Gå til innhold

føler så på kroppsopress i dag, at jeg blir helt lei meg...


Anbefalte innlegg

Virker som om det bare blir vrre og verre... alle damer slanker seg, og alle spiser sundt, og mange er veldig tynne, og hvis de ikke er det så streber de etter det. Jeg ser normal ut, men jeg følermeg ikke bra nok, samtidig så klarer jeg ikke å presse meg til å slanke meg, og da føler jeg meg som et null, er det andre som kjenner seg igjen her?

Anonymkode: 75eba...cc0

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Virker som om det bare blir vrre og verre... alle damer slanker seg, og alle spiser sundt, og mange er veldig tynne, og hvis de ikke er det så streber de etter det. Jeg ser normal ut, men jeg følermeg ikke bra nok, samtidig så klarer jeg ikke å presse meg til å slanke meg, og da føler jeg meg som et null, er det andre som kjenner seg igjen her?

Anonymkode: 75eba...cc0

Jeg slanker meg ikke, men prøver å spise det jeg mener er sunt for å holde meg så frisk og rask som jeg kan når jeg nå er på full fart mot midten av femtiårene. Vil gjerne være frisk og rask i alderdommen så jeg prøver å gjøre det jeg kan, sånn innen rimelighetens grenser da. :) Er egentlig glad jeg ikke er ung i dag. Synes slett ikke du skal føle deg som et null, du er god nok som du er og det er viktigere at man er snill og grei enn at man er syltynn. Ikke slank deg med mindre du er så overvektig at det nærmer seg helsefarlig. Ta vare på deg selv og vær snill mot deg selv, ikke bruk livet ditt på unødvendige slankekurer - bruk det til å gjøre ting du liker! ❤️ 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Virker som om det bare blir vrre og verre... alle damer slanker seg, og alle spiser sundt, og mange er veldig tynne, og hvis de ikke er det så streber de etter det. Jeg ser normal ut, men jeg følermeg ikke bra nok, samtidig så klarer jeg ikke å presse meg til å slanke meg, og da føler jeg meg som et null, er det andre som kjenner seg igjen her?

Anonymkode: 75eba...cc0

Du vet at vi er i 2022 det er mye press overalt men du er god nok som den du er uansett❤️ Du er helt sikkert bedre på mye enn hva andre er, alle har jo noe❤️

Anonymkode: efe0b...65c

Hvorfor skal du slanke deg når du ser helt fin ut, det er ikke verken veldig sunt eller fint å være veldig tynn. Og dessuten, husk at folk som spiser såkalt «sunt», spiser det de tror er sunt. 
Man er da virkelig ikke noe null fordi man ikke slanker seg. 

 

 

 

AnonymBruker skrev (På 23.10.2022 den 20.08):

Virker som om det bare blir vrre og verre... alle damer slanker seg, og alle spiser sundt, og mange er veldig tynne, og hvis de ikke er det så streber de etter det. Jeg ser normal ut, men jeg følermeg ikke bra nok, samtidig så klarer jeg ikke å presse meg til å slanke meg, og da føler jeg meg som et null, er det andre som kjenner seg igjen her?

Anonymkode: 75eba...cc0

Hvor ser/hører du om dette? Trolig oppfatter du (og andre) dette jaget) i sosiale medier, hos påvirkere, gjennom reklame, media etc., og husk at det er et fordreid speil av det virkelige livet. Hele gjengen går etter et jag som er uvirkelig og om 80-90 år tror jeg vi rister på hodet av oss selv.

Lev slik at Du er fornøyd med deg selv - ikke andre. Til syvende og sist er det helse som betyr noe, deretter helse.

Du blir faktisk ikke mer lykkelig av et bedre utseende, for da finner du noe nytt å kritisere/reparere på - tro du meg. Jeg har selv sett det gang etter gang, dessverre.

Annonse

Jeg kom til å tenke på ditt innlegg for et par timer siden, da jeg leste en artikkel på NRK om bruk av sosiale medier blant unge og hvordan denne påvirker de - jeg synes dette er et interessant emne. Hva gjør at det blir en positiv opplevelse og hva gjør at det blir en negativ opplevelse - eller påvirkning.

