De sier at det å leve er mitt valg og jeg får bare en uke til

[AnonymBruker]

Jeg er innlagt på DPS nå. Hovedsakelig på grunn av selvmord.

Jeg hadde først ingen ut dato, så jeg regnet med jeg kom til å bli i alle fall noen uker, men nå har de plutselig bestemt seg for at jeg må ut om en uke fikk jeg vite i dag. Jeg har tenkt kanskje de prøver pushe meg til å bli bedre og gjøre en større innsats? Eller så mener de virkelig at jeg skal ut da. Behandler spurte meg hva jeg tenkte og jeg sa jeg var likegyldig. 

De sier det er mitt valg å ta. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den setningen rett eller ikke. For sist gang jeg snakket med behandler sa hun at de kunne være her for meg og støtte meg men til sist var det mitt valg. Jeg tenkte da at hun mente at jeg valgte selv om jeg ville dø eller leve, men det var visst ikke helt det hun mente. For jeg ble stille og tenkte over det hun sa og da kommenterte kontaktperson det og spurte hvorfor og da sa jeg at jeg tenkte: "Åja, så det er helt greit for deg at jeg dør?". Da bare lo hun og sa at nei, det var ikke det hun mente. 

Jeg har også forsøkt være klar på at jeg føler det ikke har hjulpet, at ingenting har endret seg, at jeg er redd for å dø nå. Jeg har ikke sagt det direkte, men de vet jeg har dato og metode for selvmord. Jeg sa til kontaktperson at jeg følte det kom til å ende på samme måte som i fjor og da sa hun bare at det var mitt valg og at jeg ikke kom til å få noen returbillett (om jeg valgte døden). Jeg tror ikke jeg kunne vært mer klarere enn det?

Det kommer ikke til å hjelpe meg noe å være her en uke til fra eller til. Jeg har fullstendig gitt opp samtidig som jeg har ett ønske innerst inne om at noen skal stoppe meg. 

Så, hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 0be3e...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er innlagt på DPS nå. Hovedsakelig på grunn av selvmord.

Jeg hadde først ingen ut dato, så jeg regnet med jeg kom til å bli i alle fall noen uker, men nå har de plutselig bestemt seg for at jeg må ut om en uke fikk jeg vite i dag. Jeg har tenkt kanskje de prøver pushe meg til å bli bedre og gjøre en større innsats? Eller så mener de virkelig at jeg skal ut da. Behandler spurte meg hva jeg tenkte og jeg sa jeg var likegyldig. 

De sier det er mitt valg å ta. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den setningen rett eller ikke. For sist gang jeg snakket med behandler sa hun at de kunne være her for meg og støtte meg men til sist var det mitt valg. Jeg tenkte da at hun mente at jeg valgte selv om jeg ville dø eller leve, men det var visst ikke helt det hun mente. For jeg ble stille og tenkte over det hun sa og da kommenterte kontaktperson det og spurte hvorfor og da sa jeg at jeg tenkte: "Åja, så det er helt greit for deg at jeg dør?". Da bare lo hun og sa at nei, det var ikke det hun mente. 

Jeg har også forsøkt være klar på at jeg føler det ikke har hjulpet, at ingenting har endret seg, at jeg er redd for å dø nå. Jeg har ikke sagt det direkte, men de vet jeg har dato og metode for selvmord. Jeg sa til kontaktperson at jeg følte det kom til å ende på samme måte som i fjor og da sa hun bare at det var mitt valg og at jeg ikke kom til å få noen returbillett (om jeg valgte døden). Jeg tror ikke jeg kunne vært mer klarere enn det?

Det kommer ikke til å hjelpe meg noe å være her en uke til fra eller til. Jeg har fullstendig gitt opp samtidig som jeg har ett ønske innerst inne om at noen skal stoppe meg. 

Så, hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 0be3e...037

Du må stoppe deg selv selvsagt. Ingen kan velge livet for deg, du må gjøre det selv. Og velger du det bort så er det ditt ansvar. Du kan ikke være innlagt og bli passet på bestandig. 

Anonymkode: ca38d...460

[AnonymBruker]

Jeg blir så oppgitt av helsevesenet i Norge når jeg leser historier som dette. Alle politikere sier "Søk hjelp om du sliter med selvmordstanker, det er hjelp å få". Det er ikke alltid sant.  Og det jobber folk i helsevesenet som aldri burde jobbet der. Det de har sagt til det er veldig ille. Forstår godt du reagerer på det. Kjære deg vær så snill ikke gi opp livet. Prøv å ta kontakt med noen andre. Har du fastlege? Eler å dra ned til legevakten?

