Hvordan unngår jeg å utvikle PTSD nå?

[ISW]

Hei,

Jeg hadde for en uke siden en traumatisk opplevelse. Jeg ble forgiftet på byen, falt ned en trapp, og skadet meg ganske stygt. AC-luksasjon grad III i en skulder, hjernerystelse, stor kul i hodet, og ser helt jævlig og forslått ut.

Fortsatt har jeg mye smerter i skulderen. Men jeg opplever nesten det psykiske som det verste. Får en form for "flashbacks" til hendelsen hele tiden, og får automatiske tanker om at jeg kunne blitt drept, blitt lam, osv. Jeg har også utviklet en form for angst for "hodesymptomer" - redd for å besvime og skade meg mer, redd for å måtte operere og få narkose, og redd for å ikke bli bra igjen. Denne angsten "hekter" seg på mine eksisterende angstsymptomer, og gjør at jeg er nokså engstelig om dagen.

Jeg ønsker ikke PTSD i tillegg til mine øvrige angstlidelser - hvordan unngår jeg å få dette?

[Worriesome Plenty 2]

Har ikke noen råd å komme med annet en at dette hørtes trasig ut. Du har alltid fremstått som ressurssterk, så selv om du er full av fæle symptomer nå så tror jeg du kommer gjennom det med bena på bakken.

[UtakknemligDiva]

Vet du hva du ble forgiftet av? Dopet noen deg eller drakk deg for full? 
 

Har opplevd å drikke meg drita på hjemmebrent en gang det holdt på å gå galt. Visste ikke dagen etter hva som var mareritt og hva som egentlig skjedde. Jeg fikk høre fra ei venninne jeg var der med at ei jeg hadde gått i klasse med hadde gått bort og snakket med henne et par dager etterpå og spurt om vi var venner og om jeg var ekstremt drita eller påvirket av noe, for jeg hadde gjort noe rart. Hadde gått med spy nedover hele meg og skulle absolutt klemme henne. Og mer! Sagt ting jeg ikke skulle si, til mange! 
Hadde så angst flere dager etter dette at jeg fikk ryggsmerter av det. Var også drita nær keg var 16 en gang og gikk bort å kysset han jeg likte foran alle, han gjengjeldte ikke kysset og jeg bokset han. 
Så jeg vet til en viss grad hvordan du har det! Er helt jævlig å miste kontroll på denne måten. Men vet ikke om dette er nok til å utvikle ptsd. Har noen venner med ptsd og de opplevde ting i barndommen, som voldtekt, foreldre som mishandlet dem, foreldre som forandret personlighet, ruset seg og dårlig behandling av venner og ei har det fra ei bilulykke. Hun er ikke engstelig stort sett, men når det kommer til å kjøre bil eller ting i fart er hun så redd at hun må ta beroligende. 
Jeg tror du bare har masse angst og at det vil gå over. Det er mye som skjer i livet og vi vet ikke alltid når ting kunne gått galt. Du kan gå ute og ane fred og ingen fare men så KAN det komme en bil og kjøre på deg liksom. 
 

Kjenner også flere som har vært i bilulykker. Ei venninne var med i en bil for mange år siden, de drakk og stoppet for å tisse, byttet da plass med hun andre som var med. Skjedde ei ulykke og hun som bytte plass med venninna mi ble skadet for livet. Ikke rullestol men hun kan ikke gå ordentlig og lå lenge i koma. 

Trøst deg med at det skjer verre ting og at det er mange som har opplevd ting i livet der det kunne gått veldig galt. 

[Fru2020]

Trist at du har måttet oppleve dette.

Min første tanke var at du må få snakket om denne hendelsen med noen. Har du noen rundt deg som du kan snakke med? Kanskje du kan skrive ned tankene dine?

Det er jo helt vanlig reaksjon du har nå, det er ikke gitt at det setter seg. Mest sannsynlig er det at symptomene vil avta med tiden. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg hadde for en uke siden en traumatisk opplevelse. Jeg ble forgiftet på byen, falt ned en trapp, og skadet meg ganske stygt. AC-luksasjon grad III i en skulder, hjernerystelse, stor kul i hodet, og ser helt jævlig og forslått ut.

