Føler jeg ikke kommer meg noen vei eller har noe fremgang

[Sjø]

Jeg har jo vært i psykiatrien i mange år, men har kanskje ikke fått så veldig mye behandling. Og behandlingen jeg har fått har vært litt forskjellig og har ofte kanskje manglet å jobbe målrettet mot ett mål. Lengste jeg har fått konkret og målrettet behandling var i et halvt år da jeg gikk i ISTDP terapi hos psykolog noen år tilbake. Det ble avsluttet fordi psykologen synes det var ubehagelig "å stadig presse meg opp i et hjørne hver time også fikk jeg ingenting ut av det". (Dvs jeg ble ikke noe bedre).

Nå for tiden snakker jeg med en miljøterapeut og målet vi jobber mot er å få en venn. Vi har satt opp små mål jeg skal utfordre meg på som f.eks ta kontakt først, sende melding og spørre om å gjøre en konkret aktivitet. Men jeg bare tør (og klarer ikke?) å bare hoppe i det og bare gjøre det. Og det er vel egentlig det som trengs for å komme noen vei/lykkes her? Finnes det noen gode råd for å klare det? Eller kanskje noen har en liten pep talk? 

Jeg har ikke blitt noe bedre på mange år. Psykiater som jeg gikk til for 1 års tid siden mente jeg hadde sosial angst (det er vel litt relevant). Jeg snakket med han om at jeg synes det er ubehagelig å si hei til naboene mine fordi jeg bryr meg så mye om hva de tenker om meg og at jeg er redd de tenker negativt om meg osv. Jeg har nå øvd på dette i 1 år å se opp, si hei først og bry meg mindre. Men det hjelper ikke. Jeg bryr meg fortsatt like mye som før.

[psykedeliker]

Sjø skrev (8 minutter siden):

Jeg snakket med han om at jeg synes det er ubehagelig å si hei til naboene mine fordi jeg bryr meg så mye om hva de tenker om meg og at jeg er redd de tenker negativt om meg osv.

Hvem har du lært denne tankegangen av?

[AnonymBruker]

Har du alvorlig grad av unnvikende pf? Leit at psykolog avslutter, da kan jeg tenke at du følte at han gav deg opp? Jeg hadde blitt veldig lei meg iallefall.

Anonymkode: 84444...2ac

[Sjø]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du alvorlig grad av unnvikende pf? Leit at psykolog avslutter, da kan jeg tenke at du følte at han gav deg opp? Jeg hadde blitt veldig lei meg iallefall.

Anonymkode: 84444...2ac

Jeg har ikke unnvikende pf diagnose på papiret, men jeg mistenker at jeg har diagnosen. Ble også utredet for det for noen år tilbake og da oppfylte jeg nok kriterier for å få diagnosen, men fikk den ikke satt likevel ettersom daværende behandler mente jeg fungerte for bra. Men jeg føler jeg har blitt verre siden den utredningen så min teori er at jeg hadde fått diagnosen hadde jeg blitt utredet på nytt i dag. Ja, jeg følte jo at jeg ble gitt opp og ble både skuffet og lei meg.

[Sjø]

psykedeliker skrev (22 minutter siden):

Hvem har du lært denne tankegangen av?

Jeg tror ikke jeg har lært tankegangen av noen? Det er bare slik jeg "alltid" har tenkt. Jeg tror kanskje den største endringen skjedde rundt da jeg ble tenåring for i følge moren min snakket jeg med alt og alle og var ikke noe sjenert som barn (jeg husker ikke noe av dette selv) mens som tenåring var jeg veldig tilbaketrukket og sjenert. Samme nå som voksen.

[Everybody]

Jeg tar Efexor for sosial angst og depresjon. Har du prøvd noen slike medisiner? SSRI eller SNRI?

[Sjø]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Jeg tar Efexor for sosial angst og depresjon. Har du prøvd noen slike medisiner? SSRI eller SNRI?

Jeg bruker brintellix nå og har også brukt en del forskjellig andre antidepressiva tidligere. I følge psykiater er det mange antidepressiva jeg ikke kan bruke pga interaksjon med annen medisin for somatisk helse.

