Bipolar medisinering

[Glitter]

adhoc skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke jeg ville ha skilt så kategorisk mellom det bipolare og borderlinesymptomer. Depresjon senker frustrasjonsterskelen, gjør en mer sårbar i mellommenneskelige relasjoner, og reptilhjernen kan ha en tendens til å ta førersetet. Hvis man da allerede sliter med personlighetsproblematikk, vil jo disse problemene også forsterkes. Det samsvinger nok, og om Lamictal eller andre SS kan gjøre deg mer robust, vil det nok også være enklere å jobbe systematisk med borderlinesymptomene. Men jeg ville ikke ha turt å begynne med Litium i en slik fase du er inne i nå.

Tusen takk for svar. Det fikk meg til å gråte. For du har nok rett. Jeg er fryktelig sårbar nå. Men det betyr så mye med litt forståelse. 

Kanskje jeg Bøe prøve Lamictal i høyete dose da? Vet det ikke er lov å anbefale dose. Men jeg gikk på 400 mg.

[adhoc]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for svar. Det fikk meg til å gråte. For du har nok rett. Jeg er fryktelig sårbar nå. Men det betyr så mye med litt forståelse. 

Kanskje jeg Bøe prøve Lamictal i høyete dose da? Vet det ikke er lov å anbefale dose. Men jeg gikk på 400 mg.

❤️
 

Langsom opptrapping til anbefalt dose, serumspeil og eventuell videre opptrapping dersom serumkonsentrasjonen er lav og du ikke opplever terapeutisk effekt - med tett oppfølging av behandler i denne fasen - er vel det eneste som er lov å si her. Her har sikkert Kupton noe mer fornuftig å bidra med, jeg har jo bare brukererfaring 😊

[Glitter]

adhoc skrev (11 minutter siden):

❤️
 

Langsom opptrapping til anbefalt dose, serumspeil og eventuell videre opptrapping dersom serumkonsentrasjonen er lav og du ikke opplever terapeutisk effekt - med tett oppfølging av behandler i denne fasen - er vel det eneste som er lov å si her. Her har sikkert Kupton noe mer fornuftig å bidra med, jeg har jo bare brukererfaring 😊

Takk. ❤

[frosken]

Glitter skrev (4 timer siden):

Jeg vet litium er giftig, og jeg Forstår din tanke om det. Men jeg ønsker virkelig å klare dette så jeg tror jeg kan håndtere det. Men det må selvsagt en psykiater ta stilling til. Jeg er så full av selvmordstanker nå at jeg leter etter alle halmstrå jeg kan. 

Jeg ønsker ikke å ødelegge nyrene mine. Skal jeg leve vil jeg være frisk. Hvis du skjønner? Men igjen jeg skjønner hva du mener.

Men det får jeg kanskje ta opp under den potensielle innleggelsen og høre hva de tenker. 

Jeg håper du og DPS får vurdert dette på en god måte. 

Problemet med det du sier, er at du jo også til vanlig virkelig ønsker å klare å holde deg rusfri - men så går du veldig fort på trynet allikevel - ikke så ofte, men allikevel med store konsekvenser for hjernen din. Du ønsker også å holde deg unna selvskading - og klarer det veldig store deler av tiden - men litium er et usedvanlig potent  og dødelig våpen mot en selv - så jeg ville nok ment at du må ha bedre kontroll enn du både har vist og gitt utrykk for den senere tid. 

Uansett, så er jo ikke dette noe vi på dol har noen innflytelse på, så jeg bare uttrykker den tvilen jeg har - basert på at jeg har sett svært alvorlige skader som følge av litiumbruk. Heldigvis har jeg også sett folk ha svært god effekt, så det er ikke litium i seg selv jeg er skeptisk til, kun litium brukt ved manglende impulskontroll. 

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger og medisineringsanbefalninger.

Admin

[Glitter]

frosken skrev (13 timer siden):

Jeg håper du og DPS får vurdert dette på en god måte. 

Problemet med det du sier, er at du jo også til vanlig virkelig ønsker å klare å holde deg rusfri - men så går du veldig fort på trynet allikevel - ikke så ofte, men allikevel med store konsekvenser for hjernen din. Du ønsker også å holde deg unna selvskading - og klarer det veldig store deler av tiden - men litium er et usedvanlig potent  og dødelig våpen mot en selv - så jeg ville nok ment at du må ha bedre kontroll enn du både har vist og gitt utrykk for den senere tid. 

