Psykiatrisk sykepleier som ikke skjønner alvoret

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig periode og sliter mer og mer. I timen med psykiatrisk sykepleier der jeg forsøker forklare sier hun: "Ja, men det ser jo ut som du har det bra nå" hvorpå jeg forsøker forklare at ja men jeg tar meg jo sammen når jeg er her. Følte ikke at hun hadde noe forståelse for det.

Så begynner jeg å få en type panikkanfall flere ganger om dagen (skjønte ikke at det var det som skjedde før i ettertid og jeg trodde der og da at der var noe alvorlig fysisk galt). Så jeg sender sms til henne og spør om hjelp. Da jeg møter henne dagen etter så sier hun "Ja, men du somatiserte jo veldig da!".

Er det jeg som er sårbar eller skjønner hun bare ikke alvoret?

Anonymkode: f8708...5f6

[AnonymBruker]

Har fått inntrykket av at en del psyk. sykepleiere kan slite med å sette seg inn i hvor vondt pasientene eller klientene egentlig har det, da tenker jeg på psyk. sykepleiere som jobber med å støttesamtaler poliklinisk i kommunen eller lignende. Utsagn som «det ser jo ut som om det går bra», «det er normalt å ha det slik» osv er gjengangere. Tror kanskje at noen av dem på en eller annen måte prøver å betrygge pasientene eller klientene ved å komme med slike utsagn? Selv om det ofte ikke hjelper. 

Anonymkode: 4748c...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har fått inntrykket av at en del psyk. sykepleiere kan slite med å sette seg inn i hvor vondt pasientene eller klientene egentlig har det, da tenker jeg på psyk. sykepleiere som jobber med å støttesamtaler poliklinisk i kommunen eller lignende. Utsagn som «det ser jo ut som om det går bra», «det er normalt å ha det slik» osv er gjengangere. Tror kanskje at noen av dem på en eller annen måte prøver å betrygge pasientene eller klientene ved å komme med slike utsagn? Selv om det ofte ikke hjelper. 

Anonymkode: 4748c...b3e

Hm. Ja, det kan hende. Jeg har møtt en del psykiatriske sykepleiere, men hun er den første jeg føler ikke forstår meg. Men har dog opplevd at enkelte er veldig opptatt av å normalisere alt. Noe som jo for såvidt er bra det, bare det faktisk stemmer.

Anonymkode: f8708...5f6

[Everybody]

Om man bare møter til samtale med sykepleier får de jo egentlig ikke noe greie på hvordan man egentlig har det. Man klarer som regel å ta seg sammen litt i en sånn samtale, men da er det en innleggelse hvor man får mer greie på hvordan pasienten egentlig har det.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Om man bare møter til samtale med sykepleier får de jo egentlig ikke noe greie på hvordan man egentlig har det. Man klarer som regel å ta seg sammen litt i en sånn samtale, men da er det en innleggelse hvor man får mer greie på hvordan pasienten egentlig har det.

Det har du rett i. Men det virker av og til som om at enkelte behandlere bare ikke helt skjønner dette?

Anonymkode: f8708...5f6

[kupton]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så begynner jeg å få en type panikkanfall flere ganger om dagen (skjønte ikke at det var det som skjedde før i ettertid og jeg trodde der og da at der var noe alvorlig fysisk galt). Så jeg sender sms til henne og spør om hjelp. Da jeg møter henne dagen etter så sier hun "Ja, men du somatiserte jo veldig da!".

Er det jeg som er sårbar eller skjønner hun bare ikke alvoret?

Anonymkode: f8708...5f6

Dessverre er det godt mulig at hun ikke vet hva panikklidelse er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i en vanskelig periode og sliter mer og mer. I timen med psykiatrisk sykepleier der jeg forsøker forklare sier hun: "Ja, men det ser jo ut som du har det bra nå" hvorpå jeg forsøker forklare at ja men jeg tar meg jo sammen når jeg er her. Følte ikke at hun hadde noe forståelse for det.

Så begynner jeg å få en type panikkanfall flere ganger om dagen (skjønte ikke at det var det som skjedde før i ettertid og jeg trodde der og da at der var noe alvorlig fysisk galt). Så jeg sender sms til henne og spør om hjelp. Da jeg møter henne dagen etter så sier hun "Ja, men du somatiserte jo veldig da!".

Er det jeg som er sårbar eller skjønner hun bare ikke alvoret?

Anonymkode: f8708...5f6

Kanskje du ikke skal ta deg sammen akkurat  år du har samtale med helsepersonell?

Anonymkode: 97535...660

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Dessverre er det godt mulig at hun ikke vet hva panikklidelse er.

