Blir de beste eller de dårligste legene psykiater

[AnonymBruker]

Av TV- serier og populærkultur så får jeg inntrykket av at det finnes en rar enighet om at det er de "dårligste" legene som blir psykiatere. At de legene som ender opp som psykiatere ender der fordi de ikke klarte noe annet.

Altså de som ikke får de beste karakterene, de som ikke gjør det så bra andre steder under turnusen, de ender som psykiatere.

Har dette noen som helst rot i virkeligheten? 

Anonymkode: a1525...ec9

[AnonymBruker]

Tror (og håper) at de som går videre i utdanning og videreutdanne seg til psykiatere gjør det fordi psykiatri er noe de er interessert i. 

Anonymkode: f77f6...699

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om at de er dårligere enn andre, har dårligere karakterer osv.

Jeg tror en del turnuskandidater (og sykepleierstudenter) ofte kan oppleve å møte dårlige/gode veiledere i turnustjenesten som kan være avgjørende for hvilken retning de tar videre. Tror mange veiledere ikke tar seg god nok tid/ikke er flinke nok til å undervise/gi veiledning.

De fleste av oss kjenner nok til at det går raskere når vi gjør ting selv, i motsetning til å bruke tid på å forklare/undervise? Kanskje kan det være med på at noen ikke finner sin plass i somatikken? Enkelte kandidater finner kanskje allerede i studiene et emnefelt de ønsker å gå for. Andre igjen kan være usikre i forhold til hvilken retning/fagfelt de ønsker å gå videre på. Da tror jeg det kan være avgjørende hvor flinke veilederne de møter på veien er. Kanskje møter de interessante pasienter/kasuser innen psykiatrien som igjen gjør at de velger den retningen. Sikkert 1000 grunner til…

Anonymkode: 8391e...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Av TV- serier og populærkultur så får jeg inntrykket av at det finnes en rar enighet om at det er de "dårligste" legene som blir psykiatere. At de legene som ender opp som psykiatere ender der fordi de ikke klarte noe annet.

Altså de som ikke får de beste karakterene, de som ikke gjør det så bra andre steder under turnusen, de ender som psykiatere.

Har dette noen som helst rot i virkeligheten? 

Anonymkode: a1525...ec9

Jeg har hørt at de som studerer til lege/tar medisinstudie i Tyskland er de som har for dårlige karakterer til å komme inn på tilsvarende studie i Norge!?

Anonymkode: 8391e...b34

[kupton]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg har hørt at de som studerer til lege/tar medisinstudie i Tyskland er de som har for dårlige karakterer til å komme inn på tilsvarende studie i Norge!?

Anonymkode: 8391e...b34

Det er nok riktig. De kan ha opptil to femmere i tillegg til alle sekserne. Gjelder ikke bare Tyskland, men utlandet generelt. 

Endret 8. september 2022 av kupton

[Worriesome Plenty 2]

Tror ikke det er de dårligste legene som blir psykiatere. Men det er nok ikke den mest populære spesialiseringen.

 

i fjerkulturelle miljøer har psykiatri dårlig status. Min forrige psykiater sa rett ut jeg burde finne meg en norsk eller vestlig fastlege. Og keg tror ikke han var rasist. Da hadde han nok jobbet i en hvitere del av byen. 

[emilie321]

kupton skrev (9 minutter siden):

Det er nok riktig. De kan ha opptil to femmere i tillegg til alle sekserne. Gjelder ikke bare Tyskland, men utlandet generelt. 

Mener å ha lest at i Norge så holder det ikke og bare ha seksere, de må ha ekstrapoeng i tillegg. Det er jo egentlig helt vilt.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Det er nok riktig. De kan ha opptil to femmere i tillegg til alle sekserne. Gjelder ikke bare Tyskland, men utlandet generelt. 

Ja da er de jo skikkelig teite i pappen. 🙂

Anonymkode: 0e1ed...db1

[Grendel]

Det ville i alle fall vært synd om de dårligste ble psykiatere.

Brannfakkel-alarm:

Kirurger har en ganske rutinepreget jobb. Det er nærmere håndtverk. Det er sag, bor, og skruer.  Noen av de med høyest hårfeste og kun seksere på skolen har ti tommeltotter.

Sitat fra en kirurg jeg kjenner : "Enkelte av dem ville jeg ikke latt henge opp et bilde på veggen min engang."

Jeg bare forteller hva jeg har hørt fra leger som selv er kirurg. Ta høyde for at det er spissformulert (men kanskje litt sant også)

[Ekstra]

Blant yngre leger jeg har truffet står psykiatri langt nede på rangstigen. Det kan jo hende det er et fag man får mer sans for når man er blitt litt eldre/mer erfaren.

De som er veldig opptatt av en slik rangstige liker nok empiri og klare resultater fra forskning, som kanskje er mer fremtredende i andre retninger.

Som andre er inne på er nok alle leger godt skolert, og det er andre egenskaper enn skoleflinkhet som også er viktige.