Fortsatt har jeg mye smerter i skulderen. Men jeg opplever nesten det psykiske som det verste. Får en form for "flashbacks" til hendelsen hele tiden, og får automatiske tanker om at jeg kunne blitt drept, blitt lam, osv. Jeg har også utviklet en form for angst for "hodesymptomer" - redd for å besvime og skade meg mer, redd for å måtte operere og få narkose, og redd for å ikke bli bra igjen. Denne angsten "hekter" seg på mine eksisterende angstsymptomer, og gjør at jeg er nokså engstelig om dagen.

Jeg ønsker ikke PTSD i tillegg til mine øvrige angstlidelser - hvordan unngår jeg å få dette?

Egentlig har jeg fått litt motstridende råd. En psykomotorisk tilnærming vil være å roe ned kroppen ved å se seg rundt i rommet og gjøre noen avslappende øvelser med kroppen, da vil kroppen signalisere til hjernen at det ikke er noen fare. En annen psykolog vil kanskje si at man ska registrere tankene og bildene men velge å la de bare gå forbi på en måte uten å gi de mer oppmerksomhet. En psykolog ved OCDteam feks ville ha latt deg gå inn i tankene, stå i de uten å gi respons. Til slutt vil angsten flate ut. Jeg har PTSD og OCD så vet ikke helt hva man burde gjøre forbyggende i ditt tilfelle. Håpet du får gode svar. 

Anonymkode: f2cf8...c92

[Kayia]

ISW skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg hadde for en uke siden en traumatisk opplevelse. Jeg ble forgiftet på byen, falt ned en trapp, og skadet meg ganske stygt. AC-luksasjon grad III i en skulder, hjernerystelse, stor kul i hodet, og ser helt jævlig og forslått ut.

Fortsatt har jeg mye smerter i skulderen. Men jeg opplever nesten det psykiske som det verste. Får en form for "flashbacks" til hendelsen hele tiden, og får automatiske tanker om at jeg kunne blitt drept, blitt lam, osv. Jeg har også utviklet en form for angst for "hodesymptomer" - redd for å besvime og skade meg mer, redd for å måtte operere og få narkose, og redd for å ikke bli bra igjen. Denne angsten "hekter" seg på mine eksisterende angstsymptomer, og gjør at jeg er nokså engstelig om dagen.

Jeg ønsker ikke PTSD i tillegg til mine øvrige angstlidelser - hvordan unngår jeg å få dette?

Jeg har fått med meg at du har hatt en liten hjernerystelse, men ikke forløpet. Hjelpes, dette høres ut som en kjip opplevelse, og jeg skjønner godt at dette vekker følelser som mater angsten din. Jeg har ingen råd ad forebygging av PTSD, og beveger meg på litt tynn is når jeg skal driste meg til et råd ad angst også. Bruk det om du kan, men jeg har en venn som har opplevd noe lignende. Min venn er en svær, robust og, rolig kar, og han ble angrepet av en guttegjeng etter en et par øl med kompiser. Gjengen slo kompisen min rett ned uten forvarsel, og ga han grisebank, samtidig som de sloss med seg selv (!). Han var rett og slett bare på feil plass til feil tid, de var ute etter noen å slå (!), og han hadde ikke engang snakket med dem. De var ikke ute etter å få penger av han (men det hadde de vært til en annen tilfeldig kar samme kveld), det var som tatt ut av ordbokas beskrivelse av blind vold. 

Han hadde ingen angslidelse fra før, så til å begynne med lå han hjemme i senga for å komme seg til hektene, og fikk pleiet kropp og ansikt som var mørbanket. Først da han skulle ut igjen, merket han at han ikke lenger var trygg, og begynte etter hvert også å tenke på at de visste hvem han var (navnet ble sagt i forbindelse med politiavhør) og i hodet han ble han mer og mer overbevisst om at de kunne komme hjem og hevne seg på kona og de to små ungene deres. Han så seg alltid over skulderen når han var utomhus, det var vanskelig bare gå fra døra på jobb og til til bilen. Sånn holdt han på noen uker, helt til kona skjønte hvor ille det var. Hun kommanderte han til legen, som sendte han til psykolog. Der fikk han samtaleterapi og teknikker til å gradvis jobbe seg opp igjen. Etter anbefaling fra psykologen gikk han tilbake til åstedet, først på dagtid så på kveldstid for å bearbeide opplevelsen.. Eksponering der altså, og deretter samtale om opplevelsen og tankene sine med psykolog. Det tok faktisk ganske lang tid til han gikk ut og drakk et par pils med venner igjen, men gradvis ble kino ok, deretter fotballkamp, så en øl. 

