Gå til innhold

Må tenke på egen helse, noen andre må ta ansvar psykisk syk datter


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

frosken

Dette høres ut som om en veldig vanskelig situasjon. Kunne datteren din latt seg motivere til å gå på en eller annen form for folkehøgskole? Folkehøgskole kan fungere som overgangsløsning for de som ikke klarer overgangen til voksenlivet. 

Hva er hovedproblemet til din datter? Har hun sosial angst? Og vet du hvorfor hun sluttet i behandling? Det er jo vanskelig å få etablert hjelp når hun motsetter seg dette, så det er krevende å finne gode løsninger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (20 minutter siden):

Dette høres ut som om en veldig vanskelig situasjon. Kunne datteren din latt seg motivere til å gå på en eller annen form for folkehøgskole? Folkehøgskole kan fungere som overgangsløsning for de som ikke klarer overgangen til voksenlivet. 

Hva er hovedproblemet til din datter? Har hun sosial angst? Og vet du hvorfor hun sluttet i behandling? Det er jo vanskelig å få etablert hjelp når hun motsetter seg dette, så det er krevende å finne gode løsninger. 

Folkehøgskole er blitt foreslått, uten hell. Hun sliter med det sosiale.

Anonymkode: 42fac...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg fikk skikkelig vondt av å lese dette. Hun er bare 18 år. Hun trenger deg og det høres ikke ut som hun er moden til å flytte på egenhand. Du som mor må skille mellom din egen psyke og din datters. Ønsker hun ikke hjelp er det kanskje ikke der problemet ligger?! Kan hun være utsatt for mobbing? Kan hun han vært utsatt for noe annet, hun ikke sier til deg? Er hun deprimert? Kanskje hun har mistet troen på seg selv? Mange spørsmålstegn her men jeg tviler på at løsningen er å kaste henne ut fordi hun er 18 år. Mange er umodne i hodet til dem er minst 25 år, andre lenger. En 18 åring er bare en tenåring. 

Anonymkode: cf495...1a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

emilie321

Nå vet jeg ikke hva som er prøvd, men det du bør gjøre er å ta det opp med fastlegen.  Si klart ifra om at du snart knekker helt sammen. Kanskje fastlegen vet litt mer om hvilken vei dere kan gå?

Det er utrolig tøft å bo sammen med et sykt barn. Ikke bare pga det praktiske, men det er så mye følelser involvert. Ingen er tjent med at mor knekker sammen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Har du snakka med psykologen din om dette? Hva sier i så fall denne?

Hvis jeg har forstått det riktig var datteren din 12 år når dette startet? Var det noe som skjedde i den tida? Med deg? Med henne? Hvor i bilde er faren til jenta?

Anonymkode: a148e...15a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

frosken
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg fikk skikkelig vondt av å lese dette. Hun er bare 18 år. Hun trenger deg og det høres ikke ut som hun er moden til å flytte på egenhand. Du som mor må skille mellom din egen psyke og din datters. Ønsker hun ikke hjelp er det kanskje ikke der problemet ligger?! Kan hun være utsatt for mobbing? Kan hun han vært utsatt for noe annet, hun ikke sier til deg? Er hun deprimert? Kanskje hun har mistet troen på seg selv? Mange spørsmålstegn her men jeg tviler på at løsningen er å kaste henne ut fordi hun er 18 år. Mange er umodne i hodet til dem er minst 25 år, andre lenger. En 18 åring er bare en tenåring. 

Anonymkode: cf495...1a8

Vi vet vel ikke om datteren er 18 år, - det står over 18 år, og da kan hun like gjerne være f.eks. 21 år gammel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folkehøgskole er blitt foreslått, uten hell. Hun sliter med det sosiale.

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg kjenner en familie som var i en svært lik situasjon som den du beskriver. Løsningen for dem var at datteren gradvis ble opptatt av hester, og for å være sammen med hest mest mulig, så valgte hun til slutt også å begynne på folkehøgskole med hestelinje. Dette året ble et slags vannskille for henne, - hun er jo selvfølgelig flere år forsinket i forhold til jevnaldrende, men i Oslo har man flere tilrettelagte muligheter for å ta VGS for folk som har slitt mye psykisk, så nå er hun både på vei inn i en leid leilighet og i ferd med å fullføre VGS.  Det har vært noen svært krevende år for familien og henne, startet rundt 16-års alder - nå er hun 22 - men jeg har stor tro på at hun vil klare seg greit som voksen. Det har sjokkert meg å se hvor lite helsetjenesten har å tilby familier som har ungdom som trekker seg unna alle forpliktelser og ikke orker å forholde seg til andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (17 minutter siden):

Vi vet vel ikke om datteren er 18 år, - det står over 18 år, og da kan hun like gjerne være f.eks. 21 år gammel. 

