Hvordan unngår jeg å utvikle PTSD nå?

[ISW]

90tallsbarn skrev (42 minutter siden):

Tok han blodprøver på deg? Han sa vel hva han evt fant? Siden han mente at det var noe..

Skjedde noe med ei venninne for noen år siden da bi bodde i utlandet. Vi dro på nattklubb. Hun virket helt normal hele tiden. Hun hadde blitt betatt av en fyr der og ville heller fortsette å være der da folk begynte å dra hjem. Jeg og den andre venninna prøvde å få henne med oss, men hun nektet og sa hun kunne passe på seg selv. Hun snakket rent og oppførte seg ikke beruset. Morgenen etter fikk jeg melding om at hun ikke husket noe siden vi gikk inn døra på den nattklubben. Hun husket INGENTING. Og at hun hadde våknet på en sofa i en leilighet. Hun bare gikk derfra og ante ikke hvor i byen hun var heller. Ved hjelp av maps så fant hun jo hjem igjen.. hun fikk ikke sove i 2 netter fordi hun hadde så mye angst. 

Det med blodprøver er litt vanskelig, for legen mente det sannsynligvis var GHB å dømme fra den kliniske presentasjonen. Det har halveringstid på ca 30 minutter, så det vises ikke på blodprøver dagen etter. Jeg brukte jo i etterkant Paralgin Forte så jeg ville uansett hatt utslag på opiater. Da gjenstår benzo, men legen mente at jeg ville hatt symptomer i lengre tid ved f.eks Rohypnol. 

Huff, høres ut som en fæl sak dette med venninna di. Det jeg sliter med er motiv for å ville gi meg dop, jeg antar at jeg ikke er så aktuell for seksuelle overgrep på en måte. Men finnes jo drittsekker som ikke er overgripere også.

[Grendel]

Når jeg leser historien din så kan jeg ikke unngå å tenke at jeg ikke ville vært redd for ptsd.

Jeg påstår ikke at jeg ikke kunne fått ptsd, men jeg tror ikke jeg ville tatt sorgen på forskudd. Jeg har opplevd ting som sitter veldig i kroppen noen dagene etter, men som fort fader ut.

Jeg tør ikke si om det er et snev av helseangst eller om du faktisk er mer disponert for ptsd og har rasjonell grunn til å frykte det.

[ISW]

Kayia skrev (19 minutter siden):

Så fint å høre at det var til hjelp 🤗 Ad å leve normalt: Jeg tror det kan være lurt å ha to tanker i hodet samtidig jeg. Det er nok lurt og fint å ta opp igjen hverdagslige sysler når du føler deg i form igjen, men samtidig kan det være kjekt å ha i bakhodet at du har opplevd noe som kan være mat til angsten din. Bli derfor ikke ekstra redd eller skuffet om du kjenner på følelser eller frykt når du skal ut igjen. Se det heller som en naturlig reaksjon på det du har opplevd, og tenk at det er følelser du vil komme over med at tiden går og ved hjelp av teknikker du kan fra før. Det er dette jeg mener med å være ekstra snill med deg selv i tiden framover, gi deg selv tid til å bearbeide og komme over hendelsen 

Det er fort gjort å "overgi" seg til angsten når man har opplevd noe guffent, man vil jo at det ikke skal gjenta seg sant. Det var dette kompisen min gjorde litt for lenge, med å slutte å gå ut. Men - husk at sjansen for gjentakelse er liten. For det første skjer ikke slike ting veldig ofte - heldigvis - og i tillegg gjetter jeg at du kommer til å være ekstra oppmerksom neste gang, som naturlig er. Har man hatt innbrudd sikrer man boligen bedre, har man kræsjet på glatta er man mer vár på føreforhold, og har man fått noe i drinken følger man bedre med på øllen sin.  Det er dette som er å lære av erfaring ikke sant., dvs å ta forhåndsregler, ikke å slutte å leve.