Jeg vil derfor anbefale deg noe ala dette, sånn at angsten ikke setter seg. Du kan mange teknikker fra før, men du har vel først og fremst jobbet med angst som er "ubegrunnet"? Mulig du skal høre om du skal angripe dette litt annerledes, ettersom det er en erfaringsbasert angst du nå kjenner komme? 

Ha riktig god bedring, og vær snill med deg selv. Klem til deg  

Endret 14. oktober 2022 av Kayia

[Gjest Hurja]

Jeg ble også forgiftet en gang, og jeg fikk oppfølgning av et kriseteam på sykehuset - hos meg tok det 2 uker. Snakk med fastlegen din ❤️

Endret 14. oktober 2022 av Hurja

[ISW]

Oger skrev (3 timer siden):

Har ikke noen råd å komme med annet en at dette hørtes trasig ut. Du har alltid fremstått som ressurssterk, så selv om du er full av fæle symptomer nå så tror jeg du kommer gjennom det med bena på bakken.

Tusen takk ❤️ Får håpe dette går greit. Bare litt tøft i perioder nå.

[ISW]

90tallsbarn skrev (3 timer siden):

Vet du hva du ble forgiftet av? Dopet noen deg eller drakk deg for full? 
 

Har opplevd å drikke meg drita på hjemmebrent en gang det holdt på å gå galt. Visste ikke dagen etter hva som var mareritt og hva som egentlig skjedde. Jeg fikk høre fra ei venninne jeg var der med at ei jeg hadde gått i klasse med hadde gått bort og snakket med henne et par dager etterpå og spurt om vi var venner og om jeg var ekstremt drita eller påvirket av noe, for jeg hadde gjort noe rart. Hadde gått med spy nedover hele meg og skulle absolutt klemme henne. Og mer! Sagt ting jeg ikke skulle si, til mange! 
Hadde så angst flere dager etter dette at jeg fikk ryggsmerter av det. Var også drita nær keg var 16 en gang og gikk bort å kysset han jeg likte foran alle, han gjengjeldte ikke kysset og jeg bokset han. 
Så jeg vet til en viss grad hvordan du har det! Er helt jævlig å miste kontroll på denne måten. Men vet ikke om dette er nok til å utvikle ptsd. Har noen venner med ptsd og de opplevde ting i barndommen, som voldtekt, foreldre som mishandlet dem, foreldre som forandret personlighet, ruset seg og dårlig behandling av venner og ei har det fra ei bilulykke. Hun er ikke engstelig stort sett, men når det kommer til å kjøre bil eller ting i fart er hun så redd at hun må ta beroligende. 
Jeg tror du bare har masse angst og at det vil gå over. Det er mye som skjer i livet og vi vet ikke alltid når ting kunne gått galt. Du kan gå ute og ane fred og ingen fare men så KAN det komme en bil og kjøre på deg liksom. 
 

Kjenner også flere som har vært i bilulykker. Ei venninne var med i en bil for mange år siden, de drakk og stoppet for å tisse, byttet da plass med hun andre som var med. Skjedde ei ulykke og hun som bytte plass med venninna mi ble skadet for livet. Ikke rullestol men hun kan ikke gå ordentlig og lå lenge i koma. 

Trøst deg med at det skjer verre ting og at det er mange som har opplevd ting i livet der det kunne gått veldig galt. 

Hei, og tusen takk for svar.

Umulig å si sikkert, men jeg drakk ikke mye, så jeg er ganske sikker på at noen hadde noe i drikken min. Det mente legevakten også. 

Det skremmer meg bare litt hvor uforutsigbart livet er på godt og vondt. Plutselig skjer det bare noe helt uventet. Men jeg har i alle fall lært av dette.

