Må tenke på egen helse, noen andre må ta ansvar psykisk syk datter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 11.19):

Jeg fikk skikkelig vondt av å lese dette. Hun er bare 18 år. Hun trenger deg og det høres ikke ut som hun er moden til å flytte på egenhand. Du som mor må skille mellom din egen psyke og din datters. Ønsker hun ikke hjelp er det kanskje ikke der problemet ligger?! Kan hun være utsatt for mobbing? Kan hun han vært utsatt for noe annet, hun ikke sier til deg? Er hun deprimert? Kanskje hun har mistet troen på seg selv? Mange spørsmålstegn her men jeg tviler på at løsningen er å kaste henne ut fordi hun er 18 år. Mange er umodne i hodet til dem er minst 25 år, andre lenger. En 18 åring er bare en tenåring. 

Anonymkode: cf495...1a8

Jeg mener at man bør hjelpe barnet sitt til de er minst 25 også. Men vet hvor vanskelig det er å være pårørende. 

Anonymkode: bee73...b5c

[FjellOgDalar]

Det må være en utrolig krevende situasjon å være i, og jeg tror ikke noen av dere er tjent med den nåværende situasjonen. Hun kommer ikke videre, og det går på helsa løs for ditt vedkommende. 

Å hjelpe noen som ikke vil det selv er dessverre ganske vanskelig, men hva med å sjekke om oppfølgingstjenesten kunne kommet på et hjemmebesøk? I tillegg tenker jeg at legehjelp kan være nødvendig med tanke på depresjonen. Nå er jo ikke dette noe jeg selv har kjent på kroppen, men tror jeg ville forsøkt å fokusere på hva man faktisk kan oppnå ved å ta imot hjelp. Dessuten tenker jeg ikke at det nødvendigvis er noe galt i å stille noen krav i forhold til det om hun skal fortsette å bo hjemme - som å si noe om at dersom hun skal fortsette å bo der er det nødvendig å søke hjelp. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (2 minutter siden):

Det må være en utrolig krevende situasjon å være i, og jeg tror ikke noen av dere er tjent med den nåværende situasjonen. Hun kommer ikke videre, og det går på helsa løs for ditt vedkommende. 

Å hjelpe noen som ikke vil det selv er dessverre ganske vanskelig, men hva med å sjekke om oppfølgingstjenesten kunne kommet på et hjemmebesøk? I tillegg tenker jeg at legehjelp kan være nødvendig med tanke på depresjonen. Nå er jo ikke dette noe jeg selv har kjent på kroppen, men tror jeg ville forsøkt å fokusere på hva man faktisk kan oppnå ved å ta imot hjelp. Dessuten tenker jeg ikke at det nødvendigvis er noe galt i å stille noen krav i forhold til det om hun skal fortsette å bo hjemme - som å si noe om at dersom hun skal fortsette å bo der er det nødvendig å søke hjelp. 

Ts ja det er en mulighet og sjekke om de gjør hjemmebesøk. Hun hadde en avtale med de, men da sa hun at hun forsov seg. Hun har en ny avtale snart, så får se om hun møter opp da. Ellers må jeg høre om de evt gjør hjemmebesøk. 

Har også funnet noe som heter dyreassistert arbeidstrening som jeg har presentert for henne, hun sa ikke helt nei men sa hun skulle tenke på det.Hun er veldig glad i dyr og dette var visst et opplegg som man kunne få i opptil et halvt år. 

Ja er krevjende og tøft, men prøver og beholde motet, selv om man har mest lyst og legge seg ned.

Ja må nok stille litt krav som at det må skje noe om hun skal fortsette og bo hjemme. 

Anonymkode: 42fac...c4c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 16.47):

Nei hun har det ikke bra, er blitt mere deprimert og faller enda mer i funksjonenivå. ser trenden her er at hun må få lov til det, jeg er uenig da jeg ser mi datter forfaller.

Anonymkode: 42fac...c4c

Det er ikke en trend de fleste av oss kan stille oss bak - de fleste av oss er enige med deg. Jeg tror det nok er godt ment overfor din datter der og da, men det er ikke å hjelpe henne på lang sikt Ikke slik jeg ser det.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 21.44):

Ts ja det er en mulighet og sjekke om de gjør hjemmebesøk. Hun hadde en avtale med de, men da sa hun at hun forsov seg. Hun har en ny avtale snart, så får se om hun møter opp da. Ellers må jeg høre om de evt gjør hjemmebesøk. 

Har også funnet noe som heter dyreassistert arbeidstrening som jeg har presentert for henne, hun sa ikke helt nei men sa hun skulle tenke på det.Hun er veldig glad i dyr og dette var visst et opplegg som man kunne få i opptil et halvt år. 

Ja er krevjende og tøft, men prøver og beholde motet, selv om man har mest lyst og legge seg ned.

Ja må nok stille litt krav som at det må skje noe om hun skal fortsette og bo hjemme. 

Anonymkode: 42fac...c4c

Dette er ikke enkelt - og jeg synes du er flink og forsøker å lete opp tilbud. Det finnes også noe som heter Fontenehuset, men disse er kanskje mer i større og mindre bynære strøk - du kan søke det opp. De aktiviserer unge mennesker.

Men, igjen, man kommer ingen steder, om personen selv ikke ønsker det. Men du kan selvsagt stille jenta krav. At hun kan begynne å bidra litt til husarbeidet, være mer aktiv v i egen helsetilstand etc., for ved å kun være isolert bak en dør på eget rom, tror jeg ikke hun alltid har det så greit...

Det finnes også flere måter man kan kommunisere med unge. Jeg kjenner en far som fikk god kommunikasjon med sin 15-åring ved å chatte. Det gjør de fremdeles i dag, mer enn 10 år senere.

Det finnes selvsagt ulike boliger for mennesker med psykiske problemer, både bemannede og ubemannede samt satelittboliger (sjekk kommunens nettsider), men det viktige, igjen, er at hun motiveres til det - ikke for å være ufin, men mulig det bør komme av andre enn mamma? Det er du den beste til å avgjøre som kjenner egen datter best.. Og det andre jeg ville rådet deg til å ev. undersøke om det skulle bli aktuelt, er at hun ikke kommer i et bofellesskap sammen med rusavhengige - det kan skje. Det er synd når man har ventet på leilighet i et par år... Vet om en person som så seg nødt til å flytte etter noen måneder fordi h*n havnet i bolig med rusavhengige mens h*n trengte bolig for psykiske vansker.