i dypet og har begynt å prøve å komme i gang igjen så har det først omtrent bare handlet om å kle på meg treningsklær og sette meg på sykkelen. De 5 min jeg kanskje har orket har ikke akkurat gitt meg trente muskler, men det er noe med å få inn rutinen med å kle på seg og sette seg på sykkelen. Så har jeg etter hvert klart å øke tiden. Har mange ganger under innleggelse på akuttpost fått hjelp til å tvinge kroppen i gang igjen. Og hver gang er det å begynne med aktivitet igjen noe av det som er begynnelsen på slutten av depresjonen. Hos meg går depresjonene over ganske raskt når det først blir bedre da. Tror det er pga bipolar.

Det har nok en del å si det du sier med å akseptere at sånn er det. Grunnen til at jeg ikke har behandler nå er at hun gikk ut i permisjon. Så jeg har fastlegen og et team i kommunen nå. De støtter meg jo som best de kan, men det er jo ikke så lett når det er så mange personer inn og ut, jeg føler på mange måter at jeg ikke får den kontinuiteten som jeg egentlig trenger. Så jeg skulle jo egentlig ønske at jeg hadde en behandler, men vet ikke hvorvidt det ville ha hjulpet meg akkurat nå. For jeg må jo på mange måter begynne helt på nytt kanskje. Jeg har hund så kommer meg ut på tur hver dag, det har nok hjulpet meg mer enn jeg selv har tenkt. Jeg har også bipolar forøvrig. 

Anonymkode: cd3f1...c28

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg skal forsøke fortsette slik som jeg gjør, selv om det stadig er en kamp mellom det å gi opp og det å kjempe videre. Det er sant, jeg har kommet meg igjennom dette før og jeg har erfart mange ganger at det vil bli bedre. Det er bare ikke alltid like lett å tro på når det er på det mørkeste. 

Det har nok en del å si det du sier med å akseptere at sånn er det. Grunnen til at jeg ikke har behandler nå er at hun gikk ut i permisjon. Så jeg har fastlegen og et team i kommunen nå. De støtter meg jo som best de kan, men det er jo ikke så lett når det er så mange personer inn og ut, jeg føler på mange måter at jeg ikke får den kontinuiteten som jeg egentlig trenger. Så jeg skulle jo egentlig ønske at jeg hadde en behandler, men vet ikke hvorvidt det ville ha hjulpet meg akkurat nå. For jeg må jo på mange måter begynne helt på nytt kanskje. Jeg har hund så kommer meg ut på tur hver dag, det har nok hjulpet meg mer enn jeg selv har tenkt. Jeg har også bipolar forøvrig. 

Anonymkode: cd3f1...c28

Okei. Er det lenge til din behandler kommer tilbake? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Okei. Er det lenge til din behandler kommer tilbake? 

1 år dessverre.

Anonymkode: cd3f1...c28

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fortsett som du gjør nå, og ikke fall for fristelsen til å ramle helt sammen fordi du fremdeles er deprimert til tross for rutiner. Tenk på at du har klart å komme deg gjennom det tidligere og det vil du kunne klare igjen  

 

Jeg har dessverre ikke så mange andre råd å komme med da jeg sliter med det samme for tiden og hver dag er en kamp, men jeg vet av tidligere erfaring at dette går i bølger og om en stund så blir det mer levelig igjen ❤️ 

Anonymkode: bef11...d02

Er ikke Ts, men takk for dette svaret. Er i samme situasjon og det er lett å tenke at dette ikke går over... men det har jo gått over mange ganger før... må bare holde ut

[Glitter]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

1 år dessverre.

Anonymkode: cd3f1...c28

Da burde du kanskje hatt noen i mellomtiden, men det er vel kanskje allerede vurdert. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Da burde du kanskje hatt noen i mellomtiden, men det er vel kanskje allerede vurdert. 

Ja, jeg burde kanskje det. Det ble vurdert. Eller. Det vil si, behandler sa hun vurderte om jeg skulle få begynne hos den nye behandleren. Men da sa jeg at jeg kanskje bare heller kunne snakke med fastlegen som jeg alt kjenner. I stedet for å måtte bli kjent med noen nye. Jeg vet ikke helt om jeg angrer litt nå, visste jo ikke at det skulle bli slik som nå. 

Anonymkode: cd3f1...c28

[Glitter]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, jeg burde kanskje det. Det ble vurdert. Eller. Det vil si, behandler sa hun vurderte om jeg skulle få begynne hos den nye behandleren. Men da sa jeg at jeg kanskje bare heller kunne snakke med fastlegen som jeg alt kjenner. I stedet for å måtte bli kjent med noen nye. Jeg vet ikke helt om jeg angrer litt nå, visste jo ikke at det skulle bli slik som nå. 

Anonymkode: cd3f1...c28

Dersom du angrer så kan du jo ta det opp med din fastlege.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Dersom du angrer så kan du jo ta det opp med din fastlege.

Ja, jeg får vurdere det 🙂 Har time der om ikke så alt for lenge, så får se hva han sier.

Anonymkode: cd3f1...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har slitt i en måneds tid nå. Forsøker holde på rutinene, holde døgnrytmen, spise faste måltider, unngå isolere meg selv, ta vare på meg selv, finne noe jeg gleder meg til, fortsette å gjøre ting jeg fant meningsfullt før. Men jeg merker jeg sliter bare mer og mer. 

Jeg står på medisiner men det er tydeligvis ikke tilstrekkelig nok. Fastlegen vil ikke endre på noe ettersom at serumspeilene er innenfor referanse området. Innleggelse er det lang venteliste på og jeg føler ikke at jeg er syk nok nå til at det rettferdiggjør at jeg skal ta opp en plass der uansett. 

Jeg har en time hos fastlegen om en uke men jeg sliter med å ha tro på at den timen kan endre noe. Medisiner er jo utelukket, og jeg gjør jo allerede alt jeg kan? Så tror nok ikke der er noe fastlegen kan gjøre. 

Jeg vet ikke helt hva jeg håper på med å skrive her, men kanskje noen har noen tanker jeg ikke har tenkt på selv? 

Anonymkode: cd3f1...c28

Tenker at det er bra å holde på rutiner, men kanskje gi deg selv lov å slappe av litt? F.e. hvis du pleier gå lang tur, er det ok å gå litt kortere. Er det slitsomt å være med andre, kanskje du kan f.e. være hos veninde f.e. en halvtime i stedet for en time? Bare eksempler, håper du forstår hva jeg mener.

Men det kommer gjerne an på hvilke symptomer som er verst. Er det tankekjør hjelper kanskje ikke det jeg skrev. Er det mangel på energi, tror jeg en kan gi seg lov å ta det litt rolig. Ikke være passiv hele dagen, men Liksom rasjonere ut den energien en har. Tror ikke på at det alltid hjelper å presse seg til å fungere som og gjøre alt som man gjør som frisk. Men finne en balanse. Jeg må det i alle fall.  Presser jeg meg for hardt, føler jeg meg bare mer elendig resten av dagen, og kanskje dagen etter. Men vi er jo alle forskjellige. 

Anonymkode: ce6a6...226