Det jeg prøver å si er at det er viktig å huske at det er stor forskjell på å leve slik at du forhindrer at noe sånt skal skje igjen, og å innrette livet som at det kommer til å skje igjen. Det første er fint og til hjelp, det andre hemmer livsutfoldelsen - slik angstlidelser også gjerne gjør sant. Dit vet jeg at du ikke vil ISW, slik jeg kjenner deg her på dol.  

Husk også at det bare er en drøy uke siden hendelsen ennå, og det er helt innenfor normalen å ha de tanker du har. De skal bare ikke ta over og vedvare. Fortsatt riktig god bedring og riktig god helg 🤗

Nei, dit vil jeg ikke! 

Jeg tror du har rett, man bør ta forhåndregler inntil et visst punkt. Det er lurt å ikke ta imot drikke fra fremmede og å passe på ølen sin. Det er sikkert lurt fra et helsemessig perspektiv å begrense antallet besøk på byen, men ikke på grunn av angsten. Jeg har lyst til å være sammen med venner jeg er glad i, men som sagt, å ta fornuftige valg, som å begrense seg til et par-tre halvlitere, prioritere sunne interesser og aktiviteter som gir overskudd i stedet for slitenhet.

Nå får jeg en vei å gå med å trene opp skulderen igjen, når smertene har gitt seg (heldigvis litt bedre i dag). Hvordan et avrevet leddbånd kan gro, skjønner jeg ikke, og tyder vel på at mine medisinkunnskaper innen andre tema enn hjerte og psykiatri er ganske begrenset 😅

[ISW]

Grendel skrev (3 minutter siden):

Når jeg leser historien din så kan jeg ikke unngå å tenke at jeg ikke ville vært redd for ptsd.

Jeg påstår ikke at jeg ikke kunne fått ptsd, men jeg tror ikke jeg ville tatt sorgen på forskudd. Jeg har opplevd ting som sitter veldig i kroppen noen dagene etter, men som fort fader ut.

Jeg tør ikke si om det er et snev av helseangst eller om du faktisk er mer disponert for ptsd og har rasjonell grunn til å frykte det.

Hei,

Ja jeg har jo kjent helseangst, også for psykisk sykdom. Det er nok et element av det oppi her, vil jeg tro. Jeg håper du har rett og at denne angsten fader ut etterhvert 😊

[Grendel]

ISW skrev (12 minutter siden):

Nei, dit vil jeg ikke! 

Jeg tror du har rett, man bør ta forhåndregler inntil et visst punkt. Det er lurt å ikke ta imot drikke fra fremmede og å passe på ølen sin. Det er sikkert lurt fra et helsemessig perspektiv å begrense antallet besøk på byen, men ikke på grunn av angsten. Jeg har lyst til å være sammen med venner jeg er glad i, men som sagt, å ta fornuftige valg, som å begrense seg til et par-tre halvlitere, prioritere sunne interesser og aktiviteter som gir overskudd i stedet for slitenhet.

Nå får jeg en vei å gå med å trene opp skulderen igjen, når smertene har gitt seg (heldigvis litt bedre i dag). Hvordan et avrevet leddbånd kan gro, skjønner jeg ikke, og tyder vel på at mine medisinkunnskaper innen andre tema enn hjerte og psykiatri er ganske begrenset 😅

Det skjønner ikke jeg heller! Jeg falt på sykkel og rev av et leddbånd i skulderen. Etter kort tid var det ikke så vondt, men jeg kunne ikke løfte armen opp til siden. Det var vanskelig å vaske håret blant annet. 

På en eller annen merkelig måte klarer kroppen å hele seg. Før opererte de mer enn de gjør i dag.

Synd at du skulle oppleve noe så kjipt. Det å drikke et tilfeldig stoff som noen har hatt i ølen er ekkelt. 

[ISW]

Grendel skrev (2 minutter siden):

Det skjønner ikke jeg heller! Jeg falt på sykkel og rev av et leddbånd i skulderen. Etter kort tid var det ikke så vondt, men jeg kunne ikke løfte armen opp til siden. Det var vanskelig å vaske håret blant annet. 

