Bare lett forhøyet stemningsleie -bipolar 2

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (1 time siden):

 

Sånn var det for meg også. Det hele begynte med en depresjon. Hypomaniene mine ble kraftigere etter hvert (har hatt det fire ganger), men de første var mer preget av irritabilitet og innbitthet rundt diverse prosjekter. Utrolig slitsomt. Ved første runde endte jeg med å rappe Nozinan fra farfar som brukte det for å få sove, etter å ha gått en uke med minimalt med søvn. Heldigvis hjalp det å få sove ut. Det var først da jeg fikk en episode preget av sterk eufori og risikabel atferd som lå nesten opp mot full blown mani jeg fikk bp2 diagnosen - noe som var en gedigen lettelse. Brikkene falt mer på plass, og jeg ble satt på Lamictal. Jeg har i tillegg hatt blandet episode et par ganger. 

Jeg håper at du etter hvert får stabilisert den bipolare lidelsen din, Glitter.  Å gå umedisinert framstår direkte ødeleggende i mine øyne. Særlig i kombo med eupf, da de to lidelsene antakelig eskalerer hverandre.

Virker som vi har hatt en lignende utvikling i forløp av bipolare episoder og sånt. Det at hypomaniene mine var mildere og ikke sånn at jeg oppsøkte helsevesenet før, men først etter, gjorde at de mente det hadde med min borderline å gjøre. Men jeg får ikke den type svingninger som symptom på min pf. Men utredning pekte på bipolar. Så fikk jeg tre medikamentutløste hypomanier hvor den ene var ganske kraftig. Da snakket hun om bipolar 3, men jeg prøvde å si at jeg har vært hypoman uten at det har vært medikamentutløst. DPS derimot satte uspesifisert bipolar lidelse. Men behandler var ennå uenig/usikker. Så fikk jeg ennå en hypomani i desember i fjor. Da ba hun meg dokumenterere denne i dagboken min. Ved neste innleggelse leste hun det, men også hele dagboken fra tilbake til 2019. Og da følte hun seg mer sikker og satte den. Så hadde jeg en kort blandet episode i april eller noe. Og i juni fikk jeg min mest kraftige og langvarige hypomani som måtte medisineres ned. Den varte i en måned, men jeg fikk raskt effekt av zyprexa. Men jeg har mistenkt, og etter hvert vært sikker på bipolar i noen år. Men pga borderline så var det ikke lett å bli hørt. Det hjalp selvsagt at etter hvert har jeg vært innlagt tre ganger under hypomaniene. To av gangene var jeg allerede innlagt da jeg ble hypoman. Og ene gangen ble jeg innlagt på grunn av graden av hypomani og at den bare eskalerte mer og mer. 

Så det har vært en lang prosess. Men jeg ble lettet da de endelig satt den. Fortsatt blir jeg sett mye med borderline briller. Mer enn de burde. Men det er nå så. Snart får jeg teste ut nye medisiner.

[FjellOgDalar]

Borderlinediagnosen er vanskelig, og jeg tror en del helsearbeidere fort ser seg blind på EN diagnose. Bipolar kan også gjøre en emosjonelt ustabil, men da i episodisk form og ikke raske svingninger. Før bp-diagnosen fikk jeg først personlighetsforstyrrelse INA etter min første innleggelse som fra poliklinisk hold var begrunnet med alvorlig depresjon (=Ikke nærmere angitt). Jeg syntes den ble stilt på sviktende grunnlag, da de ikke hadde foretatt noen seriøs utredning. Jeg fikk et ark med åtte spørsmål eller noe slikt, og det mener jeg ikke var tilstrekkelig for å stille en slik diagnose. Først var det panikkangst som medførte kontakt med psykiatrien. Under en innleggelse i 2005 stilte behandlende psykiater spørsmål ved den diagnosen, og foretok et SKID-intervju som er laaangt grundigere enn de åtte spm jeg fikk i 2003. Jeg skårte ikke diagnostisk på noen PF, men høyere på unnvikende enn de andre. Det eneste som ga poeng på borderline var selvskadingen min. Diagnosen ble da endret til tilbakevendende depressiv lidelse. Etter utskrivelse fikk jeg den kraftige hypomanien hvor jeg ble euforisk og gjorde en del dumme ting (bla. pengebruk, klatre på en bro) som gjorde diagnosen glassklar.  De satte bp2 siden jeg fram til da bare hadde hatt hypomanier. Jeg husker de sa at jeg var i grenseland mot full mani, og det vites ikke hva som ville skjedd uten en drastisk økning av Quetiapin og Apodorm for å få sove. Det fikk meg raskt ned på jorda igjen. 

