Noen som sliter med selvforstyrrelse her?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg lærte av psykologen min på psykoseposten at de som opplever selvforstyrrelser har høyere risiko for psykose. Og kan være et tidlig symptom på psykose. Jeg føler det ikke har blitt snakket så mye om. Så jeg ville dele en video her og finne ut om andre her også opplever det samme som meg? 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, men på grunn av derealisasjon. Det er utrolig ekkelt og skremmende, å følge seg selv nærmest i tredjeperson. Ingenting føles ekte..

Anonymkode: a977d...cff

[Glitter]

Jeg vet ikke? Jeg sliter med å forstå at det går an å ha en annen bevissthet enn min egen, og kan innimellom lure på om jeg er den eneste som er ekte. Er det å slite med selvforstyrrelse? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke? Jeg sliter med å forstå at det går an å ha en annen bevissthet enn min egen, og kan innimellom lure på om jeg er den eneste som er ekte. Er det å slite med selvforstyrrelse? 

Du beskriver splitting antakelig. Det er veldig vanlig ved Eupf. Søk på splitting så kommer det opp. 

Anonymkode: 474c2...8d4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du beskriver splitting antakelig. Det er veldig vanlig ved Eupf. Søk på splitting så kommer det opp. 

Anonymkode: 474c2...8d4

Åja. Jeg er ganske splittet i alle fall ja. Jeg visste ikke at det var vanlig ved EUPF. Skal søke på det.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du beskriver splitting antakelig. Det er veldig vanlig ved Eupf. Søk på splitting så kommer det opp. 

Anonymkode: 474c2...8d4

Jeg kjente meg ikke helt igjen i dette med splitting. Jeg føler meg splittet, som to ulike personer. Men jeg har det ikke sånn at jeg veksler mellom å idealisere og deavulere (rett skrivemåte?) Andre. Jeg går ikke fra å mene noen er god til å i neste øyeblikk plutselig mene de er ond. Jeg vet at mennesker er både gode og onde. Men jeg putter folk i kategori liker/liker ikke. Men det er en stabil oppfatning. Hvis jeg ikke liker noen så liker jeg de ikke. Samme hvis jeg liker noen. Da slutter jeg ikke bare plutselig å like personen. Min måte å beskrive personene jeg har i livet mitt vil være stabil. 

[frosken]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg kjente meg ikke helt igjen i dette med splitting. Jeg føler meg splittet, som to ulike personer. Men jeg har det ikke sånn at jeg veksler mellom å idealisere og deavulere (rett skrivemåte?) Andre. Jeg går ikke fra å mene noen er god til å i neste øyeblikk plutselig mene de er ond. Jeg vet at mennesker er både gode og onde. Men jeg putter folk i kategori liker/liker ikke. Men det er en stabil oppfatning. Hvis jeg ikke liker noen så liker jeg de ikke. Samme hvis jeg liker noen. Da slutter jeg ikke bare plutselig å like personen. Min måte å beskrive personene jeg har i livet mitt vil være stabil. 

"Splitting" har som mange andre ord flere betydninger. Jeg synes dette er en god redegjørelse: Splitting: Kaotisk liv i sort/hvitt | Webpsykologen

 

[Glitter]

frosken skrev (4 minutter siden):

"Splitting" har som mange andre ord flere betydninger. Jeg synes dette er en god redegjørelse: Splitting: Kaotisk liv i sort/hvitt | Webpsykologen

 

Ja, det var den jeg leste, og jeg kjente meg ikke spesielt igjen i det. 

Men min behandler har sagt at min måte å kategorisere folk, altså enten liker jeg noen eller så gjør jeg ikke, at det er et symptom jeg har på borderline. Er det en form for Splitting det da? Jeg endrer ikke på hva jeg synes om folk. Jeg er veldig stabil på hvordan jeg oppfatter de jeg har relasjoner til. Er det så unormalt å ha en mening om man liker noen eller ikke? 

Endret 12. oktober 2022 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Ja, det var den jeg leste, og jeg kjente meg ikke spesielt igjen i det. 

Men min behandler har sagt at min måte å kategorisere folk, altså enten liker jeg noen eller så gjør jeg ikke, at det er et symptom jeg har på borderline. Er det en form for Splitting det da? Jeg endrer ikke på hva jeg synes om folk. Jeg er veldig stabil på hvordan jeg oppfatter de jeg har relasjoner til. Er det så unormalt å ha en mening om man liker noen eller ikke? 

Da jeg leste det, så syntes jeg det var en god beskrivelse av måten du skriver om deg selv på. 

[Glitter]

frosken skrev (4 minutter siden):

Da jeg leste det, så syntes jeg det var en god beskrivelse av måten du skriver om deg selv på. 

Åja. Synes ikke det selv. For jeg har ikke to motpoler av måten å oppfatte folk på. Men kanskje jeg bare ikke forstår det. 

[frosken]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Åja. Synes ikke det selv. For jeg har ikke to motpoler av måten å oppfatte folk på. Men kanskje jeg bare ikke forstår det. 

Det var dette jeg tenkte var ganske dekkende: "

• Personene snakker om seg selv i enten negative eller positive termer, og gir sjelden et mer nyansert inntrykk av egne egenskaper eller kvaliteter.
• I samtale kan man legge merke til at personen motsier seg selv ved flere anledninger vedrørende positive eller negative trekk ved noen eller noe. Personen endrer holdning i løpet av samtalen, uten at han eller hun virker forvirret over det plutselige skifte. Det kan virke som om vedkommende ikke ”ser” eller erkjenner det åpenbare motsetningsforholdet og beter seg som om det ikke foreligger noen inkonsekvens.

Enig i at mye i teksten som ikke stemmer også.

[Glitter]

frosken skrev (4 minutter siden):

Det var dette jeg tenkte var ganske dekkende: "

• Personene snakker om seg selv i enten negative eller positive termer, og gir sjelden et mer nyansert inntrykk av egne egenskaper eller kvaliteter.
• I samtale kan man legge merke til at personen motsier seg selv ved flere anledninger vedrørende positive eller negative trekk ved noen eller noe. Personen endrer holdning i løpet av samtalen, uten at han eller hun virker forvirret over det plutselige skifte. Det kan virke som om vedkommende ikke ”ser” eller erkjenner det åpenbare motsetningsforholdet og beter seg som om det ikke foreligger noen inkonsekvens.

Enig i at mye i teksten som ikke stemmer også.

Hm. Gjør jeg dette? Det har jeg ikke lagt merke til selv.