På en eller annen merkelig måte klarer kroppen å hele seg. Før opererte de mer enn de gjør i dag.

Synd at du skulle oppleve noe så kjipt. Det å drikke et tilfeldig stoff som noen har hatt i ølen er ekkelt. 

Ja det er samme skaden jeg har. Jeg greier ikke å løfte armen over skulderhøyde - og noen andre bevegelser er også vanskelig, f.eks å ta på motsatt skulder. Vaske håret greier jeg med venstre arm og dusjen hengende, men jeg sliter ekstremt med å få deodorant under venstre arm. Jeg sliter også med bevegelser der jeg må bruke kraft i skulderen.

Hvor lang tid tok det før du var bra? 

[Den forsvunne diamanten]

Høres grusomt ut❤️ Mitt råd er å ikke unngå triggere selv om det kan være helt jævlig. Unngåelse er skadelig på sikt❤️

[ISW]

Den forsvunne diamanten skrev (1 minutt siden):

Høres grusomt ut❤️ Mitt råd er å ikke unngå triggere selv om det kan være helt jævlig. Unngåelse er skadelig på sikt❤️

Jeg skal prøve å ikke ha unngåelsesadferd. Det vil si, jeg skal prøve å gjøre normale ting, herunder å være sammen med venner. Men jeg har i alle fall lært meg nå at jeg ikke skal ta imot drikke fra fremmede og ikke la noen ting stå ubevoktet.

[Den forsvunne diamanten]

ISW skrev (15 minutter siden):

Jeg skal prøve å ikke ha unngåelsesadferd. Det vil si, jeg skal prøve å gjøre normale ting, herunder å være sammen med venner. Men jeg har i alle fall lært meg nå at jeg ikke skal ta imot drikke fra fremmede og ikke la noen ting stå ubevoktet.

Det høres veldig lurt ut❤️

[AnonymBruker]

Seriøst??

Anonymkode: 7367f...6bd

[AnonymBruker]

Trist å høre at du opplevde dette, men seriøst, hvis du får PTSD av dette er det bare å sette den diagnosen på de fleste i denne verden.

Det hagler vel pepper her snart… Kommer ikke til å svare.

Seriøst, jeg blir nesten flau over å ha diagnosen PTSD.

God bedring! 

Anonymkode: 7367f...6bd

[Grendel]

ISW skrev (14 timer siden):

Ja det er samme skaden jeg har. Jeg greier ikke å løfte armen over skulderhøyde - og noen andre bevegelser er også vanskelig, f.eks å ta på motsatt skulder. Vaske håret greier jeg med venstre arm og dusjen hengende, men jeg sliter ekstremt med å få deodorant under venstre arm. Jeg sliter også med bevegelser der jeg må bruke kraft i skulderen.

Hvor lang tid tok det før du var bra? 

Det er lenge siden, og jeg husker ikke hvor lang tid det tok. Det kan ha vært et par måneder å bli 80% og enda lenger tid før det var 100%.

Jeg kunne bruke armen hele tiden. Jeg kunne bare ikke få hånden høyere enn skuldernivå. 

De tok bare røntgen og ikke MR på meg. Det eneste man kan sjekke på røntgen er om  sena har revet bensplint ut av skulderen. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Trist å høre at du opplevde dette, men seriøst, hvis du får PTSD av dette er det bare å sette den diagnosen på de fleste i denne verden.

Det hagler vel pepper her snart… Kommer ikke til å svare.

Seriøst, jeg blir nesten flau over å ha diagnosen PTSD.

God bedring! 

Anonymkode: 7367f...6bd

@ISW får korrigere meg, men det handler like mye om redselen for å få det og hva en kan gjøre for å forebygge det, som emnet antyder, enn å stille selve diagnosen. Det tenker jeg er en fornuftig innstilling å ha.

For øvrig en ufin kommentar som ikke hjelper trådstarter. Jeg synes du skal holde tankene for deg selv om du ikke har noe mer konstruktivt å komme med...

[ISW]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Trist å høre at du opplevde dette, men seriøst, hvis du får PTSD av dette er det bare å sette den diagnosen på de fleste i denne verden.

