Er det håp for meg?

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (32 minutter siden):

Vi lærer gjennom hele livet. Det er håp for alle. Tviler på at det du gjør mot andre er så drastisk.

Jeg skal gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke gjøre. 

Anonymkode: ba920...4c9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du forstår, og du har rett i alt du skriver. 
Jeg mistet håpet. Men jeg har bestemt meg for å ta i mot hjelp. Jeg har ventet et halvt år på den og forberedt meg godt i mellomtiden.
Jeg er motivert for behandling og gjøre det som skal til for å bli frisk.

Jeg har kjempet for å få mitt og min families liv på rett kjøl lenge, jeg har jobbet virkelig hardt for det, og jeg har vært mye sliten pga det. Jeg har fått fantastisk god hjelp som har betydd mye for meg og mine.
Jeg ser frem til å endre også dette og til å få en indre ro resten av livet.
Jeg fikk over halve livet ødelagt pga traumene, men det er ikke for sent å få det bra. 
Takk til deg og de andre som har støttet, dere reddet meg denne gang.

 

Anonymkode: ba920...4c9

Klapp deg selv på skulderen og tillat deg selv å være ørelite fornøyd med din egen innsats nå, selv om det kan virke fremmed, for den følelsen vil jeg anta at du kanskje ikke kjenner på for ofte (?), og desto mer grunn har du godt av og ikke minst fortjener å føle på. det nå  Vi alle kan miste motet når motbakkene blir for lange i blant. Jeg synes du har nå gjort et utrolig klokt valg for deg og din egen families fremtid.

Et lite tips: Kanskje du kan sette deg små delmål for at ting skal være mer overkommerlig. Da er det lettere å komme i mål og se resultater enn om det er langt frem til målet - og da er det også lettere å miste motet og kanskje få håpløshetstanker tilbake. Men å snuble er helt menneskelig. Det viktige er å ikke bli liggende nede, men å reise seg igjen etter å ha ligget nede ett døgn eller to for å samle opp krefter.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Klapp deg selv på skulderen og tillat deg selv å være ørelite fornøyd med din egen innsats nå, selv om det kan virke fremmed, for den følelsen vil jeg anta at du kanskje ikke kjenner på for ofte (?), og desto mer grunn har du godt av og ikke minst fortjener å føle på. det nå  Vi alle kan miste motet når motbakkene blir for lange i blant. Jeg synes du har nå gjort et utrolig klokt valg for deg og din egen families fremtid.

Et lite tips: Kanskje du kan sette deg små delmål for at ting skal være mer overkommerlig. Da er det lettere å komme i mål og se resultater enn om det er langt frem til målet - og da er det også lettere å miste motet og kanskje få håpløshetstanker tilbake. Men å snuble er helt menneskelig. Det viktige er å ikke bli liggende nede, men å reise seg igjen etter å ha ligget nede ett døgn eller to for å samle opp krefter.

❤️

Anonymkode: ba920...4c9