Når man ikke vil noen skal bekymre seg

[AnonymBruker]

Vil ikke at noen skal bekymre seg for meg, derfor er det vanskelig å dele hvordan man har det. 

Noen som skjønner hvorfor det er slik? 

De gangene jeg har delt, så folk har blitt bekymra, må jeg bare trekke meg tilbake. Puste, for så å bli mer og mer alene. 

Er ingen god følelse, men vill ikke gi andre uggen følelse heller. 

Hvordan løse dette på best mulig måte? 

Anonymkode: e9bce...176

[AnonymBruker]

Du kan kanskje berolige dem med å snakke også om hva du gjør for å bedre situasjonen du er i - tiltak, behandling, medisiner, handlingsplan fremover osv.

Anonymkode: a55c1...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil ikke at noen skal bekymre seg for meg, derfor er det vanskelig å dele hvordan man har det. 

Noen som skjønner hvorfor det er slik? 

De gangene jeg har delt, så folk har blitt bekymra, må jeg bare trekke meg tilbake. Puste, for så å bli mer og mer alene. 

Er ingen god følelse, men vill ikke gi andre uggen følelse heller. 

Hvordan løse dette på best mulig måte? 

Anonymkode: e9bce...176

Kjenner jeg igjen blir helt lik. 

Anonymkode: af5e8...cb5

[Cesium]

Jeg merker det på mine nærmeste, når de ikke har det bra. Blir mer bekymret hvis de ikke vil snakke om ting, enn om de faktisk åpner seg litt. Setter som regel pris på det når noen velger å dele hvordan de har det med meg. 

[Fru2020]

Jeg tror det er bedre at du sier litt enn ingenting. Når en har det veldig vanskelig er det noen de som kjenner deg merker. Da kan det være bedre at du forteller litt.

Selv har jeg fortalt mye til enkelte og litt til andre. Jeg forteller litt om hvordan jeg har det, og mer om hvilken hjelp jeg har og hva som virker for meg.

Men jeg skjønner det at du ikke vil de skal bekymre seg for deg. Jeg har aldri fortalt min mor at jeg har kronisk suicidalitet. Det tror jeg hadde vært for veldig for henne å vite.

[Stormwind]

Jeg tenker at det handler om å tåle en relasjon også. Noen mennesker har lav terskel for hva andre deler, mens andre tåler å høre mer. 

Hvis du har veldig mye grums som hoper seg opp kan det være lurt å ha en terapeut i bakhånd da, der du kan være litt mer sårbar. 

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

Slik det er nå, så har jeg isolert meg fra alle. Har terapeut, men hen ble bekymret.

Det ble også vanskelig for meg. Så får ikke til å dra tilbake dit. 

Det er veldig ille nå, så er ikke bare å dele hvordan mestrings strategier jeg har heller. Får ikke til å bare dele litt uten å bryte fulstendig sammen. 

Nå er det bare vondt å være til. 

Anonymkode: e9bce...176