Det hagler vel pepper her snart… Kommer ikke til å svare.

Seriøst, jeg blir nesten flau over å ha diagnosen PTSD.

God bedring! 

Anonymkode: 7367f...6bd

Hei,

Ser absolutt poenget ditt, det var ikke meningen å «misbruke» navnet PTSD, men poenget mitt var mest hvordan jeg kan unngå at dette «setter» seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Uavhengig av om det heter PTSD eller ikke.

[Eva Sofie]

ISW skrev (17 timer siden):

Jeg snakket med fastlegen i dag. Heldigvis er han flink og hjelpsom, og fortalte at dette går bra både fysisk og psykisk ❤️ Trist at dette skjedde med deg, men tusen takk for at du deler.

Godt du har god støtte hos fastlegen. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å leve livet ditt mest mulig normalt. Ta gode, sunne valg for deg selv hvor du særlig har egenomsorg i fokus. Du har vært igjennom en påkjenning, og vær bare oppmerksom på typiske trekk som kan komme i etterkant av vanskelige hendelser - alt fra unngåelsesadferd som @Glitter nevnte, å rømme fra seg selv gjennom kraftig overarbeid, trening etc., men ofte er det lurt å ikke føle for mye etter tror jeg, med dine angstproblemer. Da er jo problemet den at du kjenner for godt etter.

Årsaken til at jeg reagerte sterkt på innlegget til Anonym Brukers utspill, er at noe som kan oppleves som ingenting for en person, kan være en stor belastning og traume for en annen. Derfor kan ikke psykiske traumer sammenlignes og vurderes opp mot hverandre, for det kommer an på hvordan man har det, hva man har ellers i bagasjen av oppvekst og andre sårbare faktorer, hvilket sosialt nettverk man har/ikke har etc.

Det så å si alle fagmiljøer enes om i dag, er at det å ha et godt sosialt nettverk rundt en når en belastende hendelse inntreffer, vil alltid være heldig. Det forstår jeg at du har, så benytt deg av det så best du kan. Folk ønsker gjerne å støtte og hjelpe om de får mulighet.

Forsøk ellers å koble på den fornuftige hjernehalvdelen, og ikke la følelsene styre deg. Er dette egentlig fornuftig eller styres jeg av følelser nå? Lettere sagt enn gjort, men det er en øvelsessak også er min erfaring. Å ta et steg tilbake og vurdere det som skjer.

Ønsker deg lykke til både med å lege den fysiske skaden og med å få bearbeidet det psykiske best mulig.

[Eva Sofie]

ISW skrev (8 minutter siden):

Hei,

Ser absolutt poenget ditt, det var ikke meningen å «misbruke» navnet PTSD, men poenget mitt var mest hvordan jeg kan unngå at dette «setter» seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Uavhengig av om det heter PTSD eller ikke.

Om du bruker PTSD eller traumereaksjoner, opplever jeg at det går for det samme. I denne sammenhengen er det symptomene det er snakk om å hvordan forebygge de.

[ISW]

Eva Sofie skrev (12 minutter siden):

Godt du har god støtte hos fastlegen. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å leve livet ditt mest mulig normalt. Ta gode, sunne valg for deg selv hvor du særlig har egenomsorg i fokus. Du har vært igjennom en påkjenning, og vær bare oppmerksom på typiske trekk som kan komme i etterkant av vanskelige hendelser - alt fra unngåelsesadferd som @Glitter nevnte, å rømme fra seg selv gjennom kraftig overarbeid, trening etc., men ofte er det lurt å ikke føle for mye etter tror jeg, med dine angstproblemer. Da er jo problemet den at du kjenner for godt etter.

Årsaken til at jeg reagerte sterkt på innlegget til Anonym Brukers utspill, er at noe som kan oppleves som ingenting for en person, kan være en stor belastning og traume for en annen. Derfor kan ikke psykiske traumer sammenlignes og vurderes opp mot hverandre, for det kommer an på hvordan man har det, hva man har ellers i bagasjen av oppvekst og andre sårbare faktorer, hvilket sosialt nettverk man har/ikke har etc.