[cathlin]

ISW skrev (4 timer siden):

Hei,

Jeg hadde for en uke siden en traumatisk opplevelse. Jeg ble forgiftet på byen, falt ned en trapp, og skadet meg ganske stygt. AC-luksasjon grad III i en skulder, hjernerystelse, stor kul i hodet, og ser helt jævlig og forslått ut.

Fortsatt har jeg mye smerter i skulderen. Men jeg opplever nesten det psykiske som det verste. Får en form for "flashbacks" til hendelsen hele tiden, og får automatiske tanker om at jeg kunne blitt drept, blitt lam, osv. Jeg har også utviklet en form for angst for "hodesymptomer" - redd for å besvime og skade meg mer, redd for å måtte operere og få narkose, og redd for å ikke bli bra igjen. Denne angsten "hekter" seg på mine eksisterende angstsymptomer, og gjør at jeg er nokså engstelig om dagen.

Jeg ønsker ikke PTSD i tillegg til mine øvrige angstlidelser - hvordan unngår jeg å få dette?

Du kan berolige deg selv med at det gikk bra. Du ble hverken drept eller lam. Jeg ville kanskje forsøkt å ikke krisemaksimere hendelsen. Gå tilbake til vanlige rutiner og for hjernen med beroligende positive tanker for eksempel av du tross alt er ganske heldig og andre ting i livet du er takknemlig for. 

[ISW]

Fru2020 skrev (3 timer siden):

Trist at du har måttet oppleve dette.

Min første tanke var at du må få snakket om denne hendelsen med noen. Har du noen rundt deg som du kan snakke med? Kanskje du kan skrive ned tankene dine?

Det er jo helt vanlig reaksjon du har nå, det er ikke gitt at det setter seg. Mest sannsynlig er det at symptomene vil avta med tiden. 

Tusen takk for svar. 

Jeg har flere rundt meg, og har gode samtaler. Jeg vil liksom ikke at dette skal sette seg, for jeg ønsker ikke enda en angstlidelse. Men det er kanskje normalt å gjenoppleve hendelsen litt uten at det er sykelig.

[ISW]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Egentlig har jeg fått litt motstridende råd. En psykomotorisk tilnærming vil være å roe ned kroppen ved å se seg rundt i rommet og gjøre noen avslappende øvelser med kroppen, da vil kroppen signalisere til hjernen at det ikke er noen fare. En annen psykolog vil kanskje si at man ska registrere tankene og bildene men velge å la de bare gå forbi på en måte uten å gi de mer oppmerksomhet. En psykolog ved OCDteam feks ville ha latt deg gå inn i tankene, stå i de uten å gi respons. Til slutt vil angsten flate ut. Jeg har PTSD og OCD så vet ikke helt hva man burde gjøre forbyggende i ditt tilfelle. Håpet du får gode svar. 

Anonymkode: f2cf8...c92

Jeg har kanskje mest tro på det siste, å øve seg på å bare la tankene passere uten å engasjere seg i de. Det var en jævlig opplevelse, men i følge fastlegen slipper jeg nok unna uten varige skader.

[cathlin]

ISW skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for svar. 

Jeg har flere rundt meg, og har gode samtaler. Jeg vil liksom ikke at dette skal sette seg, for jeg ønsker ikke enda en angstlidelse. Men det er kanskje normalt å gjenoppleve hendelsen litt uten at det er sykelig.

Det er helt normalt og et godt tegn. Det er hjernen som prøver å lære av hendelsen. 

[ISW]

Kayia skrev (2 timer siden):

Jeg har fått med meg at du har hatt en liten hjernerystelse, men ikke forløpet. Hjelpes, dette høres ut som en kjip opplevelse, og jeg skjønner godt at dette vekker følelser som mater angsten din. Jeg har ingen råd ad forebygging av PTSD, og beveger meg på litt tynn is når jeg skal driste meg til et råd ad angst også. Bruk det om du kan, men jeg har en venn som har opplevd noe lignende. Min venn er en svær, robust og, rolig kar, og han ble angrepet av en guttegjeng etter en et par øl med kompiser. Gjengen slo kompisen min rett ned uten forvarsel, og ga han grisebank, samtidig som de sloss med seg selv (!). Han var rett og slett bare på feil plass til feil tid, de var ute etter noen å slå (!), og han hadde ikke engang snakket med dem. De var ikke ute etter å få penger av han (men det hadde de vært til en annen tilfeldig kar samme kveld), det var som tatt ut av ordbokas beskrivelse av blind vold. 