Ser det nå. Beklager, min feil.

Anonymkode: a148e...15a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton

De som kan hjelpe deg til å få hjelp er fastlegen, behandleren din og den kommunale psykiatritjenesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (59 minutter siden):

Vi vet vel ikke om datteren er 18 år, - det står over 18 år, og da kan hun like gjerne være f.eks. 21 år gammel. 

Også? Man kaster ikke ut egne barn. 

Anonymkode: cf495...1a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Også? Man kaster ikke ut egne barn. 

Anonymkode: cf495...1a8

Det kan være nødvendig for å bryte dette mønsteret. Kanskje hun må ut for å forstå at hun må søke hjelp.

Hvis en ikke gjør noe annerledes, vil ingenting forandres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du snakka med psykologen din om dette? Hva sier i så fall denne?

Hvis jeg har forstått det riktig var datteren din 12 år når dette startet? Var det noe som skjedde i den tida? Med deg? Med henne? Hvor i bilde er faren til jenta?

Anonymkode: a148e...15a

hun ble deprimert og slutta og gå på skolen. hvorfor har jeg aldri fått vite. men tipper at et tidligere brudd mellom meg og faren har en del av skylda. dattera vil ikke ha så mye med pappa og gjøre. og han forstår heller ikke situasjonen.

Anonymkode: 42fac...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Også? Man kaster ikke ut egne barn. 

Anonymkode: cf495...1a8

ts her, nei men hun kommer ikke videre ved å sitte isolert på et rom. dessverre....

Anonymkode: 42fac...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ts her, nei men hun kommer ikke videre ved å sitte isolert på et rom. dessverre....

Anonymkode: 42fac...c4c

Det er jo ikke opp til Deg lenger? Hvis hun vil det og du ser hun har det bra så la hun gjøre det? 

Anonymkode: cf495...1a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er jo ikke opp til Deg lenger? Hvis hun vil det og du ser hun har det bra så la hun gjøre det? 

Anonymkode: cf495...1a8

Det høres ikke ut som om moren mener datteren har det bra. 

Jeg er helt uenig i ideen om at man skal la unge voksne få bli gående passive hjemme i årevis,  da kan man nesten si at foreldrene legger til rette for en livsførsel som fort kan føre til permanent utenforskap i samfunnet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (25 minutter siden):

Det høres ikke ut som om moren mener datteren har det bra. 

Jeg er helt uenig i ideen om at man skal la unge voksne få bli gående passive hjemme i årevis,  da kan man nesten si at foreldrene legger til rette for en livsførsel som fort kan føre til permanent utenforskap i samfunnet. 

Du mener man skal tvinges? Hva godt fører det med seg? Hun må jo selv ønske en forandring? 

Anonymkode: cf495...1a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du mener man skal tvinges? Hva godt fører det med seg? Hun må jo selv ønske en forandring? 

Anonymkode: cf495...1a8

Det er mange endringer man ikke kan gjøre alene, men som er mulig sammen med andre. 

Litt avhengig av hvor gammel denne datteren er, så er det heller ingen grunn til å overse hvilken belastning det er for moren å være den som forsørger en som har sluttet å gjøre noe for sin egen fremtid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (2 minutter siden):

Det er mange endringer man ikke kan gjøre alene, men som er mulig sammen med andre. 

Litt avhengig av hvor gammel denne datteren er, så er det heller ingen grunn til å overse hvilken belastning det er for moren å være den som forsørger en som har sluttet å gjøre noe for sin egen fremtid. 

Moren kan få hjelp. Datteren derimot må jo slippe å bli kastet ut av sin egen mor hvis hun ønsker å bo hjemme. Det er ikke sånn at fordi hun er over 18 år slutter plikten som mor. En mor skal ha et livslangt ansvar for egen avkom. 

Anonymkode: cf495...1a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...