Mishandling: noen ganger offerets skyld?

[AnonymBruker]

Finnes det tilfeller hvor den som blir fysisk og psykisk mishandlet selv er skyld i det og kan klandre seg selv for det, iallefall delvis, selv om en selv ikke har mishandlet noen?

Anonymkode: fd6d0...833

[AnonymBruker]

Naturligvis kunne man ha tatt bedre beslutninger, men det er fortsatt den som mishandler sin skyld. Likt som ved voldtekt. 

Anonymkode: cf575...ade

[kupton]

Jeg var leder i skolekorpset, og vi var på tur med buss. En gutt stakk alltid av bussen først. Så stilte han seg opp utenfor og sparket hver eneste som kom ut av bussen hardt på leggen. Dette vedvarte ved hver avstigning tross kraftig tilsnakk. Sent på den andre dagen ble det nok for en av de store guttene. Da smalt det ei skikkelig hard «ørtæv». Jeg kommenterte det ikke, og det var ingen trøst å få for sparkeren. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 minutter siden):

Jeg var leder i skolekorpset, og vi var på tur med buss. En gutt stakk alltid av bussen først. Så stilte han seg opp utenfor og sparket hver eneste som kom ut av bussen hardt på leggen. Dette vedvarte ved hver avstigning tross kraftig tilsnakk. Sent på den andre dagen ble det nok for en av de store guttene. Da smalt det ei skikkelig hard «ørtæv». Jeg kommenterte det ikke, og det var ingen trøst å få for sparkeren. 

Hva med årevis mishandling i nære relasjoner?

Anonymkode: fd6d0...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Finnes det tilfeller hvor den som blir fysisk og psykisk mishandlet selv er skyld i det og kan klandre seg selv for det, iallefall delvis, selv om en selv ikke har mishandlet noen?

Anonymkode: fd6d0...833

Siden du spør så mener jeg at ja noen ganger kan offeret ha litt skyld i at det fortsetter selv og sa tenker jeg på de tilfellene der man fortsetter å bo sammen med en som er voldelig gang på gang . 

Anonymkode: 8906f...092

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Siden du spør så mener jeg at ja noen ganger kan offeret ha litt skyld i at det fortsetter selv og sa tenker jeg på de tilfellene der man fortsetter å bo sammen med en som er voldelig gang på gang . 

Anonymkode: 8906f...092

Det der ville jeg ha vært ytterst forsiktig med å ytre. Det er svært komplekse årsaker til at altfor mange fortsetter å bli i et forhold der man utsettes for en eller annen form for mishandling. For utenforstående kan det virke fullstendig ulogisk og ubegripelig, men får en innblikk i hva som skjer i forholdet, kan en f.eks. oppdage at det ligger trusler av ulike slag i luften enten rettet mot den mishandlede, mot voldsutøveren eller mot barnet eller ev. familien, eller at noe vil skje dersom man stikker fra forholdet. Man rives hele tiden mellom løfter om at dette skal aldri gjenta seg og et håp om å få til et normalt familieliv med en person man innerst inne har følelser for.

Men, uansett hva som skjer i et forhold, er det personen som utøver volden, enten den er emosjonell, psykisk, fysisk eller seksuell, som bærer det fulle ansvaret for egne handlinger. Man kan selvsagt diskutere om den andre parten har fremprovosert handlingene, men det fratar likevel ikke utøveren fra ansvar for det h*n gjør.

Men slikt er ikke enkelt. Om du er i et forhold hvor du mishandles, så kan du snakke med et krisesenter om din situasjon eller du kan se på nettsiden

http://dinutvei.no 

[Den forsvunne diamanten]

Nei nei nei

[E7H7]

kupton skrev (7 timer siden):

Jeg var leder i skolekorpset, og vi var på tur med buss. En gutt stakk alltid av bussen først. Så stilte han seg opp utenfor og sparket hver eneste som kom ut av bussen hardt på leggen. Dette vedvarte ved hver avstigning tross kraftig tilsnakk. Sent på den andre dagen ble det nok for en av de store guttene. Da smalt det ei skikkelig hard «ørtæv». Jeg kommenterte det ikke, og det var ingen trøst å få for sparkeren. 

Det du beskriver er noe helt annet enn å bli utsatt for psykisk og/eller fysisk mishandling.

Det er alltid overgriper/mishandler som er ansvarlig for sine handlinger. 

[kupton]

E7H7 skrev (40 minutter siden):

Det du beskriver er noe helt annet enn å bli utsatt for psykisk og/eller fysisk mishandling.