Uansett, så er jo ikke dette noe vi på dol har noen innflytelse på, så jeg bare uttrykker den tvilen jeg har - basert på at jeg har sett svært alvorlige skader som følge av litiumbruk. Heldigvis har jeg også sett folk ha svært god effekt, så det er ikke litium i seg selv jeg er skeptisk til, kun litium brukt ved manglende impulskontroll. 

Okei. Ja jeg ser absolutt det du poengterer her. Noe å tenke på. 

[Glitter]

Hvordan tolke at kommunen og fastlegen oppfatter at jeg svinger mer hyppig mtp bipolare symptomer. Mens behandler med høyest utdanning ser jo det bipolare, men mener jeg er mest preget av borderline? 

Det utløser to ulike type bekymringer/tanker om hvilke behov jeg har. 

Jeg har ikke evne til å se meg selv utenifra så godt. Men er enig i at jeg svinger mer nå enn tidligere. 

Erfaringer/innspill?

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Hvordan tolke at kommunen og fastlegen oppfatter at jeg svinger mer hyppig mtp bipolare symptomer. Mens behandler med høyest utdanning ser jo det bipolare, men mener jeg er mest preget av borderline? 

Det utløser to ulike type bekymringer/tanker om hvilke behov jeg har. 

Jeg har ikke evne til å se meg selv utenifra så godt. Men er enig i at jeg svinger mer nå enn tidligere. 

Erfaringer/innspill?

Ut i fra hva du skriver her på dol, så fremstår det som påfallende i hvilken grad du de siste månedene har en økt tendens til å forstå deg selv innenfor et veldig biologisk og ganske deterministisk perspektiv på hva som er årsaken til hva.  Det er en ganske stor risiko for at du og de av dine hjelpere som har lavest kompetansenivå, kanskje forklarer for mye med bipolaritet - og en deravfølgende for stor tendens til å tenke at du har liten påvirkningsmulighet på egen sykdom og livskvalitet. 

Jeg oppfatter handlingsmønstrene dine og impulsiviteten, som mer fremtredende og ødeleggende, enn de bipolare svingningene. Synes du skal lytte veldig godt til din behandler på akuttavdelingen, og være forsiktig med å samskape en altfor biologisk forståelsesramme i kontakten din med hjelperne i kommunen.  Vurderingen av medisinering og psykoedukasjon mht bipolaritet vil vel DPS ta seg av, det er ikke noe alle de andre hjelperne trenger å mene noe om, - tenker jeg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Frosken. Jeg oppfatter det gjennom å følge deg her som at ditt problem primært er din emosjonelt ustabile PF og at det at du opplever din bipolaritet som dårlig medisinert nok mye handler om ar symptomene du opplever ikke er bipolare men borderline og derfor ikke enkelt lar seg medisinere. Svingningene dine er ikke rapid cycling vil jeg påstå, men emosjonelt ustabil PF som viser seg i svingninger. Du er veldig åpen for innspill og søt i møte med andre og deg selv, så jeg tror din PF vil landet behandle godt og at symptomtrykket letter mere med tiden. Jeg tror likevel ikke at litium er veien til tilfriskning eller at det er noe i veien med Lamictal. Jeg tror at større selvstendig arbeid med egen helse, med å i enda større grad gå inn i hvordan du møter deg selv og andre i ulike situasjoner og følelser er veien til et mer stabilt emosjonelt liv. 

Anonymkode: 65b80...e00

[Glitter]

frosken skrev (10 timer siden):

Ut i fra hva du skriver her på dol, så fremstår det som påfallende i hvilken grad du de siste månedene har en økt tendens til å forstå deg selv innenfor et veldig biologisk og ganske deterministisk perspektiv på hva som er årsaken til hva.  Det er en ganske stor risiko for at du og de av dine hjelpere som har lavest kompetansenivå, kanskje forklarer for mye med bipolaritet - og en deravfølgende for stor tendens til å tenke at du har liten påvirkningsmulighet på egen sykdom og livskvalitet. 