[Musikk]

psykedeliker skrev (49 minutter siden):

Hvem har du lært denne tankegangen av?

 

Sjø skrev (58 minutter siden):

Jeg har jo vært i psykiatrien i mange år, men har kanskje ikke fått så veldig mye behandling. Og behandlingen jeg har fått har vært litt forskjellig og har ofte kanskje manglet å jobbe målrettet mot ett mål. Lengste jeg har fått konkret og målrettet behandling var i et halvt år da jeg gikk i ISTDP terapi hos psykolog noen år tilbake. Det ble avsluttet fordi psykologen synes det var ubehagelig "å stadig presse meg opp i et hjørne hver time også fikk jeg ingenting ut av det". (Dvs jeg ble ikke noe bedre).

Nå for tiden snakker jeg med en miljøterapeut og målet vi jobber mot er å få en venn. Vi har satt opp små mål jeg skal utfordre meg på som f.eks ta kontakt først, sende melding og spørre om å gjøre en konkret aktivitet. Men jeg bare tør (og klarer ikke?) å bare hoppe i det og bare gjøre det. Og det er vel egentlig det som trengs for å komme noen vei/lykkes her? Finnes det noen gode råd for å klare det? Eller kanskje noen har en liten pep talk? 

Jeg har ikke blitt noe bedre på mange år. Psykiater som jeg gikk til for 1 års tid siden mente jeg hadde sosial angst (det er vel litt relevant). Jeg snakket med han om at jeg synes det er ubehagelig å si hei til naboene mine fordi jeg bryr meg så mye om hva de tenker om meg og at jeg er redd de tenker negativt om meg osv. Jeg har nå øvd på dette i 1 år å se opp, si hei først og bry meg mindre. Men det hjelper ikke. Jeg bryr meg fortsatt like mye som før.

Du må tenke på deg selv @Sjø ikke på andre hva de synes som deg.  

[Sjø]

Musikk skrev (2 minutter siden):

Du må tenke på deg selv @Sjø ikke på andre hva de synes som deg.  

Ja, hadde det bare vært så lett. Jeg forsøker jo endre tankegang, men det er lettere sagt en gjort.

Endret 11. juni av Sjø

[AnonymBruker]

Sjø skrev (1 time siden):

Men jeg bare tør (og klarer ikke?) å bare hoppe i det og bare gjøre det. Og det er vel egentlig det som trengs for å komme noen vei/lykkes her? Finnes det noen gode råd for å klare det? Eller kanskje noen har en liten pep talk? 

Det er fremdeles kun en løsning: Enten handler du, på tross av ubehaget det medfører, eller så blir du sittende der. Så enkelt. Og så vanskelig. 

Anonymkode: 991c8...093

[Sjø]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er fremdeles kun en løsning: Enten handler du, på tross av ubehaget det medfører, eller så blir du sittende der. Så enkelt. Og så vanskelig. 

Anonymkode: 991c8...093

Har du sagt dette til meg før? Jeg må ha glemt det... Du har rett da. Eneste måten å komme noen vei på er handle og stå i ubehaget. Jeg er jo motivert og jeg vil virkelig få det bedre men så er det som stopper meg da. 

[AnonymBruker]

Men hvem er det som sier at du på en måte må ut og få deg et liv? Er det det du selv ønsker, eller er det andre som ønsker det for deg? Er det redsel for hva andre vil tenke, tro, og mene om deg hvis du lar være? Trives du innerst inne best med å få være for deg selv og bare få være i fred? Eller er det andres forventninger (det du tror andre forventer av deg) som styrer deg og disse ønskene? Jeg blir litt i tvil om hva du egentlig, innerst inne, ønsker selv. 

Anonymkode: 54fac...f4f

[Sjø]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvem er det som sier at du på en måte må ut og få deg et liv? Er det det du selv ønsker, eller er det andre som ønsker det for deg? Er det redsel for hva andre vil tenke, tro, og mene om deg hvis du lar være? Trives du innerst inne best med å få være for deg selv og bare få være i fred? Eller er det andres forventninger (det du tror andre forventer av deg) som styrer deg og disse ønskene? Jeg blir litt i tvil om hva du egentlig, innerst inne, ønsker selv. 