 

Jeg tenkte på to ting: Er du under ca. 22-24 år? Da bør du kanskje ha i minnet at et par av oss som har svart, er godt opp i årene sammenlignet med deg, og derfor spriker vår oppfattelse også. Det betyr ikke at du er "annerledes". Det betyr at du er helt normal - og det er du nok uansett alder. I den lenken jeg har delt under, viser det tydelig hvordan selvpresentasjonen og tilbakemeldingene en ev. får har å si for hvordan en blir påvirket. Det er spesielt tydelig hos unge, hvor en fremdeles må bygge egen selvidentitet og selvtillit, men om dette er dårlig utviklet som voksen, er det klart at det er lett å føle på. Men dette gjelder vel i større grad de du følger og i mindre grad deg selv, slik jeg leser innlegget ditt - det blir opp til deg å bedømme.

 

Jeg er selv glad for at jeg ikke er 16-18 år i dag, for det er krevende tider å vokse opp i hvor selvbildet settes på hardere prøver enn det gjorde "på min ungdomstid" uten sosiale medier og smarttelefoner, og jeg strevde mer enn nok under mine forhold. En mager trøst, jeg selv ikke trodde på da jeg hørte det i 20-årene av helsepersonell, er at det blir bedre når du bikker 30-35 år. Selv fnøs jeg bare av det og tenkte "hvordan kan de sette seg inn i hvordan jeg har det..", men jeg innser i dag at de kunne det fordi de hadde opplevd selv å bli eldre og få den selvsikkerheten styrket som de 18-åringene i artikkelen sier at de har fått bare på fire år. Det skjer mye i hodet og kroppen frem til man er 25 år og man bygger en styrket selvfølelse frem til man er 30-35 år. Generelt sett, men ingen regel uten unntak...

 

https://www.nrk.no/innlandet/kjonn-og-personlege-eigenskapar-kan-ha-noko-a-seie-for-om-du-blir-paverka-negativt-av-sosiale-medium-1.16142672

Å, jeg er ikke yngre. Jeg er i midten av 20 årene, men har kalt på meg litt, brukte være ganske tynn så følte ikke på det, for var jo tynn, men nå er jeg normal og føler ting på en hel annerledes måte. 

Anonymkode: 75eba...cc0

Føler det nok litt som deg. Dvs jeg føler ikke på press rundt meg, men jeg føler meg presset av meg selv. Er ikke komfortabel med min nye vekt, men samtidig så ville jeg hatt mye mer panikk over det for bare ett år siden. Så litt bedre har det faktisk blitt, men jeg går ennå og tenker at jeg burde gå ned i vekt. Selv om jeg absolutt ikke trenger det. Jeg bare har blitt vant til å være nesten undervektig..

Glitter skrev (2 timer siden):

Føler det nok litt som deg. Dvs jeg føler ikke på press rundt meg, men jeg føler meg presset av meg selv. Er ikke komfortabel med min nye vekt, men samtidig så ville jeg hatt mye mer panikk over det for bare ett år siden. Så litt bedre har det faktisk blitt, men jeg går ennå og tenker at jeg burde gå ned i vekt. Selv om jeg absolutt ikke trenger det. Jeg bare har blitt vant til å være nesten undervektig..

Ja, jeg vet. Mener å huske vi har snakket om dette før, eller med deg her om det før. Sliter du også med overspising og så dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 75eba...cc0

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, jeg vet. Mener å huske vi har snakket om dette før, eller med deg her om det før. Sliter du også med overspising og så dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 75eba...cc0

Okei. 

Ja periodevis. Men i mye mindre grad nå når jeg ikke er så tynn lenger og ikke sulter meg. Frosken sa i fjor til meg hvilken BMI som anbefales å komme opp i når man skal ut av undervekt, og det er der jeg ligger nå. Jeg liker det ikke, men jeg merker jo at kroppen min har det fint nå. Så det er hodet som må jobbes med. 

Jeg var på kafé i går med en ansatt og en annen beboer og hun kjøpte kake til oss. Jeg slet med tankene da, men hadde nettopp kledd på meg en bukse som var blitt et hakk strammere. Så. Men må bare jobbe med hode. Jobbe med å akseptere kroppen. Jeg må definitivt jobbe med å legge vekk tanker om at jeg skal slanke meg. Det er ikke lenge siden jeg skrev om det i dagboken min at jeg vil ned i vekt. Men jeg skjønner det var en glipp. At min spiseforstyrrelse innimellom tar overhånd fortsatt. Selv om det ikke lenger vises fysisk på meg. 

