Å bli venner med medpasienter

[AnonymBruker]

Jeg har vert mye innlagt og har møtt ett par medpasienter jeg kunne ha tenkt meg å bli venner med, men det har aldri skjedd at vi faktisk har holdt kontakten etter utskrivelse. Jeg har egentlig også vært litt skeptisk, for det er kanskje ikke så lurt å bli venner når man begge sliter psykisk? Hvilken erfaringer har dere? 

Anonymkode: d0f7f...3f9

[AnonymBruker]

Har både gode og dårlige erfaringer.

De fleste vennene måtte jeg kutte ut da jeg selv begynte å bli bedre fordi de ikke klarte å nyttiggjøre seg av behandling, og da ble relasjonen veldig slitsom siden jeg alltid endte opp med å bli en slags verbal  søppelkasse for dem. Samtalene og møtene ble også veldig preget av sykdomssnakk, og hvis jeg prøvde å vri det over på noe annet så klarte de alltid å styre det inn på psykiatrien, innleggelser, psykiske sykdommer osv. 

Jeg har en venninne som jeg fortsatt har god kontakt med, og den kontakten holder vi fordi vi klarte å legge fra oss pasientrollen og samtidig ha mye til felles. 

Anonymkode: b5972...7f9

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å bli venner mens dere er innlagt egentlig? Jeg var ihvertfall veldig dårlig da jeg var innlagt og hadde mer enn nok med meg selv og mine suicidplaner. 

Anonymkode: ded99...f49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan klarer dere å bli venner mens dere er innlagt egentlig? Jeg var ihvertfall veldig dårlig da jeg var innlagt og hadde mer enn nok med meg selv og mine suicidplaner. 

Anonymkode: ded99...f49

Så alle andre som ikke hadde det som deg var ikke syke nok til å være innlagte? Er det det du prøver å si?

Anonymkode: 50d0e...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så alle andre som ikke hadde det som deg var ikke syke nok til å være innlagte? Er det det du prøver å si?

Anonymkode: 50d0e...f15

Ville aldri anbefalt deg det med vennskap med medpasienter. Psyk.sykehus er ikke arena for vennskap. 

Anonymkode: 29a93...46e

[stjernestøv]

Jeg ble kjent med to venner da vi var innlagt, vi snakket ute mens vi sto og røykte. Og vi snakker om alt mulig og ikke bare psykisk sykdom, men vi snakker jo litt om hvordan vi har det. Men det gjør vel alle venner? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan klarer dere å bli venner mens dere er innlagt egentlig? Jeg var ihvertfall veldig dårlig da jeg var innlagt og hadde mer enn nok med meg selv og mine suicidplaner. 

Anonymkode: ded99...f49

Du vet at folk legges inn for mer en  suicid?

Anonymkode: b5972...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ville aldri anbefalt deg det med vennskap med medpasienter. Psyk.sykehus er ikke arena for vennskap. 

Anonymkode: 29a93...46e

Du svarte ikke på spørsmålet fra vedkommende.

Anonymkode: b5972...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du svarte ikke på spørsmålet fra vedkommende.

Anonymkode: b5972...7f9

Ts spør om det er lurt eller ikke, svaret er at det ikke er lurt. 

Anonymkode: 29a93...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du vet at folk legges inn for mer en  suicid?

Anonymkode: b5972...7f9

Men regner med folk er veldig dårlige når de er der, uansett hva det er. 

Anonymkode: ded99...f49

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men regner med folk er veldig dårlige når de er der, uansett hva det er. 

Anonymkode: ded99...f49

Ja folk er veldig dårlig, det blir et fellesskap og ser at andre kan være dårlige og. Man føler seg ikke så alene om det. 

[Everybody]

Vil ikke anbefale å bli venn med folk når en er innlagt, i hvert fall ikke på en psykosepost. Jeg måtte kutte ut alle de folka, de er for syke og det blir bare drama, veldig slitsomt. Har også møtt psykopater og narsissister.

[AnonymBruker]

Det fungerer stort sett svært dårlig. Men jeg har fått én god venn, og vil har vært venner i over 20 år nå, og har kontakt flere dager i uka som regel. Vi møttes på psykiatrisk avd, men ingen av oss har vært der siden begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde blitt venner om vi møttes et annet sted også. 

Anonymkode: d25cd...04a

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har både gode og dårlige erfaringer.

De fleste vennene måtte jeg kutte ut da jeg selv begynte å bli bedre fordi de ikke klarte å nyttiggjøre seg av behandling, og da ble relasjonen veldig slitsom siden jeg alltid endte opp med å bli en slags verbal  søppelkasse for dem. Samtalene og møtene ble også veldig preget av sykdomssnakk, og hvis jeg prøvde å vri det over på noe annet så klarte de alltid å styre det inn på psykiatrien, innleggelser, psykiske sykdommer osv. 

Jeg har en venninne som jeg fortsatt har god kontakt med, og den kontakten holder vi fordi vi klarte å legge fra oss pasientrollen og samtidig ha mye til felles. 

Anonymkode: b5972...7f9

Dette kan jeg skrive under på. Jeg har hatt relativt tett kontakt med to medpasienter de siste årene. Men nå som jeg har blitt friskere har jeg måttet kutte all kontakten med dem. Jeg må fokusere på det friske, mens de er for syke til å kjenne på de friske sidene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2022 den 18.32):

Ts spør om det er lurt eller ikke, svaret er at det ikke er lurt. 

Anonymkode: 29a93...46e

Er det enten lurt eller ikke lurt?

Anonymkode: 6f729...d40