Anonymkode: 54fac...f4f

Det er jeg selv som ønsker det. I forhold til f.eks det å få venner så ønsker jeg meg veldig en venn jeg kan finne på ting med og ha meningsfulle samtaler med og jeg tenker at det å ha noen ville gjort livet mitt veldig mye bedre, men så er det frykten for å bli avvist og såret som stopper meg fra å tørre ta kontakt (og også åpne meg og være sårbar). Samme gjelder for kjæreste. Jeg ønsker egentlig ikke å bare være for meg selv, jeg bare tør ikke få nye relasjoner.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (17 minutter siden):

Har du sagt dette til meg før? Jeg må ha glemt det...

Både jeg og flere andre har sagt dette og tilsvarende svært mange ganger. Fascinerende at du ikke husker det.

Skjønner det må være tøft for deg å «hoppe i det», men det å få råd og støtte til å gjennomføre fra miljøterapeut er nok lurt. Er ikke sikkert terapi er løsningen for deg. 

Anonymkode: 991c8...093

[AnonymBruker]

Sjø skrev (22 minutter siden):

Det er jeg selv som ønsker det. I forhold til f.eks det å få venner så ønsker jeg meg veldig en venn jeg kan finne på ting med og ha meningsfulle samtaler med og jeg tenker at det å ha noen ville gjort livet mitt veldig mye bedre, men så er det frykten for å bli avvist og såret som stopper meg fra å tørre ta kontakt (og også åpne meg og være sårbar). Samme gjelder for kjæreste. Jeg ønsker egentlig ikke å bare være for meg selv, jeg bare tør ikke få nye relasjoner.

Har du støttekontakt?

Anonymkode: 84444...2ac

[Sjø]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Både jeg og flere andre har sagt dette og tilsvarende svært mange ganger. Fascinerende at du ikke husker det.

Skjønner det må være tøft for deg å «hoppe i det», men det å få råd og støtte til å gjennomføre fra miljøterapeut er nok lurt. Er ikke sikkert terapi er løsningen for deg. 

Anonymkode: 991c8...093

Jeg har ofte dårlig hukommelse av og til. Føler jo jeg har hørt det før, men husker ikke konkret.

Ja, jeg er enig i at det er lurt. Håper jeg kan klare det. Interessant at du sier at det ikke er sikkert at terapi er løsningen for meg for jeg har på en måte tenkt det, at bare jeg hadde fått en ordentlig behandler og terapi hadde ting løst seg.

[Sjø]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du støttekontakt?

Anonymkode: 84444...2ac

Ja.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (22 minutter siden):

Jeg har ofte dårlig hukommelse av og til. Føler jo jeg har hørt det før, men husker ikke konkret.

Ja, jeg er enig i at det er lurt. Håper jeg kan klare det. Interessant at du sier at det ikke er sikkert at terapi er løsningen for meg for jeg har på en måte tenkt det, at bare jeg hadde fått en ordentlig behandler og terapi hadde ting løst seg.

Hvilken terapiform ønsker du deg?

Anonymkode: 84444...2ac

[Sjø]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvilken terapiform ønsker du deg?

Anonymkode: 84444...2ac

Jeg er åpen for det meste og har ingen spesielle ønsker egentlig. 

[AnonymBruker]

Sjø skrev (17 timer siden):

bare jeg hadde fått en ordentlig behandler og terapi hadde ting løst seg.

Det kan lett bli nok en tankefelle for deg, tror jeg. Det er uansett du som må gjøre jobben. Dessuten virker det som om du ikke har hatt særlig god effekt av de terapiløpene du har hatt tidligere? Hva får deg til å tro at det skulle bli så annerledes med en ny behandler? 

Praktisk støtte og hjelp - og kanskje litt press - fra teamet ditt, som du virker trygg på, tror jeg kan hjelpe deg mot målene dine. Men, igjen: du kommer ikke unna ubehaget, men forhåpentligvis kan det være verdt det på sikt. 

Anonymkode: 991c8...093