Glitter skrev (2 timer siden):

Okei. 

Ja periodevis. Men i mye mindre grad nå når jeg ikke er så tynn lenger og ikke sulter meg. Frosken sa i fjor til meg hvilken BMI som anbefales å komme opp i når man skal ut av undervekt, og det er der jeg ligger nå. Jeg liker det ikke, men jeg merker jo at kroppen min har det fint nå. Så det er hodet som må jobbes med. 

Jeg var på kafé i går med en ansatt og en annen beboer og hun kjøpte kake til oss. Jeg slet med tankene da, men hadde nettopp kledd på meg en bukse som var blitt et hakk strammere. Så. Men må bare jobbe med hode. Jobbe med å akseptere kroppen. Jeg må definitivt jobbe med å legge vekk tanker om at jeg skal slanke meg. Det er ikke lenge siden jeg skrev om det i dagboken min at jeg vil ned i vekt. Men jeg skjønner det var en glipp. At min spiseforstyrrelse innimellom tar overhånd fortsatt. Selv om det ikke lenger vises fysisk på meg. 

Ok, du er vel sånn cirka i samme situasjon som meg da. Men hva tenker du når du ser andre tynne mennesker.. jeg blir nesten bare lei meg jeg., fordi jeg sammenligner meg og tenker at jeg var lykkeligere da, for det var eg jo. Mange soms ier tat man ikke er det bare fordi man er tynn, men jeg var lykkeligere før, følte meg mer som meg selv.

Anonymkode: 75eba...cc0

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ok, du er vel sånn cirka i samme situasjon som meg da. Men hva tenker du når du ser andre tynne mennesker.. jeg blir nesten bare lei meg jeg., fordi jeg sammenligner meg og tenker at jeg var lykkeligere da, for det var eg jo. Mange soms ier tat man ikke er det bare fordi man er tynn, men jeg var lykkeligere før, følte meg mer som meg selv.

Anonymkode: 75eba...cc0

Jeg har det nok likt som deg der ja. Og når jeg ser bilder av meg selv fra da jeg var tynn så ønsker jeg meg tilbake. Men jeg er også dritt lei av å sulte meg. Og av å overspise. Jeg innså at jeg greier ikke å slutte å overspise uten å slutte å sulte meg. Får se om vekten justerer seg litt ned av seg selv nå når jeg ikke drikker alkohol da, men jeg spiser 3-4 måltider hver dag og her jeg er nå er det så mye usunt i skapene så jeg klarer ikke å kun være sunn. Men må jo også tenke på hva som er viktig. Det viktigste er jo å jobbe med og ta vare på psykisk helse, trene for å være sterk osv. Ikke telle kcal og ribbein. Prøver å si det til meg selv i hvert fall. Men følelsene henger ikke helt med.

Annonse

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ok, du er vel sånn cirka i samme situasjon som meg da. Men hva tenker du når du ser andre tynne mennesker.. jeg blir nesten bare lei meg jeg., fordi jeg sammenligner meg og tenker at jeg var lykkeligere da, for det var eg jo. Mange soms ier tat man ikke er det bare fordi man er tynn, men jeg var lykkeligere før, følte meg mer som meg selv.

Anonymkode: 75eba...cc0

Det er en  følelse som nok blir lettere med tiden. For 10 år siden var jeg var undervektig og spiste kun et par dager i uken. Jeg hadde så stor frykt for mat at jeg kun spiste enkelte grønnsaker og kyllingfilet, og jeg body checket flere ganger om dagen.  Nå er jeg fremdeles slank, men jeg sulter meg ikke og jeg har ikke sjans i å komme inn i buksene mine i strl 34 mer, og det er faktisk helt greit. Jeg kan spise alt nå også, og får ikke lenger angstanfall av andre matvarer og kan fint spise sjokolade i helgene om jeg vil. Ikke minst så er det mye lettere med sosialt samvær, fordi jeg får ikke angst og blir sint fordi jeg får "fear food" servert.

Som Glitter over her sier så slet jeg også med overspising da jeg var så tynn, fordi kroppen skrek etter mat og det ble en trigger å ha så mye forbudte matvarer. Etter at jeg ble frisk og spiser alt så har jeg helt sluttet å overspise.