Jeg oppfatter handlingsmønstrene dine og impulsiviteten, som mer fremtredende og ødeleggende, enn de bipolare svingningene. Synes du skal lytte veldig godt til din behandler på akuttavdelingen, og være forsiktig med å samskape en altfor biologisk forståelsesramme i kontakten din med hjelperne i kommunen.  Vurderingen av medisinering og psykoedukasjon mht bipolaritet vil vel DPS ta seg av, det er ikke noe alle de andre hjelperne trenger å mene noe om, - tenker jeg. 

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med Frosken. Jeg oppfatter det gjennom å følge deg her som at ditt problem primært er din emosjonelt ustabile PF og at det at du opplever din bipolaritet som dårlig medisinert nok mye handler om ar symptomene du opplever ikke er bipolare men borderline og derfor ikke enkelt lar seg medisinere. Svingningene dine er ikke rapid cycling vil jeg påstå, men emosjonelt ustabil PF som viser seg i svingninger. Du er veldig åpen for innspill og søt i møte med andre og deg selv, så jeg tror din PF vil landet behandle godt og at symptomtrykket letter mere med tiden. Jeg tror likevel ikke at litium er veien til tilfriskning eller at det er noe i veien med Lamictal. Jeg tror at større selvstendig arbeid med egen helse, med å i enda større grad gå inn i hvordan du møter deg selv og andre i ulike situasjoner og følelser er veien til et mer stabilt emosjonelt liv. 

Anonymkode: 65b80...e00

 

Jeg forstår hva dere mener og hvorfor dere har det inntrykket/meningen. Men jeg kjenner meg selv best og merker når jeg blir dårlig med borderline-symptomer og det er desidert verst når jeg blir deprimert. Selv om jeg har symptomer i bedre perioder også så er de ikke hemmende i livet mitt da. Så jeg har tro på at hvis jeg får stabilisert det bipolare så vil jeg ha mye større mulighet til å jobbe med meg selv mtp all driten min med borderline. Jeg har nettopp hatt en prat med behandler om hva hun mener er symptomene mine på borderline og det er definitivt noe jeg må jobbe med og som ikke kan medisineres. Men jeg kjenner jo hvor vanskelig jeg har for å jobbe med meg selv i dårlige perioder. Og pga jeg blir mye dårligere mtp borderline når jeg blir klinisk deprimert slik som nå så blir depresjonen noe kamuflert til at det ser mer ut som personlighetsforstyrrelsen som herjer. Men min behandler har bekreftet at jeg framstår som "ekte" deprimert nå.

Men min borderline ødelegger jo livet mitt så jeg vil jo bli bedre. Jeg har fått bedre innsikt i hva jeg må jobbe med også nå. Men jeg har to diagnoser som passer dårlig sammen for å si det sånn og det er frustrerende å kjenne at når den ene blusser opp gjør den andre det også. 

Men det er min mening da og dere må få ha deres perspektiv. Jeg er åpen for innspill jeg så det er bare fint det. Men at jeg har fått hyppigere hypomanier er det ingen tvil om og det er derfor jeg har lurt på rapid cycling. Hypomaniene mine er ikke noe jeg mener selv det er jo helsevesenet som har bekreftet at det er hypomani. Jeg kan svinge kortvarig oppover mtp borderline, men ikke i nærheten av samme intensitet eller samme deilige euforiske følelse ei heller varighet som ved hypomani. Det er ikke til å ta feil av for min del. 

Endret 17. september 2022 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (3 timer siden):

 

 

Jeg forstår hva dere mener og hvorfor dere har det inntrykket/meningen. Men jeg kjenner meg selv best og merker når jeg blir dårlig med borderline-symptomer og det er desidert verst når jeg blir deprimert. Selv om jeg har symptomer i bedre perioder også så er de ikke hemmende i livet mitt da. Så jeg har tro på at hvis jeg får stabilisert det bipolare så vil jeg ha mye større mulighet til å jobbe med meg selv mtp all driten min med borderline. Jeg har nettopp hatt en prat med behandler om hva hun mener er symptomene mine på borderline og det er definitivt noe jeg må jobbe med og som ikke kan medisineres. Men jeg kjenner jo hvor vanskelig jeg har for å jobbe med meg selv i dårlige perioder. Og pga jeg blir mye dårligere mtp borderline når jeg blir klinisk deprimert slik som nå så blir depresjonen noe kamuflert til at det ser mer ut som personlighetsforstyrrelsen som herjer. Men min behandler har bekreftet at jeg framstår som "ekte" deprimert nå.

