Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg sliter. 

Forstår ikke opp ned på meg selv. 

Det er så masse følelser, så mange tanker og så mye kaos. 

Jeg har behandler og går i behandling, vært ærlig på hvordan formen min er (ikke bra) blir tilbudt mer hjelp. Men da låser alt seg. Jeg klarer ikke mota den. Hvorfor blir det slik? Har jeg virkelig gitt opp? 

Anonymkode: 1810e...1f4

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du ikke å ta imot den? Kan det være at du selv har mistet troen på at det skal bli bedre, så du takker nei på forhånd i tilfelle du skulle bli skuffa?

Du har ingenting å tape på å prøve. Ofte så må man endre behandlingsform flere  ganger før man finner det som fungerer for en.

Anonymkode: 02d91...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor klarer du ikke å ta imot den? Kan det være at du selv har mistet troen på at det skal bli bedre, så du takker nei på forhånd i tilfelle du skulle bli skuffa?

Du har ingenting å tape på å prøve. Ofte så må man endre behandlingsform flere  ganger før man finner det som fungerer for en.

Anonymkode: 02d91...b0f

Jeg er for redd tror jeg. Vært innlagt tidligere (mange ganger) Pga samme håpløshet. Men nå, aner ikke hva som skjer med meg. 

Er en stor frykt, håpløshet, og føler meg vanskelig av å være slik, vil ikke være vanskelig. 

Samtidig så roper det inni meg om hjelp på en måte, men får ikke uttrykkt den eller strukket ut den hånda. 

 

Anonymkode: 1810e...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er for redd tror jeg. Vært innlagt tidligere (mange ganger) Pga samme håpløshet. Men nå, aner ikke hva som skjer med meg. 

Er en stor frykt, håpløshet, og føler meg vanskelig av å være slik, vil ikke være vanskelig. 

Samtidig så roper det inni meg om hjelp på en måte, men får ikke uttrykkt den eller strukket ut den hånda. 

 

Anonymkode: 1810e...1f4

Hva tror du selv er mest fruktbart? Å avslutte behandlingen og ha det slik som du har det nå, eller prøve å ta sjansen på at dette opplegget kan være det som fører til bedring for deg?

Jeg gikk i behandling i maaaaange år, og det var først da jeg kom i midten av tyveårene at jeg fant riktig behandlingsform. Jeg har fremdeles tunge dager, men jeg har såpass gode verktøy at jeg trenger ikke oppfølging fra psykiatrien mer. De verktøyene hadde jeg neppe hatt om jeg ikke hadde tatt sjansen den gangen jeg fikk tilbudet ❤️ 

Anonymkode: 02d91...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva tror du selv er mest fruktbart? Å avslutte behandlingen og ha det slik som du har det nå, eller prøve å ta sjansen på at dette opplegget kan være det som fører til bedring for deg?

Jeg gikk i behandling i maaaaange år, og det var først da jeg kom i midten av tyveårene at jeg fant riktig behandlingsform. Jeg har fremdeles tunge dager, men jeg har såpass gode verktøy at jeg trenger ikke oppfølging fra psykiatrien mer. De verktøyene hadde jeg neppe hatt om jeg ikke hadde tatt sjansen den gangen jeg fikk tilbudet ❤️ 

Anonymkode: 02d91...b0f

Au, den gjorde vondt 💔 

Vil selfølgelig ikke ha det slik, så forstår hva du mener og hvor du vil. 

Er bare den låsningen, hvordan fjerne den? Så jeg ikke bare skyver folk bort. Er redd de skal gjøre det. Men forstår om de gjør det også. 

Vet ikke om jeg formulerer meg noe godt nå, eller om jeg får til å beskrive noe.

Men jeg hadde det vondt, ønsket mer hjelp. Men plutselig ble jeg verre. Fikk en ro av å planlegge og tenke på avslutningen. 

Så åpner jeg opp for den, og forteller. Da får jeg ikke til å snu, samtidig sitter jeg her å vingler på kanten. 

Anonymkode: 1810e...1f4