Endret 22. oktober 2022 av FjellOgDalar

[skogbrann]

Jeg fikk høre at hypomanier ikke kan gi psykotiske symptomer. Jeg sliter også med å forstå forskjellen i praksis, men hypomani skal ikke føre til alvorlig funksjonssvikt eller til at man trenger innleggelse. Jeg opplever hypomani og mani som to ulike tilstander, og ikke bare på grunn av intensiteten. Ved hypomani har jeg alle de vanlige symptomene på hypomani/mani, men etter hvert tar symptomene en annen form. Symptomer som ikke er blant kjernesymptomene på hypomani/mani blir kjernen i mine manier. Det kan være at det bare er symptomer på psykose som skiller mani og hypomani fra hverandre hos meg da. Jeg vet ikke om jeg har hatt manier uten psykotiske symptomer i tillegg. Jeg tenker at så lenge jeg fremdeles klarer å være litt produktiv så er det hypomani, men hvis jeg bare virrer rundt uten å få gjort noe så er det mani. Ved hypomani er det jo vanlig å f.eks. vaske hele huset, mens i mani klarer i hvert fall ikke jeg å rydde eller vaske. Jeg begynner på noe, og så begynner jeg nesten umiddelbart på noe annet. Glemmer hva jeg holder på med, glemmer å spise, glemmer å drikke. 

[Glitter]

skogbrann skrev (6 minutter siden):

Jeg fikk høre at hypomanier ikke kan gi psykotiske symptomer. Jeg sliter også med å forstå forskjellen i praksis, men hypomani skal ikke føre til alvorlig funksjonssvikt eller til at man trenger innleggelse. Jeg opplever hypomani og mani som to ulike tilstander, og ikke bare på grunn av intensiteten. Ved hypomani har jeg alle de vanlige symptomene på hypomani/mani, men etter hvert tar symptomene en annen form. Symptomer som ikke er blant kjernesymptomene på hypomani/mani blir kjernen i mine manier. Det kan være at det bare er symptomer på psykose som skiller mani og hypomani fra hverandre hos meg da. Jeg vet ikke om jeg har hatt manier uten psykotiske symptomer i tillegg. Jeg tenker at så lenge jeg fremdeles klarer å være litt produktiv så er det hypomani, men hvis jeg bare virrer rundt uten å få gjort noe så er det mani. Ved hypomani er det jo vanlig å f.eks. vaske hele huset, mens i mani klarer i hvert fall ikke jeg å rydde eller vaske. Jeg begynner på noe, og så begynner jeg nesten umiddelbart på noe annet. Glemmer hva jeg holder på med, glemmer å spise, glemmer å drikke. 

Okei. Slik du beskriver var det lettere for meg å forstå. Da har jeg hatt alt fra milde til kraftige hypomanier slik jeg og helsevesenet har ment, og ikke mani. Det at jeg gikk psykotiske symptomer mener jeg er fordi jeg ikke sov. Jeg får samme reaksjon når jeg ruser meg og ikke sover. 

[skogbrann]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Okei. Slik du beskriver var det lettere for meg å forstå. Da har jeg hatt alt fra milde til kraftige hypomanier slik jeg og helsevesenet har ment, og ikke mani. Det at jeg gikk psykotiske symptomer mener jeg er fordi jeg ikke sov. Jeg får samme reaksjon når jeg ruser meg og ikke sover. 

Det er sikkert ikke så sort/hvitt da. En mann jeg møtte en gang kunne jobbe i maniske perioder, og han hadde en kontorjobb. Hvis jeg får beroligende midler eller antipsykotika så kan jeg være i stand til få gjort noe. At jeg glemmer å spise, drikke osv tror jeg er på grunn av et psykose-symptom jeg får når jeg er manisk. Tror at jobb, skole, sosiale aktiviteter osv må forstyrres helt eller delvis for at diagnosen mani skal kunne stilles. Så man må jo ikke være totalt ute av stand til å fungere.  Det er jo grader av mani også. Jeg synes at mani på det mildeste er klart mer funksjonsnedsettende enn moderat depresjon. På det verste er funksjonsnivået ved mani verre enn ved alvorlig depresjon. 

Men det har vel ikke noe å si om du fikk psykotiske symptomer på grunn av søvnmangel eller hypomani/mani? Det var jo hypomanien/manien som forårsaket søvnmangelen, så da var det jo indirekte hypomanien/manien som forårsaket de psykotiske symptomene uansett? 

[Glitter]

skogbrann skrev (28 minutter siden):

Det er sikkert ikke så sort/hvitt da. En mann jeg møtte en gang kunne jobbe i maniske perioder, og han hadde en kontorjobb. Hvis jeg får beroligende midler eller antipsykotika så kan jeg være i stand til få gjort noe. At jeg glemmer å spise, drikke osv tror jeg er på grunn av et psykose-symptom jeg får når jeg er manisk. Tror at jobb, skole, sosiale aktiviteter osv må forstyrres helt eller delvis for at diagnosen mani skal kunne stilles. Så man må jo ikke være totalt ute av stand til å fungere.  Det er jo grader av mani også. Jeg synes at mani på det mildeste er klart mer funksjonsnedsettende enn moderat depresjon. På det verste er funksjonsnivået ved mani verre enn ved alvorlig depresjon. 

Men det har vel ikke noe å si om du fikk psykotiske symptomer på grunn av søvnmangel eller hypomani/mani? Det var jo hypomanien/manien som forårsaket søvnmangelen, så da var det jo indirekte hypomanien/manien som forårsaket de psykotiske symptomene uansett? 

Sant nok. 

Det er forvirrende dette.