Det er mange som bryr seg om deg. Og som trenger deg. Ikke velg døden, det finnes mye bedre alternativer. 

Anonymkode: 071d9...a67

[AnonymBruker]

Og det jobber folk i helsevesenet som aldri burde jobbet der. Det de har sagt til deg er veldig ille*

Anonymkode: 071d9...a67

[Gjest Sniella]

Huff jeg forstår din frustrasjon! Du skulle hatt en lengre døgnopphold hvor de hjelper deg over tid. Hjelper lite med noen uker her og der, og en time hos psykolog i ny og ne. Det å si at det er ditt valg til syvende og sist synes jeg er litt lite omtenksomt sagt i den situasjonen du står i selv om det sikkert er godt ment da de muligens håper og tror at det vil få deg til å stå sterkere på egne ben, men slik jeg forstår det roper du om hjelp til å få det bedre i livet, og det er dypere ting som må tas tak i og som du bør få hjelp til. Hva med å få din psykiater/lege til å henvise deg til en privat intuisjon som får offentlig støtte, det finnes mange ulike tilbud der ute hvis man søker på nett, og fritt behandlingsvalg gjelder fortsatt så langt jeg vet, så du kan kreve å få plass der du vil så lenge du får DPS til å skrive en rettighetsvurdering der det står at du har krav på et døgnopphold. Man må dessverre kjempe for sine rettigheter, men det kan du også muligens få hjelp til gjennom psykisk helsetjeneste i kommunen hvis du evt kontakter dem. Jeg tenker du hadde hatt gått av å kommet deg i et behandlingsopplegg hvor du kan jobbe med deg selv over tid og hvor det er dyktige folk som tar deg på alvor. Håper virkelig du finner en vei ut av mørke og at du finner en sti å gå på som vil gi deg håp og troen på livet tilbake. Det er forferdelig å gå med selvmordstanker, føler med deg og ønsker av hele mitt hjerte at du skal få det bedre med deg selv<3

[AnonymBruker]

Ikke at det er noen trøst, men du er ikke alene om å ha fått servert det der.
Antar de prøver seg på en form for omvendt psykologi. Dessverre kan denne metoden på dette problemet slå fullstendig feil. Usikker på hvor bevisste de er på det. 

Håper du velger livet. God bedring❤️

Anonymkode: 2ed92...e50

[cathlin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er innlagt på DPS nå. Hovedsakelig på grunn av selvmord.

Jeg hadde først ingen ut dato, så jeg regnet med jeg kom til å bli i alle fall noen uker, men nå har de plutselig bestemt seg for at jeg må ut om en uke fikk jeg vite i dag. Jeg har tenkt kanskje de prøver pushe meg til å bli bedre og gjøre en større innsats? Eller så mener de virkelig at jeg skal ut da. Behandler spurte meg hva jeg tenkte og jeg sa jeg var likegyldig. 

De sier det er mitt valg å ta. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den setningen rett eller ikke. For sist gang jeg snakket med behandler sa hun at de kunne være her for meg og støtte meg men til sist var det mitt valg. Jeg tenkte da at hun mente at jeg valgte selv om jeg ville dø eller leve, men det var visst ikke helt det hun mente. For jeg ble stille og tenkte over det hun sa og da kommenterte kontaktperson det og spurte hvorfor og da sa jeg at jeg tenkte: "Åja, så det er helt greit for deg at jeg dør?". Da bare lo hun og sa at nei, det var ikke det hun mente. 

Jeg har også forsøkt være klar på at jeg føler det ikke har hjulpet, at ingenting har endret seg, at jeg er redd for å dø nå. Jeg har ikke sagt det direkte, men de vet jeg har dato og metode for selvmord. Jeg sa til kontaktperson at jeg følte det kom til å ende på samme måte som i fjor og da sa hun bare at det var mitt valg og at jeg ikke kom til å få noen returbillett (om jeg valgte døden). Jeg tror ikke jeg kunne vært mer klarere enn det?

Det kommer ikke til å hjelpe meg noe å være her en uke til fra eller til. Jeg har fullstendig gitt opp samtidig som jeg har ett ønske innerst inne om at noen skal stoppe meg. 

Så, hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 0be3e...037

Hvis du selv er klar på at oppholdet på dps ikke har hjulpet, hva skal til da? 