Han hadde ingen angslidelse fra før, så til å begynne med lå han hjemme i senga for å komme seg til hektene, og fikk pleiet kropp og ansikt som var mørbanket. Først da han skulle ut igjen, merket han at han ikke lenger var trygg, og begynte etter hvert også å tenke på at de visste hvem han var (navnet ble sagt i forbindelse med politiavhør) og i hodet han ble han mer og mer overbevisst om at de kunne komme hjem og hevne seg på kona og de to små ungene deres. Han så seg alltid over skulderen når han var utomhus, det var vanskelig bare gå fra døra på jobb og til til bilen. Sånn holdt han på noen uker, helt til kona skjønte hvor ille det var. Hun kommanderte han til legen, som sendte han til psykolog. Der fikk han samtaleterapi og teknikker til å gradvis jobbe seg opp igjen. Etter anbefaling fra psykologen gikk han tilbake til åstedet, først på dagtid så på kveldstid for å bearbeide opplevelsen.. Eksponering der altså, og deretter samtale om opplevelsen og tankene sine med psykolog. Det tok faktisk ganske lang tid til han gikk ut og drakk et par pils med venner igjen, men gradvis ble kino ok, deretter fotballkamp, så en øl. 

Jeg vil derfor anbefale deg noe ala dette, sånn at angsten ikke setter seg. Du kan mange teknikker fra før, men du har vel først og fremst jobbet med angst som er "ubegrunnet"? Mulig du skal høre om du skal angripe dette litt annerledes, ettersom det er en erfaringsbasert angst du nå kjenner komme? 

Ha riktig god bedring, og vær snill med deg selv. Klem til deg  

Tusen takk Kayia ❤️
Kanskje jeg bare bør øve meg på å leve så normalt som mulig, dra ut og eksponere meg for det vanlige livet. Jeg kan jo ikke låse meg inne resten av livet.

Takk for at du delte dette  det gir håp. Klem 

[ISW]

Hurja skrev (2 timer siden):

Jeg ble også forgiftet en gang, og jeg fikk oppfølgning av et kriseteam på sykehuset - hos meg tok det 2 uker. Snakk med fastlegen din ❤️

Jeg snakket med fastlegen i dag. Heldigvis er han flink og hjelpsom, og fortalte at dette går bra både fysisk og psykisk ❤️ Trist at dette skjedde med deg, men tusen takk for at du deler.

[ISW]

cathlin skrev (10 minutter siden):

Du kan berolige deg selv med at det gikk bra. Du ble hverken drept eller lam. Jeg ville kanskje forsøkt å ikke krisemaksimere hendelsen. Gå tilbake til vanlige rutiner og for hjernen med beroligende positive tanker for eksempel av du tross alt er ganske heldig og andre ting i livet du er takknemlig for. 

Tusen takk for svar ❤️ Nei jeg klarte meg heldigvis. Skal gjøre det og øve meg på å være litt sosial igjen i trygge rammer!

[Gjest Hurja]

ISW skrev (9 minutter siden):

Jeg snakket med fastlegen i dag. Heldigvis er han flink og hjelpsom, og fortalte at dette går bra både fysisk og psykisk ❤️ Trist at dette skjedde med deg, men tusen takk for at du deler.

Godt å høre 😄Masse god bedring og god klem ❤️

Endret 14. oktober 2022 av Hurja

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (31 minutter siden):

Hei, og tusen takk for svar.

Umulig å si sikkert, men jeg drakk ikke mye, så jeg er ganske sikker på at noen hadde noe i drikken min. Det mente legevakten også. 

Det skremmer meg bare litt hvor uforutsigbart livet er på godt og vondt. Plutselig skjer det bare noe helt uventet. Men jeg har i alle fall lært av dette.

