Hvorfor klarer jeg ikke ta i mot behandling?

[AnonymBruker]

Jeg er så splittet. Det er slitsomt for meg og alle rundt meg, også behandleren min. Har avsluttet flere ganger men de har tatt meg tilbake. Jeg vil bli frisk, men tar ikke imot hjelp. Burde vært innlagt, men tør ikke. Vil ha omsorg, men får panikk om jeg får det. Føler ikke jeg fortjener det. Om jeg merker bedring selvsaboterer jeg   Er det fordi jeg har unnvikende Pf? Kan man bli bedre? 

Anonymkode: 4f166...f6f

[AnonymBruker]

Har du nevnt det du skriver her til din behandler? Dette er jo da en av de store tingene dere bør jobbe med sammen.

Anonymkode: 769e7...878

[Everybody]

Kan kjenne meg igjen i litt av det du beskriver. Man ønsker å pine seg selv mest mulig og ha det verst mulig. Kan det være OCD? Kan det være depresjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du nevnt det du skriver her til din behandler? Dette er jo da en av de store tingene dere bør jobbe med sammen.

Anonymkode: 769e7...878

Nei, jeg er avsluttet, de ser det ikke hensiktsmessig og det skjønner jeg.

Everybody skrev (2 minutter siden):

Kan kjenne meg igjen i litt av det du beskriver. Man ønsker å pine seg selv mest mulig og ha det verst mulig. Kan det være OCD? Kan det være depresjon?

Så «godt» å høre man ikke er alene! Ja det er det jeg ønsker, har begynt å utsette meg selv for ting for å påføre mest skade. Jeg har nok tendenser til OCD, og scorer fullt på depresjon. 
 

Ts

Anonymkode: 4f166...f6f

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så «godt» å høre man ikke er alene! Ja det er det jeg ønsker, har begynt å utsette meg selv for ting for å påføre mest skade. Jeg har nok tendenser til OCD, og scorer fullt på depresjon. 

Kan du ta opp med behandler at du vil prøve SSRI eller SNRI? Jeg ble mye bedre av det og har fått selvrespekten tilbake.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Kan du ta opp med behandler at du vil prøve SSRI eller SNRI? Jeg ble mye bedre av det og har fått selvrespekten tilbake.

Jeg har prøvd Zoloft, det virket ikke. Hva har du prøvd som fungerte? Ts

Anonymkode: 4f166...f6f

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har prøvd Zoloft, det virket ikke. Hva har du prøvd som fungerte? Ts

Effexor gjorde underverker for meg. Blandet med Quetiapine og Latuda.

[frosken]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er så splittet. Det er slitsomt for meg og alle rundt meg, også behandleren min. Har avsluttet flere ganger men de har tatt meg tilbake. Jeg vil bli frisk, men tar ikke imot hjelp. Burde vært innlagt, men tør ikke. Vil ha omsorg, men får panikk om jeg får det. Føler ikke jeg fortjener det. Om jeg merker bedring selvsaboterer jeg   Er det fordi jeg har unnvikende Pf? Kan man bli bedre? 

Anonymkode: 4f166...f6f

Folk med unnvikende PF blir av og til bedre. Noen ganger kan det avgjørende bli om det er noe som virkelig tiltrekker, noe som vekker interessen i utpreget grad. Et eksempel var en ung kvinne som etter å ha holdt seg hjemme noen år, fikk et så stort ønske om å forfølge sin interesse for hester at hun dro på folkehøgskole med hest som fordypning. Ønsket om å være med hesten var så stort at hun holdt ut et helt år på skole med alle de små og store utfordringer som et slikt år medfører. Dette året ble et vendepunkt for henne, nå er hun i gang med utdanning og unnviker i liten grad. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (10 minutter siden):

Effexor gjorde underverker for meg. Blandet med Quetiapine og Latuda.

Okei, takk for svar. Får høre med når jeg starer opp med kommunal oppfølging om de kan snakke med fastlegen min, han vil ikke skrive ut noe til meg på grunn av at jeg er suicidal pga. depresjon.. 

frosken skrev (8 minutter siden):

Folk med unnvikende PF blir av og til bedre. Noen ganger kan det avgjørende bli om det er noe som virkelig tiltrekker, noe som vekker interessen i utpreget grad. Et eksempel var en ung kvinne som etter å ha holdt seg hjemme noen år, fikk et så stort ønske om å forfølge sin interesse for hester at hun dro på folkehøgskole med hest som fordypning. Ønsket om å være med hesten var så stort at hun holdt ut et helt år på skole med alle de små og store utfordringer som et slikt år medfører. Dette året ble et vendepunkt for henne, nå er hun i gang med utdanning og unnviker i liten grad. 

Godt å høre at det er håp. På grunn av en stor distanse til meg og hva jeg vil, derav min ambivalens, har jeg hatt store problemer i arbeidslivet. Klarer ikke holde på jobber, men har tatt en utdannelse, noe jeg trodde jeg brant for. Har et stort hjerte for dyr også, så det er jo fint å tenke på at en dag kanskje jeg kan jobbe med dyr. ❤️ 

ts

Anonymkode: 4f166...f6f