Du må finne ut hva som kan gjøre situasjonen din noe bedre og gå for det. 

Og skjerpe deg som godt du kan. 

[AnonymBruker]

Men hvordan skal de stoppe deg hvis DPS og innleggelse ikke fungerer for deg?

De har jo rett i at dette er til syvende og sist ditt valg.

Anonymkode: 5edb0...d11

[AnonymBruker]

DPS er heldigvis ikke det eneste alternativet i  verden, og det finnens flere andre sykehus,poliklinikker og instutisjoner som kan fungere for deg alt ettersom hva du trenger hjelp med. Selv var jeg på fekjær psykiatriske senter i flere måneder ved to anledninger, og det gjorde veldig mye mer en DPS klarte for meg.

 

Anonymkode: 360b2...a2a

[AnonymBruker]

Hvis alle som sa de skulle ta selvmord skulle fått vært innlagt i ukesvis av gangen (og jeg antar at det ikke er første gangen du er innlagt) så hadde det ikke vært plass! 

Nr 2. Det er heller ikke vanlig å være innlagt i flere uker. Det vanlige er 1. Uke som stabilisering. Det er ikke inne på et sykehus livet skjer, men ute. Man skal ha hjelp ute. 

Anonymkode: 8cd3b...ba5

[frosken]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er innlagt på DPS nå. Hovedsakelig på grunn av selvmord.

Jeg hadde først ingen ut dato, så jeg regnet med jeg kom til å bli i alle fall noen uker, men nå har de plutselig bestemt seg for at jeg må ut om en uke fikk jeg vite i dag. Jeg har tenkt kanskje de prøver pushe meg til å bli bedre og gjøre en større innsats? Eller så mener de virkelig at jeg skal ut da. Behandler spurte meg hva jeg tenkte og jeg sa jeg var likegyldig. 

De sier det er mitt valg å ta. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den setningen rett eller ikke. For sist gang jeg snakket med behandler sa hun at de kunne være her for meg og støtte meg men til sist var det mitt valg. Jeg tenkte da at hun mente at jeg valgte selv om jeg ville dø eller leve, men det var visst ikke helt det hun mente. For jeg ble stille og tenkte over det hun sa og da kommenterte kontaktperson det og spurte hvorfor og da sa jeg at jeg tenkte: "Åja, så det er helt greit for deg at jeg dør?". Da bare lo hun og sa at nei, det var ikke det hun mente. 

Jeg har også forsøkt være klar på at jeg føler det ikke har hjulpet, at ingenting har endret seg, at jeg er redd for å dø nå. Jeg har ikke sagt det direkte, men de vet jeg har dato og metode for selvmord. Jeg sa til kontaktperson at jeg følte det kom til å ende på samme måte som i fjor og da sa hun bare at det var mitt valg og at jeg ikke kom til å få noen returbillett (om jeg valgte døden). Jeg tror ikke jeg kunne vært mer klarere enn det?

Det kommer ikke til å hjelpe meg noe å være her en uke til fra eller til. Jeg har fullstendig gitt opp samtidig som jeg har ett ønske innerst inne om at noen skal stoppe meg. 

Så, hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 0be3e...037

Hvor lenge har du vært innlagt?

Til syvende og sist så er det jo ditt eget valg om du vil leve eller ta livet av deg, men jeg forstår deg som at du ønsker å leve og gjerne vil ha hjelp til å klare det. Spørsmålet blir da kanskje hvilken hjelp som i størst mulig grad vil være til nytte for deg. Hvilke tanker har du selv om det?

Det som svært sjelden fungerer, er at avdelingen fullt ut overtar ansvaret for at noen skal leve, mens pasienten selv fullt ut kan konsentrere seg om at de ikke ønsker å leve. Så sant man ikke er preget av psykotisk tenkning, så bør man ganske raskt helt eller delvis gis ansvar for å bidra konstruktivt til egen utvikling. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis alle som sa de skulle ta selvmord skulle fått vært innlagt i ukesvis av gangen (og jeg antar at det ikke er første gangen du er innlagt) så hadde det ikke vært plass! 

Nr 2. Det er heller ikke vanlig å være innlagt i flere uker. Det vanlige er 1. Uke som stabilisering. Det er ikke inne på et sykehus livet skjer, men ute. Man skal ha hjelp ute. 

Anonymkode: 8cd3b...ba5

kilder?