Det er alltid overgriper/mishandler som er ansvarlig for sine handlinger. 

Ja, enig. Det jeg beskrev var ikke mishandling, men en meget forståelig voldshandling.

[Eva Sofie]

Jeg vil legge til en sak her. Jeg forutsetter at det er vold i nær relasjon det er snakk om. Det som dessverre ikke er uvanlig, er at utøver av volden (emosjonell, psykisk, fysisk eller seksuell type vold) kan beskylde den utsatte for selv å være skyld i det på de mest utroligste måter. Til sist kan man begynne å tro på det selv, fordi man har hørt det så mange ganger eller trues til å tro på det... Hvorfor utøver av volden gjør dette? Tja, kanskje for å legitimere for seg selv at det h*n holder på med er OK - men Norges Lover er klinkende klare i hva som er lov å gjøre mot et annet menneske og ikke.

Det er da det er en fordel å klare å få snakke med noen utenforstående, for å få realitetsorientere seg selv og sitt eget syn på hva som er normalt å oppleve og ikke. Grensene skyves på så umerkelig, at det som er blitt det normale i ditt liv, er fullstendig urimelig om du hadde fortalt om det.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (14 timer siden):

Jeg vil legge til en sak her. Jeg forutsetter at det er vold i nær relasjon det er snakk om. Det som dessverre ikke er uvanlig, er at utøver av volden (emosjonell, psykisk, fysisk eller seksuell type vold) kan beskylde den utsatte for selv å være skyld i det på de mest utroligste måter. Til sist kan man begynne å tro på det selv, fordi man har hørt det så mange ganger eller trues til å tro på det... Hvorfor utøver av volden gjør dette? Tja, kanskje for å legitimere for seg selv at det h*n holder på med er OK - men Norges Lover er klinkende klare i hva som er lov å gjøre mot et annet menneske og ikke.

Det er da det er en fordel å klare å få snakke med noen utenforstående, for å få realitetsorientere seg selv og sitt eget syn på hva som er normalt å oppleve og ikke. Grensene skyves på så umerkelig, at det som er blitt det normale i ditt liv, er fullstendig urimelig om du hadde fortalt om det.

Jeg begynner å tro at det var delvis min skyld at det skjedde, at jeg irriterte dem og trigget dem til å gjøre det. 

Anonymkode: fd6d0...833

[AnonymBruker]

kupton skrev (15 timer siden):

Ja, enig. Det jeg beskrev var ikke mishandling, men en meget forståelig voldshandling.

Hvis man irriterer noen lenge nok blir det slik du beskrev.

Anonymkode: fd6d0...833

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis man irriterer noen lenge nok blir det slik du beskrev.

Anonymkode: fd6d0...833

Men enkelte har også sin egen sære grense for hva som kan irritere h*n og det er gjerne helt irrasjonelle regler kun forstålig for h*n som gjør at vedkommende irriteres. Det gir ikke dermed vedkommende frihet til å gjøre hva det vil med et annet menneske, bare fordi man føler seg irritert.

For å ta et helt banalt eksempel, selv om jeg mener at naboen klipper gresset svært ofte, noe som faktisk er sant, gir det meg ikke rett til å gå løs på alle hans rosebusker og blomster samt å tagge på husveggen hans i protest fordi han irriterer meg med den bråkete gressklipperen sin støtt og stadig... På samme måte kan ingen andre ta seg til rette i din hverdag og ditt liv - uansett.

Men kan det tenkes at det kan ha andre logiske årsaker også? Som gjør at du ikke har skyld? Om du setter en venninne i ditt sted og din situasjon. Hva hadde du sagt til henne? "Ja, jeg er enig, dette er fullt og helt ditt ansvar du bærer alene"? Kunne du ha sagt det til henne mens du så henne inn i øynene? ... Hvorfor ikke?

[Fru2020]

Jeg diskuterte dette med behandleren min idag. Jeg hatt ikke blitt mishandlet tenker jeg, men jeg levde med psykisk vold og noe fysisk vold i nesten tjue år. Jeg kan på den ene siden se at det var eksmannen min som var ansvarlig for handlingene hans. Men jeg må jo også ta ansvar for handlingene mine. Og det var faktisk ofte mine mindre lure handlinger eller ord som framprovoserte det vonde. Jeg hadde et stort ansvar for den situasjonen vi var i. Men jeg var voksen da, det er jo veldig annerledes enn når det handler om barn.