Gå til innhold

Når starter vanligvis personlighetsforstyrrelse?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er man som regel når man blir syk av den personlighetsforstyrrelsen/viser problemene? 

Anonymkode: f819f...73f

Jeg er rimelig sikker på at det begynte allerede som 5-åring hos meg, kanskje også før (husker ikke).

Vet ikke når de unnvikende trekkene oppstod, men jeg fikk jo unnvikende pf fjernet pga jeg fikk Asperger diagnosen. De emosjonelt ustabile symptomene ble synlig for omverdenen da jeg var 26. Nå for tiden er de ikke tilstede og slik har det vært i noen måneder. Jeg er 32. 

Vanligvis utvikler man symptomene på EUPF tidligere enn meg. 

Endret av Glitter
Glitter skrev (3 timer siden):

Vet ikke når de unnvikende trekkene oppstod, men jeg fikk jo unnvikende pf fjernet pga jeg fikk Asperger diagnosen. De emosjonelt ustabile symptomene ble synlig for omverdenen da jeg var 26. Nå for tiden er de ikke tilstede og slik har det vært i noen måneder. Jeg er 32. 

Vanligvis utvikler man symptomene på EUPF tidligere enn meg. 

Merket du de selv tidligere? Hvordan, hvis jeg kan spørre, av nysgjerrighet..

Anonymkode: 63d50...6c1

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Merket du de selv tidligere? Hvordan, hvis jeg kan spørre, av nysgjerrighet..

Anonymkode: 63d50...6c1

Nei egentlig ikke..Eller da jeg var 14 prøvde jeg å skade meg selv med en saks, men det ble med den ene gangen. Hadde sikkert bare plukket opp at det var noe noen gjorde når de hadde det tungt, og jeg var jo deprimert så jeg prøvde det. Jeg tenkte aldri tanken igjen før mange år senere. Fra jeg var 16 var jeg mer opptatt av å være med kjæresten, men som behandlet meg veldig dårlig. Jeg begynte å vurdere å gjøre det slutt en måned ut i det som skulle bli et ni år langt forhold. Det var etter det forholdet jeg knakk sånn sammen og ble så destruktiv. Jeg var så vant til å bli behandlet dårlig så tok over den jobben selv da jeg hadde klart å dra fra han. Så ble min avhengighet til han etter hvert byttet ut med avhengighet til helsevesenet. 

Men godt mulig jeg hadde symptomer på det før 26 års alder, men det har jeg ikke helt innsikt i, i så fall. Jeg var ikke i konflikt med venner, jeg var ikke i konflikt på arbeidsplassene og jeg fungerte i skole med et nødskrik (fravær pga depresjon) og ikke i kontakt med helsevesenet så jeg oppfylte i hvert fall ikke kriterier for PF. 

Endret av Glitter
Glitter skrev (13 timer siden):

Nei egentlig ikke..Eller da jeg var 14 prøvde jeg å skade meg selv med en saks, men det ble med den ene gangen. Hadde sikkert bare plukket opp at det var noe noen gjorde når de hadde det tungt, og jeg var jo deprimert så jeg prøvde det. Jeg tenkte aldri tanken igjen før mange år senere. Fra jeg var 16 var jeg mer opptatt av å være med kjæresten, men som behandlet meg veldig dårlig. Jeg begynte å vurdere å gjøre det slutt en måned ut i det som skulle bli et ni år langt forhold. Det var etter det forholdet jeg knakk sånn sammen og ble så destruktiv. Jeg var så vant til å bli behandlet dårlig så tok over den jobben selv da jeg hadde klart å dra fra han. Så ble min avhengighet til han etter hvert byttet ut med avhengighet til helsevesenet. 

Men godt mulig jeg hadde symptomer på det før 26 års alder, men det har jeg ikke helt innsikt i, i så fall. Jeg var ikke i konflikt med venner, jeg var ikke i konflikt på arbeidsplassene og jeg fungerte i skole med et nødskrik (fravær pga depresjon) og ikke i kontakt med helsevesenet så jeg oppfylte i hvert fall ikke kriterier for PF. 

Behandla dårlig i barndommen? Bare ikke svar om du ikke vil!

Anonymkode: 63d50...6c1

Annonse

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Behandla dårlig i barndommen? Bare ikke svar om du ikke vil!

Anonymkode: 63d50...6c1

Ja blant annet. Mobbing og en emosjonelt utilgjengelig far som var veldig autoritær også ble hjemmet ustabilt med mye krangling så ble det skilsmisse hvor min mor ble psykisk syk også fant hun seg en kjæreste som slo henne som jeg måtte vitne mot i retten da jeg var 16, oh da jeg var 16 fikk jeg meg en kjæreste som mishandlet meg psykisk osv. Det bare ballet mer og mer på seg helt inn i voksenlivet. Har også vært utsatt for overgrep. Men for meg er ikke det det verste. Det er vel den konstante utryggheten og angrepet på meg som person som har ødelagt meg mest. Jeg har også blitt utsatt for grov vold, nærmest et drapsforsøk og forfølgelse av en eks som nå er I fengsel, men det er de ni årene med psykisk vold av min første kjæreste som har skadet meg mest ut av de to kjærestene som utsatt meg for vold. For det var over lang tid, det gikk rett i strupen på den jeg var, og jeg var bare 16 og sårbar da det startet. Men overgrepene har gjort at jeg ikke takler seksuelle greier med menn. Det er veldig ødeleggende. Der var jeg 15 første gang.

Endret av Glitter

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...