Anonymkode: 360b2...a2a

[Eva Sofie]

Forstår du har det vanskelig.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

De sier det er mitt valg å ta. Jeg vet ikke helt om jeg forstår den setningen rett eller ikke. For sist gang jeg snakket med behandler sa hun at de kunne være her for meg og støtte meg men til sist var det mitt valg. Jeg tenkte da at hun mente at jeg valgte selv om jeg ville dø eller leve, men det var visst ikke helt det hun mente. For jeg ble stille og tenkte over det hun sa og da kommenterte kontaktperson det og spurte hvorfor og da sa jeg at jeg tenkte: "Åja, så det er helt greit for deg at jeg dør?". Da bare lo hun og sa at nei, det var ikke det hun mente. 

Nei, for de - og for de rundt deg - er det selvsagt ikke greit at du gjør deg noe. I forsøk på å forstå hva de mener, og jeg har selv hørt lignende setninger selv og ikke forstått de der og da, men når jeg nå ser meg i bakspeilet med 15 års distanse til samtalen, ser jeg et litt annet innhold.

Jeg tror de forsøker å si til deg at du bør bli mer delaktig, og ta mer ansvar, for eget liv og egne handlinger og hvilke konsekvenser det ev. vil medføre. Akkurat dette er ikke en DPS-avdeling beste øvingsarena for. Det står også i offentlige utredninger de siste år at selvmordsproblematikk som pågår over tid bør behandles primært poliklinisk og ev. møtes med kortere innleggelser. Dette er kanskje for å la personene ta mer ansvar for seg selv.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har også forsøkt være klar på at jeg føler det ikke har hjulpet, at ingenting har endret seg, at jeg er redd for å dø nå. Jeg har ikke sagt det direkte, men de vet jeg har dato og metode for selvmord.

(...)

Det kommer ikke til å hjelpe meg noe å være her en uke til fra eller til.

Det er mulig at årsak til utskrivelsesdato ligger her i de to utsagnene jeg har tatt ut. At de tolker det som at du ikke nyttiggjør deg av innleggelsen og at den har liten positiv effekt. Hvorfor skal de da bruke en døgnplass om du ikke har et særlig utbytte av behandlingen? Da er kanskje ikke døgnbasert behandling det beste alternativet for deg.

Men husk at ved utskrivelse kan du be om oppfølgning fra akutt ambulant team de første dagene, for å lette overgangen til å være hjemme. Det viser seg jo ofte at for personer med bl.a. suicid- og selvskadingsproblematikk, er de første døgnene hjemme de vanskeligste. Og om du ikke har fått det enda, har du også mulighet til å takke ja til en individuell plan for å samkjøre tjenestene i kommunen samt å utarbeide en kriseplan med fast behandler (om det ikke er gjort allerede).

Jeg heier på deg. Det er mulig å få det bedre, men det kan ta tid. Selv er jeg takknemlig i dag for at jeg ikke har lykkes. Livet har så mye uoppdaget å by på som jeg da hadde hatt glipp av.

Ønsker deg masse lykke til med å velge livet 🌟

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke at det er noen trøst, men du er ikke alene om å ha fått servert det der.
Antar de prøver seg på en form for omvendt psykologi. Dessverre kan denne metoden på dette problemet slå fullstendig feil. Usikker på hvor bevisste de er på det. 

❤️

Anonymkode: 2ed92...e50

Om de er bevisste på å bruke metoden, så bør de også være bevisste på hvilke personlighetstyper den typisk bør brukes mot og ikke bør brukes mot. Jeg vet ikke hvor mye evidens som ligger bak de konklusjonene. Men om det brukes mer ubevisst, som i hverdagen ellers i samspill med barn, så er det kanskje mindre baktanke om hvem man bruker det overfor. Da er det ikke rart at det slår feil ut i blant.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene. 

Jeg har vært innlagt i litt over 1 uke. 

Jeg vet ikke helt hva som skal til eller hva som kunne ha hjulpet meg, men jeg føler at jeg trenger hjelp til å velge livet. Jeg klarer det ikke selv. Jeg vet jeg ikke kan være innlagt for alltid og ønsker selv en så kort innleggelse som mulig, men jeg hadde håpet på at de kunne gi meg mer tid. Bare nok til at jeg kunne stole på å ha kontrollen selv.

Om noen har noen gode tanker om hva som kunne ha hjulpet meg eller hvordan jeg skal finne det ut??? Hadde satt stor pris på det såfall.
 

Anonymkode: 0be3e...037