Det så å si alle fagmiljøer enes om i dag, er at det å ha et godt sosialt nettverk rundt en når en belastende hendelse inntreffer, vil alltid være heldig. Det forstår jeg at du har, så benytt deg av det så best du kan. Folk ønsker gjerne å støtte og hjelpe om de får mulighet.

Forsøk ellers å koble på den fornuftige hjernehalvdelen, og ikke la følelsene styre deg. Er dette egentlig fornuftig eller styres jeg av følelser nå? Lettere sagt enn gjort, men det er en øvelsessak også er min erfaring. Å ta et steg tilbake og vurdere det som skjer.

Ønsker deg lykke til både med å lege den fysiske skaden og med å få bearbeidet det psykiske best mulig.

Hei,

Tusen takk for godt svar og støtte ❤️
Jeg sliter jo med angst for døden. Og jeg tenker en del på hvordan dette kunne ha gått - jeg er heldig at det tross alt gikk så bra som det gikk. Jeg kommer sannsynligvis fra dette uten varige skader. 

Jeg vet ikke om dette traumet «kvalifiserer» til å kunne gi ekte PTSD, og jeg er enig i at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Det er nok som du sier mer min opplevelse av det som er relevant, men jeg forstår at eksempelvis de som har levd med overgrep, vold i nære relasjoner, osv. har hatt det mye mye verre enn meg. 

Jeg skal prøve å leve så normalt som jeg klarer, og ikke unngå normale ting som gir overskudd.

klem ❤️

[frosken]

Hei:-)

Håper det vil hjelpe deg også psykisk at skulderen blir mindre vond og det blir lettere å gjenoppta mer normalt hverdagsliv.

Når det gjelder bekymringen din for å utvikle ptsd, så synes jeg det du skriver om dette bærer preg av helseangsten din. 

God helg:-)

[Eva Sofie]

cathlin skrev (18 timer siden):

Det er helt normalt og et godt tegn. Det er hjernen som prøver å lære av hendelsen. 

Det gjør den, men om hjernen har oppfattet hendelsen som en livstruende og traumatisk hendelse, vil den bearbeide minnet på en mer uhensiktsmessig måte enn hva den gjør med andre hverdagslige minner. Det er derfor vi husker minner hvor mange følelser har vært involvert, bl.a. hvor vi var og hva som skjedde da flyene styrtet inn i Tvillingtårnene 11. september eller hva vi gjorde 22. juli. Kan vi fortelle noe om hva vi gjorde samme tidspunkt samme dag før eller etter om det var en vanlig hverdag for oss uten spesielle begivenheter? Nei... Det var vanlig hverdag.

Ved traumatiske minner, som ikke blir bearbeidet som de skal, forblir i korttidsminnet, og hjernen forsøker å finne en sammenheng i det hele. Ved vanlige minner som ikke fester seg, går minnene inn i langtidshukommelsen. I ulike former for traumebehandling, f.eks. EMDR, er målsetningen å få traumet over i langtidshukommelsen og skape en sammenheng. Veldig forenklet og folkelig forklart.

Det er slik jeg har forstått det gjennom å ha lest ulike kilder, men ikke enkelt når jeg har hukommelsen som arbeider imot meg 😅 Så ta det med en øse salt...

[ISW]

frosken skrev (5 minutter siden):

Hei:-)

Håper det vil hjelpe deg også psykisk at skulderen blir mindre vond og det blir lettere å gjenoppta mer normalt hverdagsliv.

Når det gjelder bekymringen din for å utvikle ptsd, så synes jeg det du skriver om dette bærer preg av helseangsten din. 

God helg:-)

Hei 😊

Ja, opplever at skulderen er litt mindre vond (har seponert Paralgin Forte nå, bruker bare en Paracet ved behov). Fortsatt mye oppvåkninger om natten da jeg sliter med å holde armen i en smertefri posisjon.

Du har nok rett - som vanlig 😊

God helg til deg også!