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Av TV- serier og populærkultur så får jeg inntrykket av at det finnes en rar enighet om at det er de "dårligste" legene som blir psykiatere. At de legene som ender opp som psykiatere ender der fordi de ikke klarte noe annet.

Altså de som ikke får de beste karakterene, de som ikke gjør det så bra andre steder under turnusen, de ender som psykiatere.

Har dette noen som helst rot i virkeligheten? 

Anonymkode: a1525...ec9

Det fascinerende hvordan en kan spekulere uten å ha kunnskap om prosesser. 

Ansettelser i legestillinger er ikke som opptak på universitet der det er karakterer som teller. Det som vektlegges er selvsagt erfaring/ansiennitet, og videre referanser fra tidligere jobber, inntrykk på intervju etc. Kun hvis noen har uvanlige dårlige karakterer fra studiet, vil det vekte negativt. Det er dessuten svært vanskelig å vurdere karakterer da det brukes ulike karaktersystem ved ulike universitet. Noen har graderte karaktersystem i ulike varianter, og noen har bestått/ikke bestått.

Dessuten hva er bra og hva er dårlig og til hva? Bra til å skape allianse med pasienten. Bra til å forklare pasienten hva han feiler. Bra til å sy sammen en sprukket tarm. Bra på diagnostikk. Bra på teamarbeid. Bra på å ferdigstille notater og epikriser i riktig tid. Bra på å komme tidsnok på jobb og være der helt til alt nødvendig arbeid er gjort?

Jeg var på et kurs som overlegeforeningen arrangerte. Sjefen for Radiumshopitalet foreleste. "Det snakkes så mye om at en er redd for trynefaktor. Jeg liker best de trynene jeg ser tidlig om morgenen, sent om kvelden og i helgene".

Interesse er nok den faktor som er mest avgjørende for valg av spesialitet. Jeg er ikke spesielt handy eller har interesse for slikt. Tenkte dermed aldri på kirurgi, ønh, øye. I tillegg er jeg fargesvak, så hud var utelukket.

Noen velger også ut fra ønske om regulert arbeidstid. Patologi, labfag, bedriftslege, trygdelege passer for disse. Det samme med privat spesialist, men da må en gjennom minst 6 år på sykehus med vakter. Noen velger anestesi for å slippe de lange journalnotatene og alle epikrisene (leger hater epikriser).

Så er det tilfeldigheter. Jeg skulle avslutte distriktsturnus 10. januar og hadde innkalling til militærtjeneste 10. mai. Måtte ha noe å gjøre i de mellomliggende månedene. I mellomjula gikk jeg innom kontoret til personalsjefen på det lokale sykehuset. døra til korridoren sto åpen. Mens vi snakket sammen, gikk sjefen/overlegen på psyk forbi. Da ropte personalsjefen: "Doktor H...   Har du bruk for denne karen?". Da ble det psykiatri på meg som hadde sett for meg indremedisin eller anestesi.

BTW: Jeg vet ikke noe om bra og dårlige, men jeg har lest flere studier som viser at psykiaterne er de mest intelligente :-)

Endret 8. september 2022 av kupton

[Gjest Hurja]

kupton skrev (1 time siden):

Det fascinerende hvordan en kan spekulere uten å ha kunnskap om prosesser. 

Ansettelser i legestillinger er ikke som opptak på universitet der det er karakterer som teller. Det som vektlegges er selvsagt erfaring/ansiennitet, og videre referanser fra tidligere jobber, inntrykk på intervju etc. Kun hvis noen har uvanlige dårlige karakterer fra studiet, vil det vekte negativt. Det er dessuten svært vanskelig å vurdere karakterer da det brukes ulike karaktersystem ved ulike universitet. Noen har graderte karaktersystem i ulike varianter, og noen har bestått/ikke bestått.

Dessuten hva er bra og hva er dårlig og til hva? Bra til å skape allianse med pasienten. Bra til å forklare pasienten hva han feiler. Bra til å sy sammen en sprukket tarm. Bra på diagnostikk. Bra på teamarbeid. Bra på å ferdigstille notater og epikriser i riktig tid. Bra på å komme tidsnok på jobb og være der helt til alt nødvendig arbeid er gjort?

Jeg var på et kurs som overlegeforeningen arrangerte. Sjefen for Radiumshopitalet foreleste. "Det snakkes så mye om at en er redd for trynefaktor. Jeg liker best de trynene jeg ser tidlig om morgenen, sent om kvelden og i helgene".

Interesse er nok den faktor som er mest avgjørende for valg av spesialitet. Jeg er ikke spesielt handy eller har interesse for slikt. Tenkte dermed aldri på kirurgi, ønh, øye. I tillegg er jeg fargesvak, så hud var utelukket.