Men min borderline ødelegger jo livet mitt så jeg vil jo bli bedre. Jeg har fått bedre innsikt i hva jeg må jobbe med også nå. Men jeg har to diagnoser som passer dårlig sammen for å si det sånn og det er frustrerende å kjenne at når den ene blusser opp gjør den andre det også. 

Men det er min mening da og dere må få ha deres perspektiv. Jeg er åpen for innspill jeg så det er bare fint det. Men at jeg har fått hyppigere hypomanier er det ingen tvil om og det er derfor jeg har lurt på rapid cycling. Hypomaniene mine er ikke noe jeg mener selv det er jo helsevesenet som har bekreftet at det er hypomani. Jeg kan svinge kortvarig oppover mtp borderline, men ikke i nærheten av samme intensitet eller samme deilige euforiske følelse ei heller varighet som ved hypomani. Det er ikke til å ta feil av for min del. 

Jeg ser at du ikke skjønner hva jeg prøver å formidle, men kanskje er heller ikke dette forumet så godt egnet for  forsøk på å formidle mer komplekse innspill. Uansett så håper jeg at du vil få god hjelp av DPS om ikke så lenge. 

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg ser at du ikke skjønner hva jeg prøver å formidle, men kanskje er heller ikke dette forumet så godt egnet for  forsøk på å formidle mer komplekse innspill. Uansett så håper jeg at du vil få god hjelp av DPS om ikke så lenge. 

Åja, nei kanskje jeg misforstår deg. 

Takk for det. Jeg håper også det. 

Edit: Jeg har lest svaret ditt på nytt og forsøkt å forstå det. Tror jeg forstår det litt bedre i hvert fall. Jeg må ikke gå i fellen og tenke jeg er maktesløs og at det bipolare er roten til problemene mine. Det gjør jeg forsåvidt ikke. Min destruktive utagering og mine problemer med relasjoner og diverse skaper jo veldig mye trøbbel for meg. Mer trøbbel enn de bipolare svingningene i seg selv ja. Men i takt med sykdomsepisoder av det bipolare så eskalerer alltid mine plager fra borderline. 

Forstod jeg deg nå eller? Kanskje jeg ikke får til å forstå. Jeg prøver i hvert fall.

Endret 17. september 2022 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Åja, nei kanskje jeg misforstår deg. 

Takk for det. Jeg håper også det. 

Edit: Jeg har lest svaret ditt på nytt og forsøkt å forstå det. Tror jeg forstår det litt bedre i hvert fall. Jeg må ikke gå i fellen og tenke jeg er maktesløs og at det bipolare er roten til problemene mine. Det gjør jeg forsåvidt ikke. Min destruktive utagering og mine problemer med relasjoner og diverse skaper jo veldig mye trøbbel for meg. Mer trøbbel enn de bipolare svingningene i seg selv ja. Men i takt med sykdomsepisoder av det bipolare så eskalerer alltid mine plager fra borderline. 

Forstod jeg deg nå eller? Kanskje jeg ikke får til å forstå. Jeg prøver i hvert fall.

Nå tror jeg vi forstår hverandre:-) Hvis du tenker ut i fra stress-sårbarhetsmodellen, så er det opplagt at "alt" blir verre når du også er deprimert.  

Noe helt annet: Hvordan ligger det an med å delta i frivillig arbeid? Er det lagt en plan for ukene som kommer?

 

[Glitter]

frosken skrev (5 minutter siden):

Nå tror jeg vi forstår hverandre:-) Hvis du tenker ut i fra stress-sårbarhetsmodellen, så er det opplagt at "alt" blir verre når du også er deprimert.  

Noe helt annet: Hvordan ligger det an med å delta i frivillig arbeid? Er det lagt en plan for ukene som kommer?

 

Okei. Ja det er kanskje logisk det. 

Jo jeg skal sende melding til hun på mandag for å avtale møte for å skrive kontrakt og prate om når jeg skal jobbe og slikt. Nå var jeg ferdig med samfunnsstraffen i går så da er det å komme i gang med det frivillige. Jeg er ikke helt bra i foten ennå, men det kommer seg fort.