Hvordan føles blandet episode?

[AnonymBruker]

Noen som kan forklare?

Anonymkode: 2e8f0...179

[AnonymBruker]

Det er nok veldig forskjellig fra person til person og kanskje også fra episode til episode. 

Jeg kan skifte fort. Mange ganger om dagen. Og så kan jeg være manisk i hodet og deprimert i kroppen. Da kan jeg jo prate, legge store planer, ukritisk invitere mange folk, også som jeg ikke kjenner så godt, hjem til meg. M.m. Så i neste øyeblikk angrer jeg, for jeg har jo slettes ikke energi. Da kreves det nesten for mye energi å gjøre små ærend utenfor hjemmet. Og da er det slitsomt å skulle være med folk, også med få.

Tror en gang jeg var innlagt var det omvendt. Tankene var depressive,  men kroppen ikke tung som i rene depresjoner. Veldig rastløs. Orket en god del aktivitet. En del av tiden. Tunge tanker, jevnt over, men kunne samtidig plutselig finne på ting som jeg syntes var veldig morsomt, der og da. Og jeg var irritabel. Når jeg leser journalen er jeg på noen rapporter vurdert som ikke deprimert. På andre med depressive tanker. Vet ikke om de egentlig ikke trodde jeg var deprimert. Men ble ikke skrevet ut med en gang.

Det var nok sikkert mer i disse episodene. Men så vidt jeg husker har jeg ikke hatt blanding på en stund, så jeg husker nok ikke alt om hvordan det var.

Anonymkode: 113e4...02c

[Gjest Vendi]

Kort fortalt i generelle vendinger er det jo depressive og (hypo)maniske symptomer samtidig eller om hverandre vekselsvis. 

Som nevnt over er det nok individuelt hvordan man opplever det, og det kan også variere fra episode til episode. Mine arter seg som en berg-og dalbane følelsesmessig og energimessig. Irritasjon, sinne, depressivitet, suicidalitet, oppstemt og gira, glad og euforisk, sterke sanser, glad i livet, vågal og uredd, redd og engstelig, høy selvtillit, lav selvtillit, m.m. Noen ganger psykotisk. 

Utrolig slitsomt i lengda, og medisiner er det som må til for å få meg normal igjen. 

[Glitter]

Min behandler sa hun trodde jeg hadde en blandet episode tidlig på våren i år. Da vekslet jeg mellom depressive følelser, irritabilitet, rastløshet, taleflom og sånt. Men det gikk såvidt jeg husker ikke spesielt ut over søvnen da. 

Jeg husker egentlig veldig lite av hvordan det var, men husker jeg sa at det var veldig ubehagelig og frustrerende. For den spenningen i kroppen jeg hadde var mer vanskelig å få ut enn ved ren hypomani. Selv om den var der. For det depressive la et slags lokk på. 

[AnonymBruker]

Helt jævlig, depresjon med mye kraft og tiltakslyst. Skummelt kombo.

Anonymkode: ffee5...e98