Tok han blodprøver på deg? Han sa vel hva han evt fant? Siden han mente at det var noe..

Skjedde noe med ei venninne for noen år siden da bi bodde i utlandet. Vi dro på nattklubb. Hun virket helt normal hele tiden. Hun hadde blitt betatt av en fyr der og ville heller fortsette å være der da folk begynte å dra hjem. Jeg og den andre venninna prøvde å få henne med oss, men hun nektet og sa hun kunne passe på seg selv. Hun snakket rent og oppførte seg ikke beruset. Morgenen etter fikk jeg melding om at hun ikke husket noe siden vi gikk inn døra på den nattklubben. Hun husket INGENTING. Og at hun hadde våknet på en sofa i en leilighet. Hun bare gikk derfra og ante ikke hvor i byen hun var heller. Ved hjelp av maps så fant hun jo hjem igjen.. hun fikk ikke sove i 2 netter fordi hun hadde så mye angst. 

[Glitter]

ISW skrev (35 minutter siden):

Tusen takk for svar. 

Jeg har flere rundt meg, og har gode samtaler. Jeg vil liksom ikke at dette skal sette seg, for jeg ønsker ikke enda en angstlidelse. Men det er kanskje normalt å gjenoppleve hendelsen litt uten at det er sykelig.

Jeg har hatt det som ligner flashbacks etter traumatiske hendelser, men etter noen uker med bearbeiding så har det roet seg uten at det har utviklet seg til PTSD. Å ha en reaksjon er helt normalt. Så gjelder det å ikke få unngåelsesadferd blant annet. For det er typisk PTSD. Men at det føles utrygt i starten vil være normalt. 

[Kayia]

ISW skrev (1 time siden):

Tusen takk Kayia ❤️
Kanskje jeg bare bør øve meg på å leve så normalt som mulig, dra ut og eksponere meg for det vanlige livet. Jeg kan jo ikke låse meg inne resten av livet.

Takk for at du delte dette  det gir håp. Klem 

Så fint å høre at det var til hjelp 🤗 Ad å leve normalt: Jeg tror det kan være lurt å ha to tanker i hodet samtidig jeg. Det er nok lurt og fint å ta opp igjen hverdagslige sysler når du føler deg i form igjen, men samtidig kan det være kjekt å ha i bakhodet at du har opplevd noe som kan være mat til angsten din. Bli derfor ikke ekstra redd eller skuffet om du kjenner på følelser eller frykt når du skal ut igjen. Se det heller som en naturlig reaksjon på det du har opplevd, og tenk at det er følelser du vil komme over med at tiden går og ved hjelp av teknikker du kan fra før. Det er dette jeg mener med å være ekstra snill med deg selv i tiden framover, gi deg selv tid til å bearbeide og komme over hendelsen 

Det er fort gjort å "overgi" seg til angsten når man har opplevd noe guffent, man vil jo at det ikke skal gjenta seg sant. Det var dette kompisen min gjorde litt for lenge, med å slutte å gå ut. Men - husk at sjansen for gjentakelse er liten. For det første skjer ikke slike ting veldig ofte - heldigvis - og i tillegg gjetter jeg at du kommer til å være ekstra oppmerksom neste gang, som naturlig er. Har man hatt innbrudd sikrer man boligen bedre, har man kræsjet på glatta er man mer vár på føreforhold, og har man fått noe i drinken følger man bedre med på øllen sin.  Det er dette som er å lære av erfaring ikke sant., dvs å ta forhåndsregler, ikke å slutte å leve.

Det jeg prøver å si er at det er viktig å huske at det er stor forskjell på å leve slik at du forhindrer at noe sånt skal skje igjen, og å innrette livet som at det kommer til å skje igjen. Det første er fint og til hjelp, det andre hemmer livsutfoldelsen - slik angstlidelser også gjerne gjør sant. Dit vet jeg at du ikke vil ISW, slik jeg kjenner deg her på dol.  

Husk også at det bare er en drøy uke siden hendelsen ennå, og det er helt innenfor normalen å ha de tanker du har. De skal bare ikke ta over og vedvare. Fortsatt riktig god bedring og riktig god helg 🤗

Endret 14. oktober 2022 av Kayia