Dere mødre her inne, kan dere svare meg ærlig…

[AnonymBruker]

Har dere noen gang forskjelles behandlet deres avkom..? 

Anonymkode: c40a5...c79

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det.

Anonymkode: 961d2...660

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.13):

Ja, jeg har det.

Anonymkode: 961d2...660

Ekspander  

Er det noe som har skapt problemer? Vil du si at du er nærmere ditt ene avkom enn det andre? Eler du mer glad i det ene? 

Anonymkode: c40a5...c79

[Glitter]

Prøver å ikke gjøre det, men barna er jo så forskjellige så hvordan er det mulig å behandle de helt likt. Men de får like mye kjærtegn, gode ord osv. Noe jeg bør være bedre på med de begge. Men han eldste får mest tilsnakk. Det er synd, men jeg kan ikke la han holde på som han gjør mot broren.

[Lillemus]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.10):

Har dere noen gang forskjelles behandlet deres avkom..? 

Anonymkode: c40a5...c79

Ekspander  

Helt sikkert og det er heller ikke sikkert at helt lik behandling er det riktig alltid heller.  Det har ikke skapt problemer som jeg vet. Jeg er ikke mer glad i det ene barnet mitt enn det andre, men jeg er nok nærere det ene enn det andre.

[AnonymBruker]

  Lillemus skrev (På 4.9.2022 den 19.22):

Helt sikkert og det er heller ikke sikkert at helt lik behandling er det riktig alltid heller.  Det har ikke skapt problemer som jeg vet. Jeg er ikke mer glad i det ene barnet mitt enn det andre, men jeg er nok nærere det ene enn det andre.

Ekspander  

Tror du en mor kan være mer glad i det ene barnet sitt enn det andre? Uten selv å innrømme dette? 

Anonymkode: c40a5...c79

[Lillemus]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.29):

Tror du en mor kan være mer glad i det ene barnet sitt enn det andre? Uten selv å innrømme dette? 

Anonymkode: c40a5...c79

Ekspander  

Det tror jeg nok ja. Må vel være noen av det mest tabubelagte som finnes.

[Beneviento]

Moren min forskjellsbehandler søsteren min og meg, og er mer glad i henne. 

 

[AnonymBruker]

  Beneviento skrev (På 4.9.2022 den 19.40):

Moren min forskjellsbehandler søsteren min og meg, og er mer glad i henne. 

 

Ekspander  

Føler du det eller har hun sagt det?

Anonymkode: c40a5...c79

[AnonymBruker]

  Lillemus skrev (På 4.9.2022 den 19.31):

Det tror jeg nok ja. Må vel være noen av det mest tabubelagte som finnes.

Ekspander  

Det tror jeg også…

Anonymkode: c40a5...c79

[Beneviento]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.51):

Føler du det eller har hun sagt det?

Anonymkode: c40a5...c79

Ekspander  

Begge deler. Hun har innrømmet det. 

Jeg forstår det da, for de er mer like og går lettere overens. 

[Ekstra]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.10):

Har dere noen gang forskjelles behandlet deres avkom..? 

Anonymkode: c40a5...c79

Ekspander  

Rar ordstilling der, litt usikker på hva det spørres om.

 

Barn er ulike og behandles derfor forskjellig. Tror de aller fleste foreldre forsøker å gi like mye kjærlighet til alle sine barn. Men omstendighetene kan gjøre at det faller litt ulikt ut.

[Bøtteknotten]

Absolutt, helt bevisst på noen ting. Likt er ikke det samme som rettferdig. Tror barn må behandles forskjellig, fordi de ER forskjellige. Ellers hadde det iallfall vært urettferdig.. Men ikke mtp kjærlighet selvsagt ❤️

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 19.10):

Har dere noen gang forskjelles behandlet deres avkom..? 

Anonymkode: c40a5...c79

Ekspander  

De fleste foreldre forskjellsbehandler sine barn. De er også ofte mer knyttet til/mer glad i et av barna. 

Anonymkode: d3dbd...d8e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.9.2022 den 5.10):

De fleste foreldre forskjellsbehandler sine barn. De er også ofte mer knyttet til/mer glad i et av barna. 

Anonymkode: d3dbd...d8e

Ekspander  

Men en mor innrømme aldri det

Anonymkode: c40a5...c79

[Eva Sofie]

  Beneviento skrev (På 4.9.2022 den 19.53):

Begge deler. Hun har innrømmet det. 

Jeg forstår det da, for de er mer like og går lettere overens. 

Ekspander  

Jeg er ikke en forelder, men jeg våger meg likevel utpå med en liten tanke og et svar, siden jeg har gjort meg tanker av å ha hatt foreldre og stått på sidelinjen til min søster som er mor til tre hvor to har diagnoser som trenger oppfølning. Jeg er enig med den som sier at det trolig ikke blir riktig å gi alle barna samme oppmerksomhet og støtte - barn er (heldigvis) ulike og må få etter behov.

Jeg vet ikke om du, TS, mente når barna er voksne eller små. Jeg vet at som barn trengte jeg mer oppfølgning enn min søster pga. min funksjonshemning. Slik blir det lett - uavhengig av hva barnet strever med.

Men vil si til sist at det er mange måter å vise barn at de er betydningsfulle og at man er glad i de. Ikke nødvendigvis å gi materielle ting som er viktig. Det jeg i dag setter pris på fra egen barndom, er hva jeg har gjort sammen med voksne og den tiden vi brukte sammen - turer i skogen, plukke bær, ute med sjøen enten på båttur eller ved stranden, gå på ski, stå på slalåm, fisketurer og lære å rense fisken, fellesmåltider med eggerøre og kakao på vinteren, de gangene jeg bakte ulike ting sammen med min mor m.m. Det er gode minner jeg for all tid vil bære med meg med et smil om munnen 😆