Hva synes du generelt om at kommunale psykiatriske sykepleiere overtar alvorlig syke pasienter etter avslutning i spesialisthelsetjenesten/dps? Jeg må si at jeg for eget vedkommende ikke føler meg trygg. Jeg har psykoselidelse og skal jo etterhvert avsluttes ved dps (vet ikke når). Er redd jeg ikke vil bli like godt forstått og ivaretatt i kommunen. Psykepleiere er bare sykepleiere med litt tilleggsutdanning. 

Anonymkode: 0350e...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva synes du generelt om at kommunale psykiatriske sykepleiere overtar alvorlig syke pasienter etter avslutning i spesialisthelsetjenesten/dps? Jeg må si at jeg for eget vedkommende ikke føler meg trygg. Jeg har psykoselidelse og skal jo etterhvert avsluttes ved dps (vet ikke når). Er redd jeg ikke vil bli like godt forstått og ivaretatt i kommunen. Psykepleiere er bare sykepleiere med litt tilleggsutdanning. 

Anonymkode: 0350e...dc6

Psykepleiere som «bare» er sykepleiere kan faktisk være bedre enn psykologer pga personlig egnethet. 

Anonymkode: 46e19...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psykepleiere som «bare» er sykepleiere kan faktisk være bedre enn psykologer pga personlig egnethet. 

Anonymkode: 46e19...d7e

Det er det jeg tviler litt på. De kan være supre som samtalepartnere og til å drive støttebehandling, men når det kommer til alvorlige psykiatriske lidelser er de nok ikke like godt egnet til å forstå og hjelpe på riktig måte. 

Anonymkode: 0350e...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er det jeg tviler litt på. De kan være supre som samtalepartnere og til å drive støttebehandling, men når det kommer til alvorlige psykiatriske lidelser er de nok ikke like godt egnet til å forstå og hjelpe på riktig måte. 

Anonymkode: 0350e...dc6

Det vet du faktisk ikke. 

Anonymkode: 46e19...d7e

[kupton]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva synes du generelt om at kommunale psykiatriske sykepleiere overtar alvorlig syke pasienter etter avslutning i spesialisthelsetjenesten/dps?

I de fleste tilfeller er det helt ok. Men det jeg reagerte på i alle de årene jeg jobbet sammen med mange sykepleiere og også underviste dem, var den svært store spredningen som var i kunnskap mellom dem. Bare en så enkel sak som å kunne og forstå forskjellen på en fobi, en panikklidelse og GAD, var for mange helt "gresk".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er det jeg tviler litt på. De kan være supre som samtalepartnere og til å drive støttebehandling, men når det kommer til alvorlige psykiatriske lidelser er de nok ikke like godt egnet til å forstå og hjelpe på riktig måte. 

Anonymkode: 0350e...dc6

Det tror jeg er ganske feil. De har ofte veldig mye kunnskap og er mer oppdaterte. Litt myte det der med at mange psyk.spl bare er "gode å snakke med" men ikke kan så mye mer. Videreutdanningene har gitt spl et skikkelig løft, i tillegg finnes veldig mange gode seminarer og kurs som mange drar på for å holde seg oppdatert. 

Anonymkode: 5c769...45c

[AnonymBruker]

kupton skrev (14 timer siden):

Dessverre er det godt mulig at hun ikke vet hva panikklidelse er.

Hva tenker du på da? At hun ikke skjønte det var panikkanfall jeg hadde? Såfall er det jo egentlig ganske urovekkende at hun som psykiatrisk sykepleier ikke vet det. Får håpe ingen opplever det samme som meg. Var helt ærlig ganske vanskelig å bli møtt på den måten. Spesielt når jeg alt var i en vanskelig og sårbar situasjon. 

Anonymkode: f8708...5f6

[Marye]

Syns sykepleierne i FACT TEAM er dyktige 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er i en vanskelig periode og sliter mer og mer. I timen med psykiatrisk sykepleier der jeg forsøker forklare sier hun: "Ja, men det ser jo ut som du har det bra nå" hvorpå jeg forsøker forklare at ja men jeg tar meg jo sammen når jeg er her. Følte ikke at hun hadde noe forståelse for det.

Så begynner jeg å få en type panikkanfall flere ganger om dagen (skjønte ikke at det var det som skjedde før i ettertid og jeg trodde der og da at der var noe alvorlig fysisk galt). Så jeg sender sms til henne og spør om hjelp. Da jeg møter henne dagen etter så sier hun "Ja, men du somatiserte jo veldig da!".

Er det jeg som er sårbar eller skjønner hun bare ikke alvoret?

Anonymkode: f8708...5f6

Jeg synes hun høres ganske håpløs ut. Skjønne du reagerer. 

Anonymkode: a4b26...44d