Det er en lang prosess, men det vil bli veldig godt når man klarer å gi slipp på det og innse at det å akkurat være akkurat den størrelsen ikke var den største faktoren til lykke. Hadde jeg hatt en tidsmaskin så hadde jeg brukt den for å gå tilbake i tid og aldri begynne med det diettstyret, da det var en lavkarbodiett som trigget en flere år lang spiseforstyrrelse hos meg. 

Anonymkode: 02791...74d

Jeg reagerer også på at samfunnet fremstiller det som at slanking er noe alle bør drive med. Kalorier blir omtalt som noe man bør unngå selv om det er livsnødvendig, Det er mulig flertallet bør gå ned i vekt, men det er mange som ikke trenger å telle kalorier eller gå ned i vekt.

Jeg har fått med meg debatten rundt skijentene. Det ser ut for meg som om apparatet rundt ikke har oppfordret ti slanking. Tvert om. De veide maten for å lære å få i seg nok mat. Når sånne ting trigger spiseforstyrrelse så tenker jeg det henger sammen med bagasjen jentene har med seg fra barndommen.

Grendel skrev (26 minutter siden):

Jeg reagerer også på at samfunnet fremstiller det som at slanking er noe alle bør drive med. Kalorier blir omtalt som noe man bør unngå selv om det er livsnødvendig, Det er mulig flertallet bør gå ned i vekt, men det er mange som ikke trenger å telle kalorier eller gå ned i vekt.

Jeg har fått med meg debatten rundt skijentene. Det ser ut for meg som om apparatet rundt ikke har oppfordret ti slanking. Tvert om. De veide maten for å lære å få i seg nok mat. Når sånne ting trigger spiseforstyrrelse så tenker jeg det henger sammen med bagasjen jentene har med seg fra barndommen.

Jeg har med meg en god bagasje fra barndommen... men jeg klarer ikke å legge helt det der kalorier og slanke greiene fra meg, og bare leve videre...når omtrent alt omkring det er det alle bryr seg om og tenker med så rives jeg ned med det...

Anonymkode: 75eba...cc0

UtakknemligDiva
AnonymBruker skrev (På 23.10.2022 den 20.08):

Virker som om det bare blir vrre og verre... alle damer slanker seg, og alle spiser sundt, og mange er veldig tynne, og hvis de ikke er det så streber de etter det. Jeg ser normal ut, men jeg følermeg ikke bra nok, samtidig så klarer jeg ikke å presse meg til å slanke meg, og da føler jeg meg som et null, er det andre som kjenner seg igjen her?

Anonymkode: 75eba...cc0

Jeg synes slankefokuset var mye større før jeg. Nå gjelder det å ha stor rumpe og folk operer det på seg. 
Synes ikke det er særlig mange tynne mennesker heller. De fleste er over eller normalvektige. Bare husk at ikke alle kler å være tynne. Noen er naturlig kraftige og vil se for tynne ut om de prøver å bli slanke.

Jeg er slank og tynn har motsatt problemer enn dere synes og ha. Jeg spiser drittmat og bryr meg ikke om vekten går opp eller ned, ingenting betyr noe. Har en bmi på ca 18 og spiser alt fra 1-2 ganger om dagen. Er ikke spiseforstyrret og heller ikke kroppsfiksert. Jeg bryr meg 0 om mat. 

Anonymkode: efe0b...65c

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har med meg en god bagasje fra barndommen... men jeg klarer ikke å legge helt det der kalorier og slanke greiene fra meg, og bare leve videre...når omtrent alt omkring det er det alle bryr seg om og tenker med så rives jeg ned med det...

Anonymkode: 75eba...cc0

Jeg tenkte ikke dårlig bagasje i betydningen dårlig oppvekst.

Jeg tenkte på at vi alle helt fra barndommen har fått høre at lett = sunt.

AnonymBruker skrev (På 31.10.2022 den 14.53):

Jeg er slank og tynn har motsatt problemer enn dere synes og ha. Jeg spiser drittmat og bryr meg ikke om vekten går opp eller ned, ingenting betyr noe. Har en bmi på ca 18 og spiser alt fra 1-2 ganger om dagen. Er ikke spiseforstyrret og heller ikke kroppsfiksert. Jeg bryr meg 0 om mat. 

Anonymkode: efe0b...65c

Ja, er egentlig litt sånn av natur jeg og men jeg overspiser til de grader og går sakte men sikkert opp... fordi jeg bare spiser så mye. 

Anonymkode: 75eba...cc0

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...