Noen velger også ut fra ønske om regulert arbeidstid. Patologi, labfag, bedriftslege, trygdelege passer for disse. Det samme med privat spesialist, men da må en gjennom minst 6 år på sykehus med vakter. Noen velger anestesi for å slippe de lange journalnotatene og alle epikrisene (leger hater epikriser).

Så er det tilfeldigheter. Jeg skulle avslutte distriktsturnus 10. januar og hadde innkalling til militærtjeneste 10. mai. Måtte ha noe å gjøre i de mellomliggende månedene. I mellomjula gikk jeg innom kontoret til personalsjefen på det lokale sykehuset. døra til korridoren sto åpen. Mens vi snakket sammen, gikk sjefen/overlegen på psyk forbi. Da ropte personalsjefen: "Doktor H...   Har du bruk for denne karen?". Da ble det psykiatri på meg som hadde sett for meg indremedisin eller anestesi.

BTW: Jeg vet ikke noe om bra og dårlige, men jeg har lest flere studier som viser at psykiaterne er de mest intelligente 🙂

… og de med mest selvtillit er mitt inntrykk fra mln arbeidsplass.

To ser også tilsynelatende ned på renholdere fordi de aldri hilser (men det sier vel mer om dem som person og selvtiliit og ikke om iq?)

Endret 8. september 2022 av Hurja

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Det fascinerende hvordan en kan spekulere uten å ha kunnskap om prosesser. 

Ansettelser i legestillinger er ikke som opptak på universitet der det er karakterer som teller. Det som vektlegges er selvsagt erfaring/ansiennitet, og videre referanser fra tidligere jobber, inntrykk på intervju etc. Kun hvis noen har uvanlige dårlige karakterer fra studiet, vil det vekte negativt. Det er dessuten svært vanskelig å vurdere karakterer da det brukes ulike karaktersystem ved ulike universitet. Noen har graderte karaktersystem i ulike varianter, og noen har bestått/ikke bestått.

Dessuten hva er bra og hva er dårlig og til hva? Bra til å skape allianse med pasienten. Bra til å forklare pasienten hva han feiler. Bra til å sy sammen en sprukket tarm. Bra på diagnostikk. Bra på teamarbeid. Bra på å ferdigstille notater og epikriser i riktig tid. Bra på å komme tidsnok på jobb og være der helt til alt nødvendig arbeid er gjort?

Jeg var på et kurs som overlegeforeningen arrangerte. Sjefen for Radiumshopitalet foreleste. "Det snakkes så mye om at en er redd for trynefaktor. Jeg liker best de trynene jeg ser tidlig om morgenen, sent om kvelden og i helgene".

Interesse er nok den faktor som er mest avgjørende for valg av spesialitet. Jeg er ikke spesielt handy eller har interesse for slikt. Tenkte dermed aldri på kirurgi, ønh, øye. I tillegg er jeg fargesvak, så hud var utelukket.

Noen velger også ut fra ønske om regulert arbeidstid. Patologi, labfag, bedriftslege, trygdelege passer for disse. Det samme med privat spesialist, men da må en gjennom minst 6 år på sykehus med vakter. Noen velger anestesi for å slippe de lange journalnotatene og alle epikrisene (leger hater epikriser).

Så er det tilfeldigheter. Jeg skulle avslutte distriktsturnus 10. januar og hadde innkalling til militærtjeneste 10. mai. Måtte ha noe å gjøre i de mellomliggende månedene. I mellomjula gikk jeg innom kontoret til personalsjefen på det lokale sykehuset. døra til korridoren sto åpen. Mens vi snakket sammen, gikk sjefen/overlegen på psyk forbi. Da ropte personalsjefen: "Doktor H...   Har du bruk for denne karen?". Da ble det psykiatri på meg som hadde sett for meg indremedisin eller anestesi.

BTW: Jeg vet ikke noe om bra og dårlige, men jeg har lest flere studier som viser at psykiaterne er de mest intelligente 🙂

Hvordan spiller empati inn i dette? Er det en myte at feks kirurger er mindre empatiske mennesker? 

Anonymkode: adbb0...be3

[ISW]

Jeg vil absolutt anta at med leger, som alle andre yrker, så jobber man og utvikler sin karriere i den retningen man har interesse for.

En advokat kan spesialisere seg i strafferett eller eiendomsrett. En lege kan spesialisere seg i kirurgi eller psykiatri. 

Jeg tror imidlertid det også har litt med mennesketype å gjøre. Jeg tror psykiatrien er mer relevant for en person som liker å kommunisere med pasienter enn f.eks. kirurgi, hvor pasienten sover uansett og arbeidet gjøres med hender og verktøy.

Men disse fordommene som trådstarter nevner har jeg også sett. Jeg leste boken "Flimmer" av Anne Holt og kardiolog Even Holt, og et sitat fra hovedpersonen til en turnuslege som ikke likte blod var: "Psykiatrien er noe for deg! Da slipper du å forholde deg til ordentlig medisin!" (Antar at det var Even Holt som skrev dette)

Endret 8. september 2022 av ISW