Psykiatrisk tilbud i Oslo vs. andre mindre byer?

[AnonymBruker]

Lurer på  hvordan dere her inne oppfatter hjelpen dere får? Personlig får jeg ingen hjelp i Oslo da alt er sprengt av kapasitet.
Må være aktivt suicidal eller psykotisk med fare for liv og helse til andre for at man får hjelp. Dette har helepersonal selv sagt til meg så virker som om psykiatrien i Oslo er nærmest ødelagt for de som ikke har de tyngste og farligste diagnosene.

Har muligens planer om å flytte ut av byen (ikke grunner dette, men vil jo være en bonus hvis tilbud er bedre), så lurer derfor på hvordan dere som bor i mindre byer oppfatter at det psykiatriske tilbudet er?

Anonymkode: d8a64...77d

[AnonymBruker]

Bor i en middels stor by (25.000) innbyggere. Det er helt greit her, men selve DPS er helt elendig. Nok så enkelt å bli innlagt på lokale DPS her også. Tror psykiatrien er presset over hele landet egentlig, veldig trist. 

Anonymkode: ae66f...2f9

[AnonymBruker]

Bor i en middels stor by, mengden hjelp  jeg får er ok ,men kvaliteten er heller tvilsom. Elendig lege dekning, og alle legene er  østeuropeere med dårlig norskkunnskaper. Skammelig å ikke tilby bedre kvalitet på helsetjenesten. 

Anonymkode: 98015...08c

[AnonymBruker]

Nei i Oslo har de mye mer tilbud enn mindre byer det sier seg selv. De har tilogmed egne poliklinikker for forskjellige diagnoser, f. Eks poliklinikk for spiseforstyrrelser, poliklinikk for personlighetsforstyrrelser + en eget for borderline. Og nei man må ikke være alvorlig syk for å gå der for jeg har gått der lenge selvom jeg jobber og fungerer egentlig ganske bra. 

Anonymkode: 3d9f4...9cf

[Glitter]

Her jeg bor er det tre akuttavdelinger og det er svært sjeldent at alle tre er full. Dvs det har jeg ikke opplevd, å ikke få plass pga det er fullt. Men hender en sjelden gang at min tilhørende avdeling er full. Da havner jeg på den ene av de to andre. Jeg har nylig vært innlagt og kun det siste døgnet var helt avdelingen full.

På DPS er der derimot en del ventetid. Jeg vet ikke hva som er vanlig i landet, men jeg skal legges inn for oppstart av medisinering og fikk brev i dag om at det blir rundt januar. Har vært på den avd. Tre ganger før og det er rundt 4-6 mnd ventetid. De har ikke akuttplasser så når jeg feks har blitt henvist for depresjon så er det jo litt uheldig med lang ventetid. 

Men ja. Mitt psykiatriske tilbud er bra, men jeg har ikke poliklinisk behandling. Fikk avslag i sommer hvor de mente jeg trenger bemannet bolig. Noe jeg ikke gjør. 

Endret 27. september 2022 av Glitter

[Fru2020]

Jeg bor i en av de største byene. Her er det trangt om plassen. Over ett års ventetid på privat psykolog med driftsavtale, man trenger nok også her å være suicidal eller i psykose for å få plass på sykehuset. Jeg har ikke opplevd det så vanskelig å få plass på DPS sengepost, men da har jo selvmordstanker vært en sentral del av problematikken. Det er sjeldent fullt på DPS, men ofte fullt på sykehuset.

Jeg opplevde å få time på poliklinikken innenfor fristen på tre måneder (om jeg husker riktig) og har fått god hjelp. Gruppepoliklinikken var det ca et halvt års ventetid, men der måtte jeg ha poliklinisk behandler for å søkes inn.

[skogbrann]

Bor i en av landets største byer, og DPS virker ganske presset. Kjenner til flere som har opplevd lang ventetid, dårlig behandling/utredning eller ikke fått behandling i det hele tatt. En venn av meg fikk ikke behandling hos DPS fordi de mente at han var for frisk, til tross for at han fikk innvilget AAP for de samme plagene han søkte behandling for. Tror det er lang ventetid for å komme inn hos privatpraktiserende psykolog og psykiater med driftsavtale også. 

Sykehuset og sengepostene på DPS er ganske presset også, og folk får stort sett ikke bli lenge. Man må nok stort sett være suicidal, psykotisk, manisk eller ha en alvorlig spiseforstyrrelse for å bli innlagt. Jeg kjenner et par som ikke blir innlagt på tross av suicidalitet eller selvmordsforsøk, men det gjelder hovedsakelig en viss pasientgruppe. Personlig har jeg ikke hatt problemer med å "få" innleggelser eller å "få" bli værende så lenge jeg føler jeg trenger, men jeg liker ikke noe særlig å være innlagt heller da. Stort sett har jeg måtte bli overtalt til å gå med på en innleggelse, men det er sjeldent at jeg har blitt tvunget. 

Nylig ble jeg henvist til en poliklinikk som ikke tilhører DPS. Det tok ca. to uker før jeg fikk time, og de det virker som om de har overraskende god tid til hver enkelt pasient. Tydelig annerledes enn DPS som jeg gikk til tidligere, men det er en poliklinikk for en spesifikk pasientgruppe, så det er selvfølgelig ikke helt det samme. 

[Gjest dagsvermer]

Jeg bor i en middels stor by. Oppfatter det som om hjelpen man får er god, og jeg har alltid fått hjelp når jeg trenger det. Men jeg kjenner ingen andre som er psykisk syk da, så vet ikke hvordan hjelpen oppfattes av andre. Det er mer eller mindre alltid fult både på akuttposten og DPS. Har opplevd å måtte bli sendt til nærmeste by 3 timer unna fordi det ikke var plass. Ellers har ventetiden for å komme inn på DPS som oftest vært 1-2 uker da jeg har blitt overført fra akuttpost, vanlig innleggelse har jeg aldri søkt om men mener på jeg hørte en gang at det var 1-2 måneders ventetid. Det virker også som om flere får lange innleggelser, enkelte virker som har vært der i oppimot 1 år og jeg har selv vært innlagt alt fra 1-5 måneder. Som oftest får jeg bare 1 måned da.